Har jeg tatt galt valg? Langt

[Anonym bruker]

Min mann og jeg har ingen kjærestefølelser for hverandre lengre. Vi har heller ikke hatt sex på flere år. Har vært sånn i flere år nå. Prøvde å ta skilsmisse opp med han for 2 år siden og fikk da beskjed om at han tenkte på sønnen vår så vi fikk holde ut.

For en mnd. siden flyttet jeg ut av soverommet og inn på det gamle rommet til eldste sønnen min. Brukte som grunn at jeg ikke fikk sove pga snorkingen hans samt at mine smerter i kroppen (har kroniske diagnoser) gjør at jeg er mye våken og at han sikkert fikk slappet av mer med sine ryggsmerter når han sov alene.

Jeg elsker å ha eget soverom med en seng bare jeg sover i.

Men mannen holder på å gjøre meg sprø. Han gjør ingen verdens ting. Er på jobb, går 2x20 min. med bikkja og sitter resten av tiden i stolen og ser på tv.

Nå har han 4 uker ferie forran seg og jeg gruver meg som pokker til å ha han hjemme disse ukene.

 

Jeg kan ikke flytte for jeg jobber ikke, pr. i dag arbeidsledig, men skal søke AAP pga. diagnosene. Dermed er ikke økonomien min i stand til å forsørge meg og ett barn.

Jeg nekter også at dette barnet skal bo 50/50. Mannen tar en del enkle utveier for egen del når det gjelder barnet vårt. Dvs. at barnet da ville blitt uten regler og styring, fått alt akkurat som han vil. Pr. i dag er det jeg som setter ned foten når det blir for "gæli". Mannen er ja, og jeg er nei. Barnet sliter også en del på skolen så trenger tett oppfølging her hjemme også.

Samtidig som jeg ønsker å bli for mitt barns skyld og gjøre det beste ut av det, så savner jeg nærhet. Meget mulig jeg er blitt for "romantisert", men jeg savner en arm å sove på, bli strøket på kinnet. Altså nærhet, den type nærhet jeg aldri har fått av mannen min noen sinne. Å innlede et forhold til en eller annen er ikke min greie. Når jeg er ute på by'n så er jeg totalt avvisende ovenfor menn for jeg er livredd for å bli forelsket.

 

Tror at det som hindrer meg fra å bli splitte pine gal er at jeg er alene på dagen. Er litt med veninnen min og er med veninner ut på by'n et par ganger i mnd.

 

I dag har jeg en dag hvor jeg har vondt i hele kroppen. Har oppholdt meg for det meste på "rommet mitt". Orker ikke stua for det sitter mannen og ser på "sin" tv som han sier. Sitter/ligger her og leser og vurderer om jeg snart skal koble til tv'n som eldste sønnen min lot stå igjen når han flytter. Men for at tv'n skal funke som jeg ønsker så må jeg endten kjøpe Apple TV eller en ny dekoder med opptaksmuligheter.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men følte for å skrive dette ned. Er det flere som lever på samme måte som meg?

 

Anonymous poster hash: 521f5...03f

[Gjest Antarctica]

Du har to barn, et lite og et stort. Ta grep, få det store ut. Han kan ikke innbille seg at han er egnet til å ha ungen 50% hvis han sitter og ser tv hele dagen.

Du vil bli mye friskere alene. Jeg lover.

[Anonym bruker]

Jeg ville blitt syk av å leve slik du gjør.

 

Har dere forsøkt parterapi?

 

Det er muligheter for deg å flytte om du vil det. Du sier du går på dagpenger i dag - du vil ikke få noe mer på aap.

Bor du for deg selv så kan du få bostøtte om du kvalifiserer til det, kanskje overgangsstønad, dobbel barnetrygd, bidrag.

Du må kanskje gå ned på levestandard, men vil ikke det være verdt det fremfor slik du lever i dag?

 

Gi mannen en siste sjanse - bli med i parterapi og legg vilje og tid i det å redde forholdet. Hvis ikke flytter du.

 

Sønnen deres bor i et hjem blottet for kjærlighet og omtanke mellom dere voksne - han lærer at det er slik det skal være, pappa skal ikke ha noen plikter i hjemmet, skal ikke bidra i familien. Ikke bli overrasket om en svigerdatter kommer til å gå fra sønnen din fordi han bare gjør det han har lært hjemme...

Anonymous poster hash: e6ddf...8e1

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å leve sånn! Kjenner jeg blir litt irritert faktisk...nesten som om en synest synd i seg selv fordi en lever sånn. Dette har du jo valgt selv. Er du ikke lykkelig, og har ingen tro på at du kommer til å bli det med han, så gjør noe. Flytt ut, og start på nytt. Jeg gjorde det. Selvsagt var det vanskelig og skremmende, vi hadde 3 små barn sammen, men forholdet vårt var bare ikke til å redde. Hadde ikke vært aktuelt å være sammen pga barna. Dette er nå 4 år siden, og det har gått utrolig fint. Jeg har en ny samboer som jeg elsker over alt på jord, og dette forholdet er noe heeelt annet enn det jeg og min tidligere samboer hadde det. Har det mye bedre nå. Min tidligere samboer var som din; jobb og resten av dagen se på serier på tv, eller på dataen, og spille playstation... Gjør noe med livet ditt. Du kan ikke leve på den måten der.

 

Anonymous poster hash: 3402d...1ad

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å leve sånn! Kjenner jeg blir litt irritert faktisk...nesten som om en synest synd i seg selv fordi en lever sånn. Dette har du jo valgt selv. Er du ikke lykkelig, og har ingen tro på at du kommer til å bli det med han, så gjør noe. Flytt ut, og start på nytt. Jeg gjorde det. Selvsagt var det vanskelig og skremmende, vi hadde 3 små barn sammen, men forholdet vårt var bare ikke til å redde. Hadde ikke vært aktuelt å være sammen pga barna. Dette er nå 4 år siden, og det har gått utrolig fint. Jeg har en ny samboer som jeg elsker over alt på jord, og dette forholdet er noe heeelt annet enn det jeg og min tidligere samboer hadde det. Har det mye bedre nå. Min tidligere samboer var som din; jobb og resten av dagen se på serier på tv, eller på dataen, og spille playstation... Gjør noe med livet ditt. Du kan ikke leve på den måten der.

 

Anonymous poster hash: 3402d...1ad

[Anonym bruker]

Omtrent sånn hadde svigerforeldrene mine det før de skilte seg. Det ble utrolig mye hyggeligere å besøke dem da de bodde hvert sitt sted. Det var veltig tydelig, selv for meg som ikke hadde kjent dem lenge og aldri bodd med dem, at de hadde det mye bedre hvert for seg enn de hadde hatt det sammen. Tenk på barna og gjør noe med situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 18826...18c

[Anonym bruker]

Huff, sjønner ikke at det er mulig å leve sånn.

Men, han jobber ihvertfall og går tur med hunden.

 

Enn du da? Er sammen med venninner på dagtid, og ut på byen på helg?

 

Røyker du også kanskje?

 

Høres ikke ut som noen av dere er perfekte da. Du går bare hjemme på dagene, mannen jobber og går / turer med hunden.

Virker nesten som mannen din er mere oppegående enn det du er da...

 

Hva med barnet? Får barnet stimuli?

 

 

Anonymous poster hash: adafc...d7b

[Syngensang]

Huff, sjønner ikke at det er mulig å leve sånn.

Men, han jobber ihvertfall og går tur med hunden.

 

Enn du da? Er sammen med venninner på dagtid, og ut på byen på helg?

 

Røyker du også kanskje?

 

Høres ikke ut som noen av dere er perfekte da. Du går bare hjemme på dagene, mannen jobber og går / turer med hunden.

Virker nesten som mannen din er mere oppegående enn det du er da...

 

Hva med barnet? Får barnet stimuli?

 

 

Anonymous poster hash: adafc...d7b

? HI skriv at ho er arbeidsledig og har kronisk sjukdom. At ho treffer venninner på dagtid når ho ikkje jobbar må jo vere lov. Kva skal ho gjere då, sitte heime å skamme seg? Kvifor trur du ho røyker? Merkeligaste svaret eg har sett på lenge.

 

Hi, om det er berre økonomien som hindrer deg i å gå syns eg du skal sjekke kor mykje hjelp du kan få med nav om du eller sambuar flytter ut. Trur både du sambuaren og barnet får det betre om de flytter frå kvarandre.

[Anonym bruker]

Huff, sjønner ikke at det er mulig å leve sånn.

Men, han jobber ihvertfall og går tur med hunden.

 

Enn du da? Er sammen med venninner på dagtid, og ut på byen på helg?

 

Røyker du også kanskje?

 

Høres ikke ut som noen av dere er perfekte da. Du går bare hjemme på dagene, mannen jobber og går / turer med hunden.

Virker nesten som mannen din er mere oppegående enn det du er da...

 

Hva med barnet? Får barnet stimuli?

 

 

Anonymous poster hash: adafc...d7b

 

En mann som ikke gidder å gjøre sin del av fellesoppgaver i hjemmet og familien er oppegående, som bare ser på tv på fritiden, ikke gidder å bidra til forholdet... jaja, du hørtes jo virkelig ut som en man bør høre på.... eller kanskje ikke!

 

Anonymous poster hash: e6ddf...8e1