Klassekamerat med ADHD

[Anonym bruker]

Min sønn på 8 har en klassekamerat med adhd, gutten sliter med impulskontroll og konsentrasjonsvansker.

Det er litt heftig å ha han på besøk, er de inne krever det at vi følger godt med.

 

Det jeg synes er rart er at foreldrene hans sender han bestandig til oss og nesten aldri inviterer vår gutt til dem. Tror sønnen vår har vært der 2 ganger på to år mens klassekameraten har vært her titt og ofte.

 

Jeg synes så lenge guttene ikke ordner med besøk selv må vi foreldre passe på at besøk går begge veier. Får vel en følelse at de bruker oss som avlastere.

 

Anonymous poster hash: 3dcee...885

[Anonym bruker]

Har du nevnt det for dem? Ikke sikkert at de har tenkt på det som et heft for deg. Jeg har også barn med adhd, og vet det kan være intenst, men så lenge hun inviteres rundt, antar jeg at folk synes det er greit å ha henne der. Jeg inviterer sjeldent, men det er egentlig bare en uvane jeg har, litt ekkel angst for avslag, selv om det er en dårlig unnskyldning.

 

Anonymous poster hash: 45091...2e5

[MammantilNurket]

Jeg tror svaret ligger i innlegget ditt

Du skriver at dere følger godt med. Mellom linjene dine leser jeg forutsigbarhet, trygge rammer og klare grenser, varme og vennskap. Jeg tror guttens foreldre er trygge på dere - at de er trygge på at dere forholder dere til sønnen deres på en god måte

 

Når det er sagt er dere i deres fulle rett til å sette grenser når det gjelder besøk i deres hjem. Hva med å ta en telefon og avtale at sønnen deres kommer på besøk hos dem.

[Anonym bruker]

Nå er det ikke så ekstremt hos oss, men jeg er i den andre enden. Vi har en gutt med bl.a. adhd, men nå er han så stor at han ordner med venner selv da (14 år). Da han var yngre var det noe annet, men det vi har funnet ut av med vår sønn er at han ikke trives så godt med å ha besøk, og spesielt ikke overnattingsbesøk. Selv om han er et rotehode, så har han et system i sine ting og liker at ting er som de er hjemme. Han blir veldig stresset av å ha besøk her og de gangene han har hatt overnattingsgjest er han så utslitt at det tar flere dager for ham å komme til hektene igjen. Selv an han gå til andre og overnatte hos andre uten problem, men han takler det altså ikke helt omvendt.

 

Vi har snakket masse om det nå som han er så stor og bedre kan uttrykk seg, og han sier at det har mye med kontroll å gjøre. Når han er hos andre kan han velge å gå hjem når han måtte ville osv. Når noen er hos ham føler han at han må være vært, kan ikke bare be dem gå når han er sliten osv.

 

Nå skal det sies at vår gutt er rolig selv om han har adhd, og de foreldrene vi har fortalt om diagnosen til har nesten ikke trodd på det når vi har sagt i fra. Vi har (hadde mest nå som han er så stor) også god dialog med foreldrene og sier selv at vi synes det er en litt vel stor skjevfordeling og at de bare må sende ungene over til oss, men de fleste sier at det er null problem siden han er så høflig, rolig og grei. Nå blir jo dette annerledes hos dere da, siden den gutten ikke er så rolig og enkel, men det med at det er skjevfordelt med besøk må ikke nødvendigvis være et utslag av at foreldrene ikke orker selv om det godt kan være grunnen. Snakk litt med dem og hør.

Anonymous poster hash: 906cb...ccf

[mamma til adhd gutt<3]

Min sønn har mest venner her hos oss når han leker . Her har jeg en god dialog med andre foreldre og de vet jeg kun er en tlf unna om det skulle oppstå noe. Vi har jobbet mye med dette med vennskap og relasjoner og jeg har vært myyyye ute med barna, blitt kjent med barnas venner og vært med på leken. Har vel blitt den "kule mammaen" i nabolaget som alltid tar med seg alle unger på noe gøy. Nå trekker jeg meg mer og mer ut av leken og sakte men sikkert er gutten min blitt trygg på kompiser og deres foreldre . Nå hender det at han vil leke hos andre og ikke bare ha folk her. Synes det er rart foreldrene til dette barnet ikke inviterer hjem til seg og man skal absolutt ikke bruke andre som barnevakt . God dialog er nøkkelen

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke denne karen har så lett for å få venner, det blir fort konflikter. Han henger litt etter sosialt og krysser grenser. Jeg synes synd på han og synes det er rart at ikke foreldrene gjør mer for at han skal få venner. De er veldig lukket om duagnosen, vi vet lite hvordan vi skal takle han hvis det kommer et raseriutbrudd.

 

Jeg har selv et barn som sliter sosialt, jeg tilrettelegger det jeg kan for at det skal bli lettere for henne å få venner. Jeg inviterer henne ikke bort men invitere barn hit. Jeg er også åpen med andre foreldre om problemene selv om det er litt tabu å være ensom.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3dcee...885

[Anonym bruker]

Det kan være mange grunner for at man ikke kan ha besøk, men da synes jeg det er lurt å fortelle det. Jeg får straks en større tålmodighet når jeg vet mer men jeg synes ikke det er min "jobb" å spørre meg fram til opplysninger.

 

Anonymous poster hash: 3dcee...885

[mamma til adhd gutt<3]

Nøkkelen er åpenhet, vi har vært åpne hele veien og nesten utelukkende fått positiv respons . Det er barn i begge barnas klasser med lignende utfordringer/diagnoser og ikke alle er åpne om dette . Det kan være utfordrende og ikke alltid lett å vite hva som er innafor å spørre om. Har spurt rett ut noen ganger og aldri opplevd noen bli forlegen. Ville tatt en ordentlig prat med barnets foreldre jeg