Ufordragelig unge

[Anonym bruker]

Min 4 åring er blitt skikkelig ufordragelig. Sier bla bla bla når jeg prøver å si henne noe. Kaster ting på meg, slår, sparker og klyper. Lyer sjelden. Sitter ikke fint med spisebordet. Jeg kjefter og kjefter. Hele dagene går i kjeft og at hun slår seg totalt vrang. Ikke lenge siden hun ikke var sånn. Fatter ikke hva jeg gjør galt. Kalte henne drittunge i dag. Føler meg ubrukelig.

 

Anonymous poster hash: a1593...928

[Anonym bruker]

Min er akkurat sånn. Har bare lyst til å gi henne bort egentlig...

 

Anonymous poster hash: d3bab...e36

[Anonym bruker]

Sånn er min 4 åring også blitt å jeg som skal ha han hjemme i 4 uker nå

Men min gutt er enda for han noen ganger svart "jada hold kjeft mamma" da blir jeg rasende sint!

 

Anonymous poster hash: 7e819...b66

[Anonym bruker]

Men hva gjør man når ingen kjeft hjelper? Når ingen samtaler om rett og falt når gjennom? Når man ikke får respekt? Jeg er helt rådvill. Synes det er flaut å ha henne med steder der folk kan se hvordan hun er.

 

Anonymous poster hash: a1593...928

[Anonym bruker]

Timeout skal visst ta god effekt..

 

Anonymous poster hash: 7e819...b66

[Anonym bruker]

Dere har nok kommet inn i en dårlig sirkel. Det første du bør gjøre er å forsøke, så godt du klarer, å tenke på at denne trassen faktisk er noe positivt. Ja, jeg vet, det føler IKKE slik, men det ER faktisk positivt at han løsriver seg fra deg og er trygg nok på at du elsker henne til at hun faktisk tør å teste grensene dine helt. Det er, bakvendt nok, en tillitserklæring. Ofte blir trass litt enklere å holde ut når man klarer å ha det i bakhodet at det egentlig er noe bra.

 

Når det er sagt, så er jeg ingen supermamma selv og har vært gjennom ufordragelig-4-åring-fasen intet mindre enn fire ganger nå. Barn er ulike, såd et som fungerer for ett barn, fungerer ikke alltid for et annet, men noen triks har jeg lært meg som kan være lurt.

 

1. Bekreft for barnet, ofte, at du er glad i henne uansett.

2. Si til barnet at du liker å finne på ting sammen med henne når hun oppfører seg fint/normalt.

3. Gi henne (overdrevent) mye god oppmerksomhet når hun gjør noe hyggelig, for eksempel gir deg en klem. Vis at du setter pris på alle de positive gestene hennes.

4. Forsøk å ikke kjefte. Det er omtrent umulig, men prøv. DU er voksne, DU må bryte den onde sirkelen dere er inne i. Du skal fortsatt gi beskjed, men prøv bestemt stemme og ikke kjefting.

5. Vær nøye med å skille mellom henne og det hun gjør. Si at du er glad i henne, men ikke i handlingen hun utfører.

6. Gå bort når hun er "slem" mot deg. Si tydelig i fra at du ikke ønsker å være med henne så lenge hun oppfører seg slik og gi henne deretter så lite oppmerksomhet som overhode mulig. Med en gang, og pass på at du får det med deg, hun begynner å oppføre seg pent/normalt igjen, så smiler du til henne og innbyr til noe koselig, for eksempel spille et spill. Legg ekstra vekt på å presisere hvor hyggelig det er å være med henne når dere kan snakke fint sammen.

7. Forsøk å unngå trassanfall ved å forberede henne mest mulig. For eksempel vil er barn som leker ofte slå seg helt vrang over å måtte gå fordi de har glemt at de skulle noe, eller ikke visste om det en gang. Gi mange små påminnelser til henne underveis "nå skal vi snart gå vennen min", "tenker du at du vil ha på seg den rosa eller blå jakken når vi snart skal gå ut?" osv. Jo mer hun har kontroll over hva som skal skje og nå, jo mindre raserianfall og utagerende reaksjoner.

 

Og til slutt, jeg vet selv at listen min ikke alltid lar seg følge, man orker ikke alltid, men det er i hvert fall punkter jeg har funnet ut at stort sett fungerer dersom man klarer å følge dem opp noenlunde over en tid.

Anonymous poster hash: dd4ae...9c3

[februarprins2013]

timeout er en uting, ta heller en time inn

[Anonym bruker]

timeout er en uting, ta heller en time inn

 

 

Kan ikke du skrive med stor bokstav og punktum? Seriøst? 

 

Anonymous poster hash: be7c3...a43

[Gjest Antarctica]

Men hva gjør man når ingen kjeft hjelper? Når ingen samtaler om rett og falt når gjennom? Når man ikke får respekt? Jeg er helt rådvill. Synes det er flaut å ha henne med steder der folk kan se hvordan hun er.

 

Anonymous poster hash: a1593...928

Snakking er bortkasta. Hun har jo selv sagt det, ved å svare "bla bla" når du snakker. Du får begynne å bestemme, ikke veilede. Veiledning er for tolvåringer.

[Anonym bruker]

 

Dere har nok kommet inn i en dårlig sirkel. Det første du bør gjøre er å forsøke, så godt du klarer, å tenke på at denne trassen faktisk er noe positivt. Ja, jeg vet, det føler IKKE slik, men det ER faktisk positivt at han løsriver seg fra deg og er trygg nok på at du elsker henne til at hun faktisk tør å teste grensene dine helt. Det er, bakvendt nok, en tillitserklæring. Ofte blir trass litt enklere å holde ut når man klarer å ha det i bakhodet at det egentlig er noe bra.

 

Når det er sagt, så er jeg ingen supermamma selv og har vært gjennom ufordragelig-4-åring-fasen intet mindre enn fire ganger nå. Barn er ulike, såd et som fungerer for ett barn, fungerer ikke alltid for et annet, men noen triks har jeg lært meg som kan være lurt.

 

1. Bekreft for barnet, ofte, at du er glad i henne uansett.

2. Si til barnet at du liker å finne på ting sammen med henne når hun oppfører seg fint/normalt.

3. Gi henne (overdrevent) mye god oppmerksomhet når hun gjør noe hyggelig, for eksempel gir deg en klem. Vis at du setter pris på alle de positive gestene hennes.

4. Forsøk å ikke kjefte. Det er omtrent umulig, men prøv. DU er voksne, DU må bryte den onde sirkelen dere er inne i. Du skal fortsatt gi beskjed, men prøv bestemt stemme og ikke kjefting.

5. Vær nøye med å skille mellom henne og det hun gjør. Si at du er glad i henne, men ikke i handlingen hun utfører.

6. Gå bort når hun er "slem" mot deg. Si tydelig i fra at du ikke ønsker å være med henne så lenge hun oppfører seg slik og gi henne deretter så lite oppmerksomhet som overhode mulig. Med en gang, og pass på at du får det med deg, hun begynner å oppføre seg pent/normalt igjen, så smiler du til henne og innbyr til noe koselig, for eksempel spille et spill. Legg ekstra vekt på å presisere hvor hyggelig det er å være med henne når dere kan snakke fint sammen.

7. Forsøk å unngå trassanfall ved å forberede henne mest mulig. For eksempel vil er barn som leker ofte slå seg helt vrang over å måtte gå fordi de har glemt at de skulle noe, eller ikke visste om det en gang. Gi mange små påminnelser til henne underveis "nå skal vi snart gå vennen min", "tenker du at du vil ha på seg den rosa eller blå jakken når vi snart skal gå ut?" osv. Jo mer hun har kontroll over hva som skal skje og nå, jo mindre raserianfall og utagerende reaksjoner.

 

Og til slutt, jeg vet selv at listen min ikke alltid lar seg følge, man orker ikke alltid, men det er i hvert fall punkter jeg har funnet ut at stort sett fungerer dersom man klarer å følge dem opp noenlunde over en tid.

 

Anonymous poster hash: dd4ae...9c3

Tusen takk! Gode råd💕💕

 

Anonymous poster hash: a1593...928