Jeg liker ikke å være mamma.🗝

[Anonym bruker]

Jeg vil bare være alene.Trass og hyling.Mine,dine, våre barn.Kaos.Hadde jeg bare visst hvordan det skulle bli...høres sikkert bare ut som syting og klaging på meg, men jeg er så sliten.Baby som gråter, barn som krangler, husarbeid fra klokken 4 jeg står opp....blir gæren.Sliter i tillegg med mye sykdom.Nå har jeg låst meg inne på badet, unga får pappaen ta seg av nå.Jeg trenger 5 minutter for meg selv!!!!

 

Anonymous poster hash: a97ee...e64

[Anonym bruker]

Ikke jeg heller.

 

Anonymous poster hash: e10fe...db5

[Daquiry]

Da er vi tre

[Ylva og Mathilde]

Jeg har det som deg store deler av tiden jeg og, får ingen tilfredsstillelse eller glede ut av å være mamma.

Men, nå som vi er i situasjonen, må vi gjøre det beste ut av det. Spør om mannen kan holde fortet i en time, mens du tar på deg headset med favorittmusikk og går en tur i skogen!

[Anonym bruker]

Takk for svar🙏🏻Føler meg bare så alene om dette.På en måte er det fint å høre at vi er flere.Jeg har bare lyst å dra...

 

Anonymous poster hash: a97ee...e64

[Anonym bruker]

Jeg har funnet ut at jeg bare liker babytiden... Barn er visst ikke helt min greie

 

Anonymous poster hash: fae02...cbd

[Anonym bruker]

Jeg føler på det samme av og til. Livet ble ikke som jeg trodde det skulle bli, da jeg plutselig ble helt alene med 4 barn fra 0-11 år. Jeg er frustrert og lei ofte. Det som har reddet meg er at jeg tenker at for hver dag som går blir det bare lettere, barna blir større og mer selvstendig. Jeg har også funnet noe som er bare for meg selv, en friplass midt i kaoset. Det hjelper veldig! Få deg en hobby, eller noe som er bare ditt!

 

Så har jeg fått en nydelig venn som jeg kan prate med alt om (blir mest på snap og FB siden vi ikke vil involvere barna i vennskapet, da de lett kan tro vi er kjærester). Jeg stoler 100% på han og vi har god hjelp i hverandre, i tillegg til litt seksuell spenning i hverdagen, noe som ikke skader

 

Bare husk at det blir faktisk bedre!

 

Anonymous poster hash: c6464...92d

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også slik da barna var små/babyer. Jeg er rett og slett ikke skapt for å ta meg av babyer og småunger tror jeg, og jeg følte meg kronisk nedenfor og utslitt. Nå som barna er store koser jeg meg som mamma, så det er håp!

Anonymous poster hash: e98b8...5cd

[Anonym bruker]

Jeg har også problemer med å være mamma når stebarn er her. Ellers går det greit.

Jeg er usikker i stemor-rollen og synes det er vanskelig rett og slett.

Jeg misliker ikke stebarn bare så det er sagt og vi har fine stunder men jeg synes det er utrolig vanskelig da stebarn er oppdratt av mor på en måte jeg ikke er enig i, men kan ikke bry meg.

Hadde jeg ant at det ville bli så strevsomt hadde jeg tenkt meg litt bedre om.

 

Anonymous poster hash: 03f74...c08

[Gjest Antarctica]

Jeg har også problemer med å være mamma når stebarn er her. Ellers går det greit.

Jeg er usikker i stemor-rollen og synes det er vanskelig rett og slett.

Jeg misliker ikke stebarn bare så det er sagt og vi har fine stunder men jeg synes det er utrolig vanskelig da stebarn er oppdratt av mor på en måte jeg ikke er enig i, men kan ikke bry meg.

Hadde jeg ant at det ville bli så strevsomt hadde jeg tenkt meg litt bedre om.

 

Anonymous poster hash: 03f74...c08

Der har du et skisma du ikke er alene om.

Far må på banen - og han må legge vekk dårlig samvittighet og kompensasjoner.

[Anonym bruker]

Makes us four!

 

Anonymous poster hash: eee9d...23a

[Anonym bruker]

Nå er den eldste blitt ni og er veldig selvstendig. Og jeg digger det. Jeg elsker barna mine, men er ikke veldig tålmodig med dem. Er alt for glad i alenetid. Ironisk nok jobber jeg med små barn, og er flink i jobben min. Når jeg tenker meg om burde jeg kanskje hatt kontorjobb, da hadde jeg kanskje mestret barna på hjemmebanen litt bedre😋 Heldigvis har de en far som er megaflink til å aktivisere dem og som har tålmodighet til tusen, så tar jeg meg av hus og hjem når det blir for mye.

 

Anonymous poster hash: 82f53...1ed