Anonym bruker Skrevet 11. juli 2016 #1 Skrevet 11. juli 2016 Jeg ser det er flere iløpet av sommeren som er trist og lei av unger,stress og mas.Jeg holder på å tilte snart!Jeg finner ingen glede i å ha barn.Jeg trodde jeg kom til å bli en supermamma, men jeg føler meg som verdens verste mamma som aldri skulle ha fått barn.Jeg har 2 barn og jeg tar meg selv i å angre hver dag.Alt,absolutt alt dreier seg om dem.Far er mye borte i jobb så jeg føler meg som en alenemor.De er 1 og 4 år.Ene er høyt og lavt og andre er ei lita diva som jeg tror har lagt ørene igjen i sandkassa😫Jeg er aldri ute med venninner, holder bare på med barna og husarbeid.Jeg har en helse som er helt pp bunn for tiden som resulterer i smerter og slapphet.Jeg får dårlig samvittighet hele tiden.Jeg kunne ønske de kunne gå en annen mamma, jeg duger ikke til noe...😭 Anonymous poster hash: 547d1...59d
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2016 #2 Skrevet 11. juli 2016 Du må snakke med mannen din og finne en løsning hvor han er mer hjemme og tar sin del av ansvaret. Videre ville jeg søkt hjelp, det kan nesten virke som om du kan ha en depresjon, kanskje det er noe som henger igjen fra siste svangerskap? Bestill en time til legen din. Om du og mannen sliter med barna så kan det kanskje være en idé å ta et slikt kurs for foreldre - ta kontakt med helsestasjonen og be om å få snakke med dem. Du må ta tak i dette asap før du kjører deg selv helt ned i kjelleren! Snakk med mannen din i kveld om han er hjemme, eller så snart han er tilbake igjen fra jobb. Så starter du å ringe i morgen. Bestill en legetime og ring helsestasjonen. Ikke tenk, bare begynn å gjøre. Du er ikke verdens verste mamma, garantert langt derifra. Men akkurat nå er du tydeligvis utslitt, trenger litt hjelp og støtte fra mannen og ev. andre. Ring lege og helsestasjon i morgen - du kommer deg ut av den myra du vasser i nå! Lykke til Anonymous poster hash: 9b0fa...dd7
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2016 #3 Skrevet 11. juli 2016 Så snill du er som svarer🙏🏻Jeg kan ha en depresjon ja.Jeg sliter med så mye og jeg liker ikke å be om hjelp til noe.Skal skjerpe meg og ta en prat med helsesøster.Føler alt bare går imot meg. Anonymous poster hash: 547d1...59d
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2016 #4 Skrevet 11. juli 2016 Så snill du er som svarerJeg kan ha en depresjon ja.Jeg sliter med så mye og jeg liker ikke å be om hjelp til noe.Skal skjerpe meg og ta en prat med helsesøster.Føler alt bare går imot meg. Anonymous poster hash: 547d1...59d Det er styrke i å be om hjelp når man trenger det, så ikke nøl, bare bestem deg for å ringe i morgen! Oppdater gjerne her, av og til er det enklere å gjøre noe om man vet at noen "er" der... selv bare anonyme på et forum. Du kan få det bra igjen, og du kan bli den mammaen du ønsker å være. Du er det egentlig nå også, det er bare ting du trenger litt hjelp med for å få frem den du egentlig er. Det er ikke feil å trenge hjelp i perioder, så ikke vent med å søke hjelp. Lykke til Klem Anonymous poster hash: 9b0fa...dd7
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2016 #5 Skrevet 12. juli 2016 Hvis mannen din kjører sololøp og ikke skjønner at han har fått familie må du ta en alvorsprat med ham. Du må kvinne deg opp og si ifra! Anonymous poster hash: 66870...26c
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2016 #6 Skrevet 12. juli 2016 Jeg har bare én men kjenner litt følelsen. Livet uten henne er utenkelig men jeg er så sliten av å bare være mamma. Mannen jobber mye, noe jeg visste og var selv klar for å dra lasset mye alene. Jeg bare ante ikke at det skulle bli så liten plass til meg selv. Jeg går fortsatt hjemme, hun er 20 måneder. Hun er så fantastisk, kosete og nydelig. Likevel er det så mange stunder der jeg føler meg så utilstrekkelig. Og det er vondt å føle seg mislykket og så kommer jeg inn i en negativ spiral der jeg fokuserer på alt jeg ikke får til. Jeg skammer meg fordi hun var så ønsket, hun er virkelig elsket. Likevel vil jeg bare få være meg selv litt. Blir nok bedre når jeg begynner å jobbe. Jeg elsker å jobbe, stortrives i yrket mitt og jeg er flink i det jeg gjør. Mammarollen er krevende. Nå titter jeg bort på henne mens hun spiser brødskiva si og ser på iPad (jepp, jeg er så ille at jeg kjøper meg 20 minutter kaffepause med iPad HVER morgen) og jeg kjenner på en overveldende følelse av kjærlighet, utmattelse og stolthet over å ha skapt noe så vakkert. Det BLIR bedre tror jeg. Anonymous poster hash: ad978...225
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2016 #7 Skrevet 12. juli 2016 Jeg er alene med fire barn, og kjenner meg igjen i en del. Jeg føler at jeg takler mammarollen bra, og har fine, høflige barn, men føler jeg mister meg selv oppi alt! Det er gull verd at mine foreldre kan ta barna noen helger i året, så jeg får vært bare meg igjen Så lever noen måneder på de helgene heldigvis Også tenker jeg det blir enklere når de minste vokser til Anonymous poster hash: 14f02...925
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2016 #8 Skrevet 12. juli 2016 Alle har følelsen av å "angre" en gang i blant. For det er et blodslit. I hvertfall i den alderen fine unger er i nå. Var alene med jentene til de ble 6 og 7 år og trodde ikke jeg gjorde noe riktig. Jeg ba om hjelp til slutt og det fikk jeg. Du må ta en prat med mannen din, om det står mellom jobb og familie, så velger man familie. Det må han bare forstå. Du gjør nok en helt super jobb selv om du ikke ser det selv. Resultatet av ditt slit ser du når ungene blir større. Ungene her er 8 og 9 nå, å nå begynner jeg å innse at jeg var vist ganske flink på egenhånd. Senk krava på husmor fronten, dusj litt lengre, finn små luker med litt bedre egentid og senk skuldrene. Unger er et slit, det er sånn det er. Du er super. Tenk at du gjør det nesten alene. Flinkis! Anonymous poster hash: 24571...8a1
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2016 #9 Skrevet 12. juli 2016 Gi plass til deg selv!!!!!!! Jeg var deprimert etter fødsel og slet med å glede meg over noen ting. Vondt i kroppen og vondt i hjertet fordi jeg ikke greide å knytte meg til ungen. Fant ut at jeg er en mye bedre mor om jeg har tid til meg selv. Her har far vært fantastisk og tatt noen netter alene ( jeg har vært på hotell f.eks) jeg har reist på helgetur til storby, vært med venninner og har funnet meg en hobby utenfor hjemmet. Dette gjør at jeg får mer overskudd, og orker å være mer tilstede og "på" når jeg er sammen med barnet. Har ( nesten) lagt fra meg den dårlige samvittigheten, og tenker at det er til barnets beste at mora er oppegående i hodet, istedet for utkjørt og lei seg hele tiden. Anonymous poster hash: 3eca3...830
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå