Fødsel!

[lilliebie]

Hvordan startet din fødsel? Hvordan vil du beskrive følelsen? Hva fikk deg til å innse at det var "the real deal"?

Og reagerte du som du trodde, eller var det værre/bedre enn forventet?

Hva overrasket deg mest?

 

Er førstegangs, og er helt blank på hva jeg kan forvente! Er litt nyskjerrig på deres opplevelser!

[Anonym bruker]

Starter med at jeg måtte på do og bæsje:-) brukte opp 3 doruller før mannen sto opp, på ca.2 timer. Kjente riene, men visste ikke om det var rier eller kynnere da jeg ikke har hatt kynnere.sendte mannen på jobb og ringte han etter 1 time, nå måtte han komme hjem. Fra første ri til gutten var ut, gikk det ca.10 timer.

 

Anonymous poster hash: 5fa6e...4b4

[Anonym bruker]

Vannet gikk.

 

Anonymous poster hash: f8bea...2be

[Anonym bruker]

Våknet på morgenen kl 11, dagen før termin med kynnere (trodde jeg), men kynnerene ble sterkere og sterkere og kom oftere.

Jeg stod opp, satte på en film og satt her og rugget og offet meg litt, det var vondt, men ikke kjempevondt

Kl tre var det ca ti min mellom hver rie. Så dro til sykehuset.

Fødselen var over kl 00.03, på termin

Jeg var mest overrasket over kjærligheten jeg fikk til barnet, det var nesten vondt å få henne i armene, jeg følte jeg ikke klarte å puste, jeg tror jeg gikk inn i en slags fødselsdepresjon, sov ikke på tre dager, lå bare å så på henne, den fjerde dagen satt jeg rett opp og ned i sengen og gråt i timesvis. Disse nye følelsene var veldig vanskelige for meg å forholde meg til i begynnelsen, jeg følte de skulle spise meg opp, utslette meg. Jeg ble totalt utmattet. Da vi fikk besøk satt jeg bare der, snakket ikke, smilte ikke (litt av noen bilder av meg de første ukene) jeg var rett og slett helt i tåka.

Dette gikk over etter noen uker, men skulle ønske noen fortalte meg om dette før jeg fikk barn.

Før jeg fikk Nr to, leste jeg en veldig fin bok som heter "du skal bli mamma" den tar bort alt det rosenrøde, den er ærlig og den hjalp

 

 

Anonymous poster hash: 05f8a...12f

[Anonym bruker]

Følte meg sliten, kvalm og uggen på kvelden så jeg la meg tidlig

 

Våknet i ett-tiden på natta av kynnere, men sovnet igjen

 

Våknet enda en gang i fire-tiden på natta, fremdeles kynnere og sto opp for å tisse. Tisset og tørket meg, og tørket meg, og tørket meg, og tørket meg.... Ble liksom aldri tørt mellom bena

 

Gikk og la meg igjen og tenkte, jeg har da aldri opplevd at det pipler mer og mer hverken av tiss eller utflod, tenk om det er fostervann jeg lekker...

Så på vekkerklokken og det viste seg at kynnerne kom helt regelmessig hvert tiende minutt. Lå et par timer og kjente på det, men det var helt stabilt og ble ikke verre så jeg sovnet igjen

 

Våknet klokken halv ni på morgenen og sto opp for å tisse, men da jeg reiste meg fra sengen sa det bare knepp og fostervannet fosset. Ble vått på gulvet hele veien fra sengen til badet

 

Da tok det seg opp, kynnerne ble vondere og tettere, det var nok rier ja.

Ringte sykehuset og de ba meg spise frokost, dusje og ta det med ro, og komme når jeg følte for det

 

Var på sykehuset i tolvtiden med vonde rier hvert femte minutt, ble lagt inn og alle trodde dette skulle bli grei skuring, hadde jo hatt en fin utvikling så langt

 

Vel det tok tid, ungen ble tatt med sugekopp i halv fire tiden neste natt, da hadde jeg hatt rier et døgn, og veldig smertefulle rier tettere enn hvert femte minutt siste 15-16 timene og var temmelig sliten.

 

Totalt sett gikk der greit, selv om jeg var helt utslitt på slutten. Smertene tålte jeg greit, men jeg var ikke forberedt på hvor mye det sprengte i det hodet ble født, det var sinnsykt vondt. Jeg hadde ingen smertelindring og revnet en del, men følelsen da gutten ble lagt på brystet mitt overgår alt annet i livet, det er et stort øyeblikk, og verdt strevet ☺️

 

Anonymous poster hash: 069e5...837

[Anonym bruker]

Hvordan startet din fødsel? Hvordan vil du beskrive følelsen? Hva fikk deg til å innse at det var "the real deal"?

Og reagerte du som du trodde, eller var det værre/bedre enn forventet?

Hva overrasket deg mest?

 

Er førstegangs, og er helt blank på hva jeg kan forvente! Er litt nyskjerrig på deres opplevelser!

Fikk mye blodblandet slim på morgenen (jada, deilig, bare starten på gørra 😆). Fikk sterke kynnere i 22.00 tida samme kveld som ble gradvis vondere. Jeg tenkte det var fødsel på grunn av at det var vondt, men mest fordi jeg var 9 dager over termin. Jeg syns det var spennende, endelig var det i gang! Kynnerne kom uregelmessig hvert 5-20 minutt. Dagen etter, i 21.00 tida ble det så vondt at vi dro til sykehuset. Der hadde jeg 2-3 cm og ble utrolig deppa, for jeg hadde hatt vondt lenge og ikke sovet på 1,5 døgn. Kl 3.30 ble han født med sugekopp på grunn av lav hjerterytme. Sugekoppen ble festet to tre rier etter full åpning, så siste fase gikk for og jeg revnet hele veien. Følte meg tom, utslitt og i sjokk over smertene og hadde ingen kjærlige følelser. Men jeg var redd fordi det ble så mye snakk om lavfosterlyd på slutten og jeg hørte ikke han skrike (de la han på et bord, så jeg så han ikke). Måtte sy lenge etterpå og det var også grusomt vondt. Var helt i sjokk i ukesvis etterpå og sleit mye med underlivet. Fikk en depresjon, hadde ingen følelser for barnet og følte meg lurt av alle som hadde latt som om fødsel var flott, som ikke hadde sagt at smertene var rein tortur, at smertene IKKE var over etter fødselen pga sying, og generell babylykke.

 

Med andre grudde jeg meg sinnsykt. Våknet opp uthvilt og rastløs. Ryddet og vasket (nesting har jeg skjønt), fikk svake rier ca 16.00, dro på sykehuset 19.00 og fødte uten hjelpemidler kl 21.00. Full babylykke og alt føltes magisk, fødsel og alt.

 

Skulle gjerne født igjen, men vi har ikke kapasitet til en ny spedbarnstid.

 

Anonymous poster hash: 4d95e...a7d

[Anonym bruker]

Etter ett do besøk litt før 6 på morgen var det noe som rant av meg. Usikker på hva det var så ringte føden ca 6.30 og prata med de. Fikk beskjed om å komme inn for sjekk. Klokka 7 starta første svake riene så viste jeg noe var på gang. Fikk ordna og levert storebror i bhg. Reiste på sykehuset og riene tok seg opp. Holdt på i 13 timer før jeg fikk 4 cm åpning. Gikk 30 min fra 4 til 6 cm og 20 min fra 6 til 10 cm. Desverre husker jeg ingenting fra 6 cm og til babyen var ute. Siste jeg husker er en grusom smerte og ikke ga seg.

 

Anonymous poster hash: 2780c...483

[Anonym bruker]

Kan ikke svare på det første spørsmålet da jeg har blitt igangsatt alle tre ganger.

Det som overrasket meg mest var intensiteten på smertene.

Det var jeg litt uforberedt på, og jeg ble nok litt redd og spente meg. Endte med tang.

Jeg har mest vondt rett før 10 cm.

De to andre gangene var jeg mer forberedt, visste at det gjør j.... Vondt men at jeg ikke dør av det

Pressingen syntes jeg ikke var så ille(snakker ikke om tangfødselen her)

Deilig å få brukt egne krefter for å gå ut barn(a) .... Fikk tvillinger andre gang.

Og så ble jeg overrasket over den fantastiske følelsen når barnet er ute, alt har gått bra og smertene forsvinner!

Gled deg! Masse lykke til

 

Anonymous poster hash: c0312...332

[Anonym bruker]

En ting jeg glemte å si. Når du må presse, er det som kroppen tar over. Du har ikke noe du skal ha sagt, kroppen presser. Og du må bare hjelpe til.

Fikk veldig respekt for de store naturkreftene som er i spill under en fødsel!

 

https://idajackson.no/2016/06/29/om-a-bli-mor/

 

Les denne...

 

 

Anonymous poster hash: c0312...332