Hjelp!

[Anonym bruker]

For en halv uke siden skjedde en nesten-ulykke med min 6 mnd gamle baby. Det kunne gått skikkelig galt - men det gikk bra. Jeg har gått gjennom hele følelsesregisteret fra redd til sint på meg selv, og har tenkt at jeg må prøve å komme meg videre, ikke minst for baby og melkeproduksjonens skyld. Jeg sover dårlig, må ha lyset på, og våkner gjennom hele natten. Nå det siste døgnet har jeg befunnet meg i en merkelig tilstand, hvor jeg liksom innbiller meg at det egentlig gikk galt, og at det bare er et tidsspørsmål før jeg våkner og innser det. Jeg ser også for meg at helt andre, grusomme ting skjer, og at baby dør. Er jeg på vei inn i en psykose?

 

Anonymous poster hash: 1d492...4fb

[Fullrulle86]

Snakk med noen om det, helsestasjon eller lignende. Det hjelper ofte å bare dele det med andre! Hva skjedde?

[Anonym bruker]

Det er ikke vanlig å få en så sterk reaksjon, så du bør ringe fastlegen din på mandag, ev. ringe legevakten hvis det blir verre!

 

Hva skjedde, egentlig?

 

Anonymous poster hash: 15647...bf8

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke skrive hva som skjedde. Men det kan sammenliknes med feks at barnet nesten falt ut av et vindu i 3 etg.

 

Anonymous poster hash: 1d492...4fb

[Anonym bruker]

Når min eldste var 2 mnd falt jeg når jeg trilla tur med vogna på en stengte grusvei i skogen. Jeg falt i en bratt bakke så kunne ikke slippe vogna, så når jeg falt dro jeg håndtaket ned og baby som lå i bagen ble kastet ut og landet ved siden av vogna. Heldigvis vrei vogna seg sånn at landa på gress, men kun 10 centimeter fra å treffe steinene. Heldigvis gråt han med en gang, så vi satt der i skogen og gråt begge to en stund. Fikk tatt meg sammen og trilla oss hjem, hver gang han sovna, var jeg sikker på at nå ble hanoe borte, men han sov bare...

 

Det som hjalp meg var å snakke med lege som kunne berolige meg om at det gikk bra og fortelle at slike ting skjer. Babyer tåler mer enn vi tror, og slike ting skjer oftere enn man tror, men ingen snakker om det. Det hjalp meg å akseptere det som skjedde og hva jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: 07202...398

[Anonym bruker]

Når min eldste var 2 mnd falt jeg når jeg trilla tur med vogna på en stengte grusvei i skogen. Jeg falt i en bratt bakke så kunne ikke slippe vogna, så når jeg falt dro jeg håndtaket ned og baby som lå i bagen ble kastet ut og landet ved siden av vogna. Heldigvis vrei vogna seg sånn at landa på gress, men kun 10 centimeter fra å treffe steinene. Heldigvis gråt han med en gang, så vi satt der i skogen og gråt begge to en stund. Fikk tatt meg sammen og trilla oss hjem, hver gang han sovna, var jeg sikker på at nå ble hanoe borte, men han sov bare...

 

Det som hjalp meg var å snakke med lege som kunne berolige meg om at det gikk bra og fortelle at slike ting skjer. Babyer tåler mer enn vi tror, og slike ting skjer oftere enn man tror, men ingen snakker om det. Det hjalp meg å akseptere det som skjedde og hva jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: 07202...398

Tusen takk.

HI

 

Anonymous poster hash: 1d492...4fb

[Anonym bruker]

For en halv uke siden skjedde en nesten-ulykke med min 6 mnd gamle baby. Det kunne gått skikkelig galt - men det gikk bra. Jeg har gått gjennom hele følelsesregisteret fra redd til sint på meg selv, og har tenkt at jeg må prøve å komme meg videre, ikke minst for baby og melkeproduksjonens skyld. Jeg sover dårlig, må ha lyset på, og våkner gjennom hele natten. Nå det siste døgnet har jeg befunnet meg i en merkelig tilstand, hvor jeg liksom innbiller meg at det egentlig gikk galt, og at det bare er et tidsspørsmål før jeg våkner og innser det. Jeg ser også for meg at helt andre, grusomme ting skjer, og at baby dør. Er jeg på vei inn i en psykose?

 

Anonymous poster hash: 1d492...4fb

Folk har mye rare tanker. Du har opplevd noe ekstemt i en sårbar fase i livet, så reaksjonene dine virker ikke så unormale syns jeg. Les litt om PTSD, kan det passe? Snakk også med fastlegen. Det hjelper å snakke med noen.

 

 

Anonymous poster hash: c43f1...030

[Anonym bruker]

Folk har mye rare tanker. Du har opplevd noe ekstemt i en sårbar fase i livet, så reaksjonene dine virker ikke så unormale syns jeg. Les litt om PTSD, kan det passe? Snakk også med fastlegen. Det hjelper å snakke med noen.

 

 

Anonymous poster hash: c43f1...030

Ja kanskje jeg må gjøre det. Jeg tar meg selv i å sjekke VG og Dagbladet for å se om det står noe der om en baby som har dødd i en ulykke. Det er grusomt. Kroppen er liksom helt i spenn. Men synes det er så flaut å ta kontakt med legen.

 

Anonymous poster hash: 1d492...4fb

[Anonym bruker]

Ja kanskje jeg må gjøre det. Jeg tar meg selv i å sjekke VG og Dagbladet for å se om det står noe der om en baby som har dødd i en ulykke. Det er grusomt. Kroppen er liksom helt i spenn. Men synes det er så flaut å ta kontakt med legen.

 

Anonymous poster hash: 1d492...4fb

Leger er borti de merkeligste ting. Sover du lite kan du også få mye rare tanker og vansker med å skille drøm og virkelighet.

 

Etter sterk fødselsangst etter første fødsel var jeg sikker på jeg var gravid og kjente spark - selv om jeg ikke hadde hatt sex etter fødsel. Fantaserte om at det kunne ha skjedd noe slik at det ble igjen et foster inni magen. Jeg var ikke psykotisk, selv om jeg er disponert (moren min har en psykoselidelse), bare veldig nedkjørt og redd.

 

 

Anonymous poster hash: c43f1...030

[Gjest Antarctica]

Du har fått en reaksjon, noe som er helt naturlig. Ikke noe unormalt i det!

 

Men nå som den har bitt seg fast, og ødelegger livskvaliteten for deg, er det gått for langt. Du burde søke hjelp så ikke dette blir et tilbakevendende problem.

 

Lykke til, håper det går over!