Hva tenker dere om denne syvåringen?

[Anonym bruker]

- Hører ikke etter. Hun er så utrolig sta. Bryr seg ikke om hva vi foreldre, øvrig familie/slekt og lærer sier. Har fått det for seg at hun bestemmer over seg selv og biter ikke på oppdragelse i det hele tatt.

 

- Må alltid fysisk føres til rommet når hun ikke oppfører seg.

 

- Stikker av mens hun ler.

 

- Er voldelig mot søsken, foreldre og venner.

 

- Setter opp ett steinansikt når hun får kjeft og hører ikke på det som blir sagt.

 

- Biter ikke på konsekvenser og irettesettelse.

 

- Må minnes på alt, men glemmer det med en gang. Foreks. når hun skal på do sier vi at hun må huske å tørke seg, trekke opp og vaske hendene med såpe. Går og sjekker når hun er på tur ut av badet og hun har ikke gjort noe av dette.

 

- Blir sett litt rart på av skolevenner fordi hun er masete, sutrete og sier så mye rart. Har flere ganger møtt på skoleelever på butikken og hun blir ignorert når hun hilser.

 

- Kommer godt overens med litt yngre barn.

 

- Vanskelig for å vise gode følelser. Hater å kose med andre enn meg og sier at jeg er den eneste hun er glad i. Alle andre voksne hater hun.

 

- Vanskelig for å sovne. Våkner ofte ved innsoving på grunn av mareritt og gråter.

 

- Gjør det veldig bra i skoletimene. Men har ingen tålmodighet når leksene skal gjøres hjemme.

 

- Er mye sint og brøler og hyler istedenfor å snakke vanlig.

 

- Trist og sårbar.

- Klarer ikke å ta hensyn til andre. Er veldig egoistisk.

 

- Veldig hyper og voldsom i lek. Ender som regel med at hun får den hun leker med til å gråte.

- Hun var fire år før hun sluttet å være våken stort sett døgnet rundt. Jeg var så sliten og gråt hele tiden.

Vi er så slitne her hjemme. Vi har brukt så mye tid og energi på henne men møter man jenta skulle man tro hun var en bortskjemt unge som fikk fri oppdragelse. Vi snakker mye med henne om forventet oppførsel og hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Hun sier hun ikke vet hvorfor. At hun ikke vil være slem men at hodet hennes gjør henne slik.

Innimellom ser jeg glimt av den gode jenta hun egentlig er, men det sitter så langt inne. Og jeg sliter sånn med dårlig samvittighet for jeg føler at dette har ødelagt mor-datter forholdet vårt.

Hun har vært til utredning hos BUP for noen år siden. Da klarte de ikke helt å plassere noen diagnose på henne. Ting gikk litt bedre i en periode og de trakk seg ut. Nå klarer jeg ikke mer og vil ha en ny utredning. Hvem kontakter jeg?

 

Anonymous poster hash: d2492...f76

[Anonym bruker]

Komplekst syndrom, må utredes!!

 

Anonymous poster hash: 1a9c4...1ff

[Anonym bruker]

- Hører ikke etter. Hun er så utrolig sta. Bryr seg ikke om hva vi foreldre, øvrig familie/slekt og lærer sier. Har fått det for seg at hun bestemmer over seg selv og biter ikke på oppdragelse i det hele tatt.

 

- Må alltid fysisk føres til rommet når hun ikke oppfører seg.

 

- Stikker av mens hun ler.

 

- Er voldelig mot søsken, foreldre og venner.

 

- Setter opp ett steinansikt når hun får kjeft og hører ikke på det som blir sagt.

 

- Biter ikke på konsekvenser og irettesettelse.

 

- Må minnes på alt, men glemmer det med en gang. Foreks. når hun skal på do sier vi at hun må huske å tørke seg, trekke opp og vaske hendene med såpe. Går og sjekker når hun er på tur ut av badet og hun har ikke gjort noe av dette.

 

- Blir sett litt rart på av skolevenner fordi hun er masete, sutrete og sier så mye rart. Har flere ganger møtt på skoleelever på butikken og hun blir ignorert når hun hilser.

 

- Kommer godt overens med litt yngre barn.

 

- Vanskelig for å vise gode følelser. Hater å kose med andre enn meg og sier at jeg er den eneste hun er glad i. Alle andre voksne hater hun.

 

- Vanskelig for å sovne. Våkner ofte ved innsoving på grunn av mareritt og gråter.

 

- Gjør det veldig bra i skoletimene. Men har ingen tålmodighet når leksene skal gjøres hjemme.

 

- Er mye sint og brøler og hyler istedenfor å snakke vanlig.

 

- Trist og sårbar.

- Klarer ikke å ta hensyn til andre. Er veldig egoistisk.

 

- Veldig hyper og voldsom i lek. Ender som regel med at hun får den hun leker med til å gråte.

- Hun var fire år før hun sluttet å være våken stort sett døgnet rundt. Jeg var så sliten og gråt hele tiden.

Vi er så slitne her hjemme. Vi har brukt så mye tid og energi på henne men møter man jenta skulle man tro hun var en bortskjemt unge som fikk fri oppdragelse. Vi snakker mye med henne om forventet oppførsel og hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Hun sier hun ikke vet hvorfor. At hun ikke vil være slem men at hodet hennes gjør henne slik.

Innimellom ser jeg glimt av den gode jenta hun egentlig er, men det sitter så langt inne. Og jeg sliter sånn med dårlig samvittighet for jeg føler at dette har ødelagt mor-datter forholdet vårt.

Hun har vært til utredning hos BUP for noen år siden. Da klarte de ikke helt å plassere noen diagnose på henne. Ting gikk litt bedre i en periode og de trakk seg ut. Nå klarer jeg ikke mer og vil ha en ny utredning. Hvem kontakter jeg?

 

Anonymous poster hash: d2492...f76

Jeg tenker at hun sliter og har det vond, og det høres strevsomt ut å være forelder. Ring BUP og hør om det holder at du spør om rehenvisning, om ikke så må du via fastlege. Barnevernet kan også være ett sted å få hjelp, men her er kommunene litt ulike.

 

 

 

Anonymous poster hash: 04d45...eed

[klg,2 boys now:)]

Bup asap

[Mammatassar]

En jente som er mye trist og lei seg, som føler at hun ikke har gode venner, og som opplever det som at det bare er mas hjemme. Stusselig at andre ikke hilser tilbake når hun sier hei. Blir hun mobbet eller utestengt på skolen?

[Anonym bruker]

Ikke alt, men mye av det stemmer med min gutt som har ts, og det er utrolig slitsomt og levende med sånne barn. Og her blir situasjonen verre hvis vi maser eller kjefter/hever stemmen. Sier ikke at det er det jenta di har. Men ho burde absolutt utredes på nytt. Kan være lettere å få ett svar nå som ho eldre. Lykke til, håpet dere får noen svar og finner en løsning ☺

 

Anonymous poster hash: cbb05...b54

[Ylva og Mathilde]

Høres litt ut som min eldste, bortsett fra at hun kan leke fint med andre barn, og har mange venner. Trenger ikke være noe, men ville jo tenkt ADHD/ADD.

[Anonym bruker]

Ikke alt, men mye av det stemmer med min gutt som har ts, og det er utrolig slitsomt og levende med sånne barn. Og her blir situasjonen verre hvis vi maser eller kjefter/hever stemmen. Sier ikke at det er det jenta di har. Men ho burde absolutt utredes på nytt. Kan være lettere å få ett svar nå som ho eldre. Lykke til, håpet dere får noen svar og finner en løsning ☺

 

Anonymous poster hash: cbb05...b54

Kan jeg spørre hva ts er forkortelse for?

 

 

Anonymous poster hash: a2b62...08c

[Anonym bruker]

At hun har atferdsvansker og at foreldrene trenger veiledning til å håndtere dette bedre.

 

Det er så enkelt å finne feilen hos barnet ig overse samspillet mellom barnet og foreldrene

 

Anonymous poster hash: 4b194...348

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hva ts er forkortelse for?

 

 

Anonymous poster hash: a2b62...08c

TS er tourettes syndrom. Men er nok ikke det ho har pga man må ha motoriske og verbale tics for å kunne ha ts.

Da er ADHD mer realistisk. Er endel likheter mellom ts og ADHD.

 

Anonymous poster hash: cbb05...b54

[❤lille stjerne❤]

Det er en del ting som får meg til å tenke på adhd, men det kan jo være andre ting også/i tillegg. Det er i allefall tydelig at både dere og jenta deres trenger hjelp. Ny henvisning til bup og håpe at en ny utredning vil gi et svar og dermed også bedre muligheter til hjelp. F.eks assistent, avlastning, medisin mot hyperaktivitet/søvnløshet, kurs og veiledning. Det er dessverre ikke uvanlig at foreldre og barn strever noen år før de får hjelp og spesielt jenter får ofte stilt diagnoser som adhd senere enn gutter. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jenta di høres ganske mye ut som min gutt (på godt og vondt). Han har aspergers som hoveddiagnose og tourettes som sidediagnose. Var under "utredning" hos bup i 2 år uten at de klarte å finne ut hva det var. Flyttet til nytt sted pga mobbing og fikk bedre hjelp. Ingen mobbing, kutting av lekser, nytt sted med nye mennesker og tryggere voksne i skolen, fulltidsassistent og tilpasset opplegg, foreldrekurs for oss voksne, ny utredning blant nye leger som faktisk klarte å finne ut av hva det var og mindre valg. Vi tar alle viktige valg og har konsekvenser (positive og negative) for enhver oppførsel. Gutten vet at vi gjennomfører uansett hva og vi forklarer alt grundig. Gir beskjeder om og om igjen med få detaljer og korte enkle beskjeder som ikke kan misforstås eller tolkes. Har vært gjennom belønningssystem, men med variabelt utfall. Var helt krise her for 3,4&5 år siden, men nå er han en stabil gutt som endelig viser fremgang på alle nivåer. Vi har måtte bruke sovemedisiner på natterstid, men det har gjort hverdagen levelig. Ikke gi opp håpet! Det er din jobb som mamma å pushe på skole, bup og ppt. Det kan ta hinsides lang tid og mye energi, men viktig å følge opp. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ca19a...05e