Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #1 Skrevet 8. juli 2016 Brødre på 1,5 og 3 år. De er på hverandre 24/7. Den minste er for liten til at jeg kan begynne med time out eller klistremerker eller forklaringer eller noe annet vettugt. Jeg må (nesten) hele tiden fysisk skille dem, noe som betyr at jeg ikke får spist eller gått på do uten å lukke dem inne på hvert sitt rom, og man kan jo ikke drive med sånt heller. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Hverdagene er fine, for da er vi stort sett to voksne hjemme samtidig, men å være alene med dem nå når det er ferie i bhg er et mildt sagt slitsom. Noen som har erfaring og gode råd? Anonymous poster hash: 63a5e...d5e
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #2 Skrevet 8. juli 2016 Stå i det og gi det litt tid, det løsner når minste får språket på plass og de kan kommunisere Har to jenter med samme aldersforskjell og tiden fra yngste begynte å gå og få egne meninger om ting, men ingen annen måte å kommunisere det på enn å hyle, dytte, klype osv frem til språket kom på plass var ufattelig slitsom Når yngste rundet 2 år begynte de å leke så fint sammen, og det har de gjort siden Nå er de 7.5 og 9 år gamle og helt avhengig av hverandre, de leker og leker, krangler nesten aldri Anonymous poster hash: ad626...96b
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #3 Skrevet 8. juli 2016 Sånn var mine to eldste også da de var så små. Det går seg litt til etter hvert når språket kommer hos minste. Du får ta med deg en av dem (minste kanskje?) når du må på do, sette dem i hver sin stol på hver sin side av deg når du/dere skal spise osv. Om det er noen trøst er det stor sannsynlighet for at de blir venner når de blir større da. Mine på 12 og 14 år er bestevenner og krangler nesten aldri lenger. Det har blitt mindre og mindre hele veien og nå er det nesten helt slutt på det. Anonymous poster hash: b9c4c...a4d
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #4 Skrevet 8. juli 2016 Så utrolig hyggelig å høre. Jeg blir litt skremt av de som sier de fortsatt ikke tåler hverandre som voksne av og til... Jeg ser jo at de er glad i hverandre, men livet som skillevegg er slitsomt. Gjorde dere noe spesielt for å få det til å gå så bra? Eller gikk det liksom bare over av seg selv når dere kunne reflektere sammen og snakke sammen og finne løsninger sammen? Anonymous poster hash: 63a5e...d5e
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #5 Skrevet 8. juli 2016 Så utrolig hyggelig å høre. Jeg blir litt skremt av de som sier de fortsatt ikke tåler hverandre som voksne av og til... Jeg ser jo at de er glad i hverandre, men livet som skillevegg er slitsomt. Gjorde dere noe spesielt for å få det til å gå så bra? Eller gikk det liksom bare over av seg selv når dere kunne reflektere sammen og snakke sammen og finne løsninger sammen? Anonymous poster hash: 63a5e...d5e Vi har snakket mye om å dele, være venner, at brødre liksom skal hjelpe hverandre, mye empatitrening osv. I en liten periode må jeg innrømme at jeg vi gikk så langt at vi kjøpte helt make av alle leker til dem for å redusere kranglingen litt, for eksempel fikk begge to identiske nye blå likebiler osv. Da var jeg på mitt mest slitne Jeg vet ikke om det er personlighet eller kjønn, men vi har to yngre barn som også er tett i alder, men der er det gutt-jente og de har nesten aldri kranglet og er bare bestevenner hele tiden. De er 9 og 7 år og vil helst sove sammen hver natt, er med hverandres venner, minsten sitter på fanget til broren, han liker å pjuske henne i håret osv. Det er faktisk veldig søtt Anonymous poster hash: b9c4c...a4d
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #6 Skrevet 8. juli 2016 Vi har snakket mye om å dele, være venner, at brødre liksom skal hjelpe hverandre, mye empatitrening osv. I en liten periode må jeg innrømme at jeg vi gikk så langt at vi kjøpte helt make av alle leker til dem for å redusere kranglingen litt, for eksempel fikk begge to identiske nye blå likebiler osv. Da var jeg på mitt mest slitne Jeg vet ikke om det er personlighet eller kjønn, men vi har to yngre barn som også er tett i alder, men der er det gutt-jente og de har nesten aldri kranglet og er bare bestevenner hele tiden. De er 9 og 7 år og vil helst sove sammen hver natt, er med hverandres venner, minsten sitter på fanget til broren, han liker å pjuske henne i håret osv. Det er faktisk veldig søtt Anonymous poster hash: b9c4c...a4d Det hørtes hyggelig ut 😊👏 vi kjøper også to av hver leke 😄 Vi kjøpte en gang et puslespill til eldste (som vi trodde han ville elske) og en lekebil til yngste (som vi trodde _han_ ville elske) men det ble helt krise. Det første storebror sa når han våknet om morgenen var "hvor er bilen til NN?" Og så varte det resten av dagen. Etter tre dager ble gjemt mens de sov og nå har de glemt den 🙈 Anonymous poster hash: 63a5e...d5e
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #7 Skrevet 8. juli 2016 Bare vent til de er sånn 5, 8, 11 år. Noen dager er nok at de bare ser på hverandre før den ene fyrer seg opp og krigen i gang. Andre dager kan de holder på i timesvis uten noe krangling eller involvering av voksne. Anonymous poster hash: 6ec11...061
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #8 Skrevet 8. juli 2016 Det hørtes hyggelig ut vi kjøper også to av hver leke Vi kjøpte en gang et puslespill til eldste (som vi trodde han ville elske) og en lekebil til yngste (som vi trodde _han_ ville elske) men det ble helt krise. Det første storebror sa når han våknet om morgenen var "hvor er bilen til NN?" Og så varte det resten av dagen. Etter tre dager ble gjemt mens de sov og nå har de glemt den Anonymous poster hash: 63a5e...d5e Haha, ja, jeg husker at vi også gjorde noen sånne tabber. En gang var vi til og med så dum at vi kjøpte samme leke, men i ulike farger. Du verden så mye en farge kan bety...uff! Men jeg lover, det vil bedre seg til slutt. Det er riktignok ikke alle søsken som blir gode venner, men de fleste barn som er tett i alder blir ganske gode venner etter hvert fordi de er så mye med hverandre. Guttene mine, de to eldste altså, er svært ulike egentlig og ville nok aldri blitt venner om de ikke var brødre, men nå er det slik at de savner hverandre dypt og inderlig etter en dag eller to fra hverandre. De inkluderer hverandre også i mye av det de sier, for eksempel: "Å, nå skulle "Per" ha vært her, han hadde elsket dette!", så de tenker tydeligvis masse på hverandre. Du får bare bite tennene sammen og holde ut litt til, uansett vil det bli lettere når de kan snakke sammen Anonymous poster hash: b9c4c...a4d
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #9 Skrevet 8. juli 2016 Vi har snakket mye om å dele, være venner, at brødre liksom skal hjelpe hverandre, mye empatitrening osv. I en liten periode må jeg innrømme at jeg vi gikk så langt at vi kjøpte helt make av alle leker til dem for å redusere kranglingen litt, for eksempel fikk begge to identiske nye blå likebiler osv. Da var jeg på mitt mest slitne Jeg vet ikke om det er personlighet eller kjønn, men vi har to yngre barn som også er tett i alder, men der er det gutt-jente og de har nesten aldri kranglet og er bare bestevenner hele tiden. De er 9 og 7 år og vil helst sove sammen hver natt, er med hverandres venner, minsten sitter på fanget til broren, han liker å pjuske henne i håret osv. Det er faktisk veldig søtt Anonymous poster hash: b9c4c...a4d Åååh så søtt 😍😍 De høres bare helt fantastiske ut! Pjusker lillesøster i håret, smelta helt jeg nå 😁 Anonymous poster hash: 22175...b34
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #10 Skrevet 8. juli 2016 Føler med deg. Mine er 11 og 8 og kan ikke være I samme rom uten og krangle.. dritt lei Anonymous poster hash: 4ec15...a46
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #11 Skrevet 8. juli 2016 Haha, ja, jeg husker at vi også gjorde noen sånne tabber. En gang var vi til og med så dum at vi kjøpte samme leke, men i ulike farger. Du verden så mye en farge kan bety...uff! Men jeg lover, det vil bedre seg til slutt. Det er riktignok ikke alle søsken som blir gode venner, men de fleste barn som er tett i alder blir ganske gode venner etter hvert fordi de er så mye med hverandre. Guttene mine, de to eldste altså, er svært ulike egentlig og ville nok aldri blitt venner om de ikke var brødre, men nå er det slik at de savner hverandre dypt og inderlig etter en dag eller to fra hverandre. De inkluderer hverandre også i mye av det de sier, for eksempel: "Å, nå skulle "Per" ha vært her, han hadde elsket dette!", så de tenker tydeligvis masse på hverandre. Du får bare bite tennene sammen og holde ut litt til, uansett vil det bli lettere når de kan snakke sammen Anonymous poster hash: b9c4c...a4d Det høres hyggelig ut! Nå kan jeg senke skuldrene litt. Man blir jo så redd for at de ikke skal komme over ens senere også.. Vi fikk jo to tette for at de skulle ha hverandre, så det hadde vært dumt om de ikke skulle finne tonen senere. Våre er også veldig forskjellige typer, men jeg ser jo at yngste beundrer eldste og eldste vil ha med yngste på leken, så det er jo gode tegn... ☺️ Anonymous poster hash: 63a5e...d5e
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #12 Skrevet 8. juli 2016 Føler med deg. Mine er 11 og 8 og kan ikke være I samme rom uten og krangle.. dritt lei Anonymous poster hash: 4ec15...a46 Uff. Det er jo skrekken. At de ikke skal komme over ens om ti år heller... Men er de glad i hverandre da? Regner med dere har forsøkt "alt" for å fikse det? Anonymous poster hash: 63a5e...d5e
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #13 Skrevet 8. juli 2016 Våre to tette var perlevenner til de var 7 og 8,5. Da sa det pang og de krangler som fy veldig ofte. De er nå 10,5 og 12. Så vet ikke om det er så veldig oppløftende herifra hvertfall Anonymous poster hash: cb88b...190
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #14 Skrevet 8. juli 2016 Våre to tette var perlevenner til de var 7 og 8,5. Da sa det pang og de krangler som fy veldig ofte. De er nå 10,5 og 12. Så vet ikke om det er så veldig oppløftende herifra hvertfall Anonymous poster hash: cb88b...190 Så rart. Var det noe som skjedde? Anonymous poster hash: 63a5e...d5e
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #15 Skrevet 8. juli 2016 Så rart. Var det noe som skjedde? Anonymous poster hash: 63a5e...d5e De fikk en lillebror på den tiden som krevde veldig mye slik at de fikk nok ikke like mye oppmerksomhet som før. I tillegg fikk de mer og mer ulike interesser og mer opptatt av venner enn søsken Anonymous poster hash: cb88b...190
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #16 Skrevet 8. juli 2016 De fikk en lillebror på den tiden som krevde veldig mye slik at de fikk nok ikke like mye oppmerksomhet som før. I tillegg fikk de mer og mer ulike interesser og mer opptatt av venner enn søsken Anonymous poster hash: cb88b...190 Ja. For det var en i uvanlig tid å begynne å krangle på ☺️ Vanligvis krangler man jo når man er små eller når man kommer i puberteten. Anonymous poster hash: 63a5e...d5e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå