Dere som har gått i parterapi, hvordan er forholdet nå?

[Anonym bruker]

Jeg har nylig bedt om time for parterapi hos bufetat. Vi må gjøre noe med forholdet. Vi har det greit, men jeg sliter med følelsene, jeg er nok litt avslått. Et grunnleggende problem i forholdet vårt er at jeg ikke føler meg begjært. Mannen har nesten helt fra begynnelsen av vist lite begeistring for meg. Men han elsker meg, vil være sammen med meg, er trygg og god. Han har vært for god til å gi slipp på, men samtidig vist såpass lite begeistring, initiativ og positivitet at jeg jevnlig har tvilt på forholdet. Sexlivet vårt er også en grunnleggende faktor. Jeg var opprinnelig en svært sexglad person, mens han var godt fornøyd med sex en gang i uken, max to ganger. Og han har vist liten vilje til å lese seg opp på og/eller jobbe med både sex og forhold. Nå sliter jeg med sexlysten.

 

Tenker litt, skal jeg aldri føle meg mer begjært og oppleve et tilfredsstillende sexliv? Innen barna er store, er jeg 50 år... Men kanskje kan det repareres, vi må i hvert fall gi det et forsøk.

 

Kunne skrevet om flere ting, men dette er noe av det vårt forhold sliter med. Noen som kjenner seg igjen?

Vi har vært sammen i 12 år.

Anonymous poster hash: 0b626...5ad

[Anonym bruker]

Vi har to barn. Yngste er tre år.

 

HI

Anonymous poster hash: 0b626...5ad

[Anonym bruker]

vi hadde ett barn, og hadde slitt i to år før vi bestemte oss for parterapi.  Her var også mangel på initiativ fra mannens side et stort problem, blant annet. Jeg var skikkelig gira og innstilt på å få til dette forholdet, men noe skjedde etter bare to timer hos terapeuten; Jeg satt der og hørte meg selv fortelle om forholdet, hvordan jeg hadde det, og hørte på hva mannen min også sa. Og der og da, på den andre timen bare, bestemte jeg meg for å ende alt. Noen ganger må man bare rett og slett la seg selv gå for å få det bedre, enn å slite seg mentalt ut for å få det "greit nok".

 

Det beste valget jeg har gjort.

Anonymous poster hash: 82d1a...781

[Anonym bruker]

Takk for svar. Hvor lenge hadde dere vært sammen. Hvordan reagerte mannen på at du bestemte deg for å avslutte forholdet?

Anonymous poster hash: 0b626...5ad

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Hvor lenge hadde dere vært sammen. Hvordan reagerte mannen på at du bestemte deg for å avslutte forholdet?

 

Anonymous poster hash: 0b626...5ad

 

 

Vi hadde vært sammen i 6 år, kjent hverandre i 9.. 

Mannen visste jo selvsagt selv at det ikke gikk på skinner mellom oss, men ville veldig at vi fortsatt skulle holde sammen. Jeg for min del var allerede ganske lei av å prøve "alle triksene i boka" i tillegg til parterapi, for å få det til å funke, og var sliten psykisk. Jeg fikk en litt ut-av-meg-sjæl-opplevelse, og det ble en skikkelig tankevekker å sitte hos terapeuten og sette ord på alt. Det var som om jeg hørte meg selv utenfra, og der og da skjønte jeg at det rett og slett ikke var verdt det. Selv hvor god mannen var, snill og slikt, og selv om vi hadde barn sammen og hadde vært bestevenner i 9 år, så var det over...

 

Jeg tror vi var alt for sen med å ta problemene seriøst. Tilslutt tente jeg ikke på han lenger, og jeg er ganske sikker på at han følte det samme om meg. Og DA orker ikke jeg kjempe med nebb og klør.. Livet er rett og slett for kort til å ha det helt greit med noen når du kan ha det fantastisk med noen andre, og det finnes faktisk ikke bare EN soulmate der ute...

 

Anonymous poster hash: 82d1a...781

[Anonym bruker]

Har du funnet en annen nå da? Har du fått flere barn? Hvor gammel var du og hvor gammel var mannen da dere gikk fra hverandre? Hvordan fungerer samarbeidet om barnet?

 

HI

Anonymous poster hash: 0b626...5ad

[februarprins2013]

Det er over