A propos navn og holdninger

[Anonym bruker]

Ser i en tråd her på DiB at en anonym skriver om navn og muligheter til å få jobb. Er det virkelig så mange rasistiske arbeidsgivere? Som legger bort søknad fra en kvalifisert arbeidssøker på grunn av NAVN? Jeg har selv fått råd fra eksmannen og ekssvigermora å bytte mitt utenlandske navn til en norsk ekvivalent, for å få lettere jobb, venner og så videre. Altså, jeg ble rådet til å skifte identitet og bli norsk for å passe inn i det norske samfunnet. Er det ikke rom for mangfold i dette samfunnet overhode? Må man være norsk, ha norske holdninger og vaner og hete noe norsk for å ikke bli utestengt/forbigått/frosset ut?

Anonymous poster hash: ade1e...1dc

[Anonym bruker]

Å ha norske hokdninger bør være ett minimum ja. Hvordan skal vi ellers få til en god integrering uten at det går på bekostning av det norske samfunn?

 

Anonymous poster hash: ad313...fdc

[Anonym bruker]

Man er ikke nødvendigvis rasist selv om man føler seg mer komfortabel med å kalle inn Ola eller Kari Nordmann til intervju enn Ahmad Bin Abdullah.

 

Underbevisst eller bevisst, vil de fleste (om ikke alle) være mer komfortabel med det kjente. Det er så mye usikkerhet uansett, at da velger man å unngå risiko i den grad man kan. Erfaring hos de fleste tilsier at det generelt sett vil være flere utfordringer med Ahmad (som ikke vil spise ribbe og drikke øl på julebordet) enn Ola, selv om det på individnivå godt kan være motsatt. Kanskje er Ahmad født i Norge, ateist, elsker å stå på ski på fjellet og spise kvikklunsj. Men sannsynligheten er større for at han ikke er det.

 

Belastede navn finnes uavhengig av etnisitet. Jeg ville instinktivt (dessverre!) vært mer skeptisk til å leie ut til en Kim Ronny Johnsen enn til en Andreas Stoltenberg. Men alt det er bare førsteinntrykk basert på navn.

 

Når det gjelder Kim Ronny vs Ahmed tror jeg mange instinktivt tenker at "en Kim Ronny er Iallefall en av oss, som minner om fetteren vår eller barndomskompisen, en vi i det minste kan forstå" men at "Ahmad liker kanskje ikke å se kvinner uten hijab? Kanskje Ahmad mener homofile bør steines?"

 

Og jeg synes dette er kjempedumt, og hovedsakelig basert på media sin sensasjonsdekning. Jeg har vokst opp et sted i Oslo med mange muslimer og har hatt mange muslimske venner opp gjennom. De fleste av dem var og er veldig hyggelige folk, selv om mange ble mer religiøse da vi ble eldre. Jeg kjenner ingen muslimer som støttet terror, IS eller steining av homofile (og jeg kjenner mange muslimer!). Men likevel foretrekker de fleste av dem å være sammen med sine "egne". Familie og andre muslimske venner.

 

Det er vanskelig å ta stilling til om du skal endre navn. Helst bør jo samfunnet endre seg slik at navn ikke har noe å si. Dessverre er vi enda ikke der, og jeg tror det alltid vil være fordommer.

 

Hva med å ha to fornavn, og å bruke det ene i jobbsøknader? Om du heter Maryam kan du for eksempel ta navnet Lise i tillegg. Lise Maryam Abdi. På søknaden skriver du Lise Abdi. Blant venner og familie er du fortsatt Maryam. Folk har så forskjellige etternavn uansett, og jeg tror norskklingende fornavn gjør den store forskjellen.

 

Eller så kan du være veldig flink å få jobben til tross for at du har et utenlandsk navn jeg har to pakistanske venninner med helpakistanske navn som har gjort det veldig bra. Bare A-er på henholdsvis JUS og medisin-studiene og de har nå veldig gode jobber begge to. Ingen av dem bruker hijab, og de snakker flytende norsk. Når de har ringt til jobbene de har søkt på har arbeidsgiverne hørt at de snakker flytende norsk og fått et enda bedre inntrykk. De mener det har hjulpet dem.

 

Lykke til i jobbjakten uansett hva du velger å gjøre med navnet

 

Anonymous poster hash: c971c...eff

[Anonym bruker]

Jeg snakket nettopp med en nederlandsk dame om dette. Hun og mannen har bodd i Norge i over 30 år og har en datter som er født og oppvokst her, som har et ganske internasjonalt fornavn og naturlig nok nederlandsk etternavn med både z,x, og w. Hun ble ferdig utdannet ingeniør for et par år siden og har slitt veldig med å få jobb. Hun har gode karakterer og relevant praksis, men blir ikke engang kalt inn til intervju. Så ble hun tipset om en jobb via bekjente og sendte cv'en sin samt anbefaling fra den bekjente som hadde en høy stilling i bedriften.

 

Et par dager etter ringte de for å kalle inn til intervju og spurte i samme slengen om hun snakket norsk! De hadde altså ikke engang lest cv'en hvor det tydelig kommer frem at hun er norsk og har utdannelse på norsk vgs og høyskole.

 

Hun fikk jobben, men historien viser at det ikke bare er Arhmed og Nadia som sliter med fordommer knyttet til navn og etsenitet.

 

Anonymous poster hash: afc88...eea

[Anonym bruker]

Mange arbeidsgivere går ut fra at du har for dårlig norsk om du har et unorsk etternavn. Og ofte stemmer jo det.

Norske holdninger og vaner - hva det nå måtte være - er selvsagt nødvendig.

Anonymous poster hash: dab16...43c

[Gjest Antarctica]

Friskt svar fra 09.33

 

Nå heter det ikke rasistisk, bare "ikke komfortabel med fremmedspråklige"... Herlig!

 

Til spørsmålet ditt, HI: ja, det er fortsatt en stor ulempe å hete noe eksotisk i det norske arbeidsmarkedet.

[Anonym bruker]

Friskt svar fra 09.33

 

Nå heter det ikke rasistisk, bare "ikke komfortabel med fremmedspråklige"... Herlig!

 

Til spørsmålet ditt, HI: ja, det er fortsatt en stor ulempe å hete noe eksotisk i det norske arbeidsmarkedet.

Diskriminering på arbeidsmarkedet pga etnisitet er velkjent.

 

Forøvrig er det en ganske grunnleggende forskjell på xenofobi og rasisme.

 

Anonymous poster hash: a62ac...456

[Gjest Antarctica]

Diskriminering på arbeidsmarkedet pga etnisitet er velkjent.

 

Forøvrig er det en ganske grunnleggende forskjell på xenofobi og rasisme.

 

Anonymous poster hash: a62ac...456

Kan godt hende der er en forskjell. Det er selve valget av eufemisme som morer meg. Jeg er nemlig ikke arrogant, bare allergisk mot fjolleri...