klarer ikke å glede meg over livet

[Anonym bruker]

Føler egentlig alt går mot meg bortsett fra jobb. 

 

Jeg er alene med en snart 5 åring og vært det siden fødsel. Var ett veldig stygt brudd med mye trusler og alt og gikk veldig inn på meg. 

 

Har alltid slitt med selvtilliten min da jeg hadde en stemor fra helvete som gjorde alt hun kunne for å trykke meg ned og gjøre meg verdiløs. Til tross for dette har jeg fått en veldig god utdannelse og aldri vært borti noe tull. 

 

Når jeg tenker tilbake på ting så var jeg lykkelig da jeg studerte og ikke bodde i Norge, utenom det har jeg ikke vært lykkelig, men føler bare at den ene utfordringen etter den andre kommer etter meg. 

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal snu på det for per nå så klarer jeg og se på alt jeg ikke får til. Vet at jeg er veldig sikker og flink i jobben min og hvis jeg kunne så hadde jeg jobbet hele tiden. Elsker det. Spesielt siden jeg sitter alene hver eneste kveld. 

 

Så har 5 åringen litt problemer og må ha PPT, det er ikke store problemer, men det er da enda en ting. 

 

Alle rundt meg har det så utrolig bra og happy med familie. Veldig få bekymringer (ja jeg vet at alle har sine ting altså). Merker jeg er litt misunnelig på søstra mi som har det som plommen i egget med alt. Ingen bekymringer mtp på økonomi, barn, familie...

 

føler det er ett under at jeg klarer meg egentlig. Vet at dette er ett sutreinnlegg og jeg kanskje ikke høres ut som en fantastisk person. Men er litt lei meg og kjenner jeg gruer meg til ferien og være alene hele tiden. Hvertfall i min vennegjeng for der er alle overlykkelige hele tiden (veldig unormalt). Bare flyter på en medgangsbølge egentlig siden vi gikk på barneskolen. Føler bare at snart er det min tur og jeg vet at jeg er den eneste som kan gjøre noe med det men er lei meg og veldig følelsesladet idag. 

 

Har lyst til å være glad og kunne glede meg over hverdagen, 5 åringen etc. 

Anonymous poster hash: 835f2...b80