Barnet vil ikke til far...

[Anonym bruker]

Ligger her og tenker og vet ikke hva jeg skal gjøre 😕I morgen skal barna til far, og det ene barnet nekter! H*n er 10 år. Det andre barnet er eldre og vil heller ikke, men "går med på det"..De er hos far annenhver helg, og hver gang må det overtalelse til fra min side. Far er ustabil i humøret, kjefter/skriker mye og barna er usikre på han selv om de også er glade i han. Det er også mye tv/i-pad når de er der, siden han ikke er engasjert utover at de "skal" være der.. Generelt dårlig stemning iflg eldste.. Har vært på fam.kont ift dette, og også tatt det opp med far et par ganger. Det blir bedre en liten periode, men så er det tilbake igjen. Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre! Av ulike årsaker er sommersamværet i enkeltuker, og nå skal de altså egentlig dit for ei uke i morgen. Jeg kan jo ikke tvinge barnet heller?? Det føles i så fall som et overgrep, og et brudd på tilliten barnet har til meg. Far og jeg prater greit ellers, og jeg har aldri noensinne sagt noe negativt om han til barna. Han er en ok mann, men som sagt veldig hissig (verbalt) og har null peiling på hvordan barn er skrudd sammen 😕 Må jo selvfølgelig snakke med fam.kont igjen, men hva gjør jeg i morgen????

 

Anonymous poster hash: 2bec8...1b8

[Gjest Antarctica]

Ringer ham tidlig i morgen og sier det du sa her. At barnet ikke vil til ham fordi det er utrygt å omgås folk som eksploderer uten forutsigbar grunn, og at du ikke ser hvordan du skal overtale h*n. At det ikke kan bli fravær under tvang, men at han er velkommen inn for en liten prat med deg og barnet sammen, og for et forsøk på å gjøre det beste for alle parter. Han må være forberedt på å gjøre noen innrømmelser, det kan han godt få vite før han dukker opp.

[Anonym bruker]

snakker du ned om far i tillegg, blir det ikke bedre

Anonymous poster hash: 39cbe...2ee

[Anonym bruker]

Takk for et godt og et usaklig svar (fint om dere leser hovedinnlegget før dere svarer).

Som jeg skrev i innlegget mitt har jeg aldri snakket ille om far til barna. Vi er heller ikke uvenner, selv om vi har vært innom fam.kontoret flere ganger enn det som er obligatorisk ift samlivsbrudd. Jeg ønsker at barna skal like å være hos far, og at de skal ha et nært og godt forhold til han. Slik har det dessverre ikke blitt. Det er aldeles ikke moro å sende fra seg ulykkelige og usikre barn, og jeg ønsker jo bare at de skal ha det bra begge steder! I dag løste det seg ved at ene barnet reiste til far, mens det andre ble igjen her. Far var tydelig irritert over "tullet", og barnet er må både lettet og full av dårlig samvittighet. Muligens blir barnet hos far halve uka i stedet for hele. Fam.kont har egentlig bare sagt at det er de voksne som bestemmer, men at barna skal bli hørt. Lett i teorien, men veldig vanskelig i praksis for oss.... Tar gjerne imot flere synspunkter selv om dagens dilemma er "løst"! Det er nok ikke siste gang. HI

 

Anonymous poster hash: 2bec8...1b8

[Gjest Antarctica]

Takk for et godt og et usaklig svar (fint om dere leser hovedinnlegget før dere svarer).

Som jeg skrev i innlegget mitt har jeg aldri snakket ille om far til barna. Vi er heller ikke uvenner, selv om vi har vært innom fam.kontoret flere ganger enn det som er obligatorisk ift samlivsbrudd. Jeg ønsker at barna skal like å være hos far, og at de skal ha et nært og godt forhold til han. Slik har det dessverre ikke blitt. Det er aldeles ikke moro å sende fra seg ulykkelige og usikre barn, og jeg ønsker jo bare at de skal ha det bra begge steder! I dag løste det seg ved at ene barnet reiste til far, mens det andre ble igjen her. Far var tydelig irritert over "tullet", og barnet er må både lettet og full av dårlig samvittighet. Muligens blir barnet hos far halve uka i stedet for hele. Fam.kont har egentlig bare sagt at det er de voksne som bestemmer, men at barna skal bli hørt. Lett i teorien, men veldig vanskelig i praksis for oss.... Tar gjerne imot flere synspunkter selv om dagens dilemma er "løst"! Det er nok ikke siste gang. HI

 

Anonymous poster hash: 2bec8...1b8

Når FVK sier at barna skal bli hørt, så er det også en oppfordring til far om å begynne å høre etter og fange opp barnas signaler. Det er ikke bare du som skal la barna høres, han må også finne seg i å lukke opp øra!

 

Han kaller det "tull", da sier han jo bare at han ikke har fått med seg hva det er barnet vantrives med. Ergo; han har ikke hørt etter.