Avlyse ferien?

[Anonym bruker]

Femåringen har de siste dagene oppført seg aldeles umulig. Hyler, skriker, plager lillebror, hører ikke etter på noe vi sier... I går rev hun utover absolutt alt på timer sitt. Vi skal ut på to ukers Norges-ferie, men det fristet ikke. Vi har sagt at hun lå bruke denne siste dagen før vi skal reise til å ta seg sammen, ellers drar vi ikke.

 

Hadde du dratt? Tips til oss?

 

Anonymous poster hash: ffc3c...305

[Anonym bruker]

Hvis dere gir en femåring makt til, eller ansvar for, å bestemme om det blir ferie eller ikke vil dere jammen få slite i årene som kommer.

 

Egentlig bør dere jo holde det dere har sagt nå, men jeg syns det blir feil, ikke minst for søsken, å avlyse ferien pga trass.

 

Dere må finne andre måter å reagere på enn å la det gå ut over årets ferietur.

 

Har dere spurt hvorfor hn er så sint? Hva er det som skjer når hn raserer rommet sitt?

 

Og så må hn selvsagt være med å rydde og gjerne miste goder ved dårlig oppførsel, men man straffer IKKE en femåring med å ta bort ferien! Hårreisende at dere engang tenker tanken.

 

Anonymous poster hash: 9a7af...8ff

[soleia]

Hadde definitivt ikkje avlyst ferie pga dårleg oppførsel. Det får vere måte på kor stort ansvar som skal leggast på femårige skuldrar. Ville snakka med ungen på førehand om kva forventningar vi har, jente og, og korleis vi saman kunne gjere det til ein fin tur, og prøvd å gjere Ferien til ei fin oppleving for heile familien. Oppmerksomheit og tid saman kan gjere godt for ein 5 åring, og foreldra med. Ville heller byrja å nøste i kva følelsar som ligg bak den dårlege oppførselen enn å finne på straffereaksjonar. Vert igrunn temmeleg sjokkert over at de i det heile truar med, og seriøst vurderer, å droppe to vekers ferietur som straff for dårleg oppførsel. Meir kjærleik og mindre straff trur eg kan vere rett medisin.

Endret 10. juli 2016 av soleia

[Anonym bruker]

Hadde heller ikke avlyst pga. 5 åringen.

 

Kanskje dere har godt av å skifte miljø litt, komme dere på tur.

 

Det hadde nok ikke gjort godt for et barn å vite at det hadde ødelagt ferien. Det får heller få konsekvenser på turen om oppførselen fortsetter. Men å komme med mange trusler er gjerne ikke lurt. Selv om man føler man står helt fast innimellom. Har hvertfall ikke tomme trusler.

 

Anonymous poster hash: 0796f...f33

[Anonym bruker]

Brudd på rutiner er et mareritt for mange barn når de er hjemme. Men blir bedre når ting skjer. Reis på ferie.

 

Anonymous poster hash: 752d0...ee9

[Anonym bruker]

Her i huset tar vi ikke med unger som ikke kan høre etter på ferie. Vi reiser mye, vi reiser langt og vi er helt avhengige av unger som forstår viktigheten av å "gå

i takt" når vi er steder de kan forsvinne for oss og bli vanskelige å finne igjen. Dette har aldri vært noe problem! Det betyr ikke at jeg har fiseblide unger hele ferien, men ber jeg de stoppe med en oppførsel, gå sammen med meg etc gjør de det. Det betyr også at vi kan reise alene som voksen med tre barn. Oppførsel/trass som kan sette barnet i fare hadde helt klart medført ingen ferie her, men det hadde ikke gått utover søsken. Vårt yngste er 6 år, alle har levd med denne beskjeden hele livet og det er mye mulig de tar skade av et slikt ansvar, men de ser da tilsynelatende glade og lykkelige ut de eldste også. Ikke noe er bedre enn å ha en ungeflokk som er sitt ansvar bevisst og vet at foreldre ikke kan oppfylle deres ønske om en dag i svømmehallen etc om alle skal gjøre som de vil. Men det er viktig med en skikkelig prat og forklare inngående hvorfor

 

Anonymous poster hash: 4a42c...fef

[Anonym bruker]

Når man truer barna med å ta bort store ting, som bursdag, 17.mai, ferie, julefeiring etc., har man feilet og man har få eller ingen verktøy for å regulere barna sine.

 

Anonymous poster hash: 2e5d0...8f7

[Anonym bruker]

Tar ikke bort store ting som ferie, bursdager etc.

Men kan fint avlyse badeland eller fornøyelsespark.

Er det noe femåringen gleder seg veldig til på turen så kan det eventuelt falle bort?

Men det skal være en ganske horribel oppførsel altså.

Å være umulig og ikke høre er ikke noe jeg reagerer på med mindre det er evig gjentagelse av samme ting.

Å plage søsken, ødelegge ting og være frekk er noe som kan føre til avlyste morsomheter.

Det var en gang det var noe helvetes krangling i bil en periode. Ingenting virket.

Jeg sa vi skulle til tusenfryd på èn betingelse og det var at de ikke kranglet i bilen på vei dit.

Etter ti minutter var det igang selvsagt. Jeg snudde og dro hjem. De hylte og grein men ble ikke tusenfryd. De lærte av den episoden. Nå kan jeg si, husker dere tusenfryd og det blir stille.

Jeg hadde selvsagt ingen planer om tusenfryd den gangen for jeg visste de ikke ville klare det.

 

Anonymous poster hash: e09e4...937

[Gjest Skrekkøgla]

Avlyser du ferien har du tapt. Svømmehall osv er en ting, men å gi en femåring skylda for avlyst ferietur er horribelt.

[Mamma_til_2]

Du må finne en annen type konsekvens du kan ikke gi en 5 åring skylden for at dere ikke drar på ferie.

[Løvetanner]

Jeg skjønner frustrasjonen, - når alle gode råd er prøvd uten hell, og man føler man ikke har noen virkemidler som virker. Da er det menneskelig å si eller gjøre noe som ikke er så lurt. Så jeg ville nok sagt det som det er til barnet, at det blir ferietur, og at jeg sa at det ikke ble fordi jeg ble så frustrert/sint/lei meg over slik oppførsel, og så snakke om forventninger til ferien.

[februarprins2013]

kan ikke gi en liten jente på 5 år, den følelsen 

[Anonym bruker]

Vår 5 åring er akkurat slik om dagen! Utrolig hissig, og store utbrudd. Ferien blir som planlagt, men hun mister goder som is til dessert osv om hun ikke tar seg sammen. Litt usikker på hvorfor hun plutselig har blitt sånn, men er helt tydelig trass og testing av grenser.

 

Anonymous poster hash: 478ee...37f

[Anonym bruker]

Her i huset tar vi ikke med unger som ikke kan høre etter på ferie. Vi reiser mye, vi reiser langt og vi er helt avhengige av unger som forstår viktigheten av å "gå

i takt" når vi er steder de kan forsvinne for oss og bli vanskelige å finne igjen. Dette har aldri vært noe problem! Det betyr ikke at jeg har fiseblide unger hele ferien, men ber jeg de stoppe med en oppførsel, gå sammen med meg etc gjør de det. Det betyr også at vi kan reise alene som voksen med tre barn. Oppførsel/trass som kan sette barnet i fare hadde helt klart medført ingen ferie her, men det hadde ikke gått utover søsken. Vårt yngste er 6 år, alle har levd med denne beskjeden hele livet og det er mye mulig de tar skade av et slikt ansvar, men de ser da tilsynelatende glade og lykkelige ut de eldste også. Ikke noe er bedre enn å ha en ungeflokk som er sitt ansvar bevisst og vet at foreldre ikke kan oppfylle deres ønske om en dag i svømmehallen etc om alle skal gjøre som de vil. Men det er viktig med en skikkelig prat og forklare inngående hvorfor

 

Anonymous poster hash: 4a42c...fef

Hva hadde du gjort om minstemann IKKE hørte etter, trasser og var sur en lengre periode? Det er spørsmålet. Hadde du da avlyst en planlagt tur for familien? Måtte minstemann blitt hjemme mens resten av familien reiste på tur?

 

Anonymous poster hash: 2e14c...82b

[Gjest Gul stjerne]

Jeg tror oppførselen kommer av at hun gleder så til ferie at alt bare går i ball for henne. Hun gleder seg så hun holder på å sprekke, og den eneste måten hun klarer å få ut disse følelsene på er sånn hun gjør det nå.

 

Ta en snakk med henne om at du skjønner at hun gleder seg og at du skjønner at det er vanskelig å vente, men at det blir litt vanskelig for dere foreldre at hun slår seg vrang hele tiden. Si at du forstår at det er vanskelig å glede seg så fryktelig, men at du vil glede deg veldig hvis hun ikke blir så sint.

[MammantilNurket]

Må dere ta henne med, da? Kan dere plassere henne hos slektninger?

[*Miss Marple*]

Må dere ta henne med, da? Kan dere plassere henne hos slektninger?

Man reiser ikke på ferie fra en femåring fordi hun trasser! Virkelig ikke.

 

Jeg tror de som sier at hun nok er oppgiret pga ferien har rett. Snakk med henne om forventningene til ferien, både deres og hennes. Lag avtaler og snakk om hva som kan gjøres for å forhindre trassanfall. En femåring kan være ganske samarbeidsvillig om man treffer rett.

[Iiiiik]

Å droppe ferien vil i hvert fall bekrefte både henne og dere i at dere som voksne ikke klarer å håndtere trassen hennes. Dere må komme dere i førersetet igjen og få befestet at når dere bestemmer noe, så bestemmer dere. Snakk med henne i fredstid og si at dere har bestemt dere for at nå er det nok, at hun ikke skal få ødelegge det som ellers ville vært hyggelige stunder og at dere vet at hun kan bedre. 

 

Hvis hun raser og trasser på ferie, tar en av dere henne med dere og drar tilbake til hytta, leiligheten, hotellrommet eller hvor dere skal bo. Dette må hun ha fått beskjed om på forhånd. Pass på at dere ikke er så langt unna bostedet de første dagene slik at det faktisk er mulig.