hvor kjip er jeg?

[Anonym bruker]

alene med 3 barn og masse husdyr. jeg har bursdag i morgen og forsøker få huset rent og pent. kun 11 åringen hjelper til - han er kanondyktig og bidrar inn på alt.

 

lillesøsteren og storebroren ligger og later seg på hver sitt rom, til tross for at de begge lovet å hjelpe.

 

så i morgen tenkte jeg invitere med meg 11 åringen på kino og spise ute - mens hans søsken blir hjemme og nyter et rent hus.

 

er det grisekjipt av meg?

 

kan føye til at jeg ellers jobber døgnet rundt og har jobbet på meg kronisk sykdom. ferien gikk opp i et uhell og en diger kostnad - så livet suger (ungene får annen ferie) og familien min som driter i meg hver dag ellers gjør heller ingen unntak for bursdager.

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

[Anonym bruker]

Du vet at det er barn du snakker om?

Det du planlegger vil ikke gi noe bedrer familieforhold i hvertfall. Ungene kommer ikke til å forstå hva galt de har gjort.

 

Gi hvert barn helt konkrete oppgaver og krev at de Gjør det NÅ. Så små barn har sjelden forståelse for hvor mye tid husarbeid tar og de klarer ikke å organiserer det selv. De må ha klare og overkommelige oppgaver.

 

Anonymous poster hash: cf26f...8e9

[Anonym bruker]

Ikke kjip i det hele tatt. Barna lærer seg nok en ting og to.

 

Anonymous poster hash: 9cbb4...2e1

[Anonym bruker]

Kommer litt an på alderen til de andre barna!

 

Anonymous poster hash: 7b6d1...1b3

[Anonym bruker]

 

Kommer litt an på alderen til de andre barna!

 

Anonymous poster hash: 7b6d1...1b3 [/

 

10 og 17 er de andre barna. store nok til å lave seg middag selv i morgen.

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

[Anonym bruker]

Du vet at det er barn du snakker om?

Det du planlegger vil ikke gi noe bedrer familieforhold i hvertfall. Ungene kommer ikke til å forstå hva galt de har gjort.

 

Gi hvert barn helt konkrete oppgaver og krev at de Gjør det NÅ. Så små barn har sjelden forståelse for hvor mye tid husarbeid tar og de klarer ikke å organiserer det selv. De må ha klare og overkommelige oppgaver.

 

Anonymous poster hash: cf26f...8e9

små er de ikke, synes jeg.

konkrete oppgaver er fordelt og nå er 11 åringen og jeg straks ferdige med å vaske hele huset.

 

11 åringen mener det er en selvfølge å hjelpe - de to andre 'skal bare' først. kjenner at jeg bli litt matt.

 

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

[Anonym bruker]

Hvis du har flere ting som trengs å gjøres kan du si ifra til de andre barna at de får hjelpe til eller bli hjemme i morgen- en siste advarsel.

Samtidig minner du dem på at du trenger hjelpen.

 

Hvis de ikke hadde hjulpet til da heller ville jeg vært fristet til å dra kun med 11 åringen.

 

Det er kanskje litt tøft gjort mot 10 åringen, men 17 åringen burde ihvertfall vite bedre!

 

Anonymous poster hash: dfa7a...fb4

[Anonym bruker]

små er de ikke, synes jeg.

konkrete oppgaver er fordelt og nå er 11 åringen og jeg straks ferdige med å vaske hele huset.

 

11 åringen mener det er en selvfølge å hjelpe - de to andre 'skal bare' først. kjenner at jeg bli litt matt.

 

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

Ikke gi mer enn en oppgave av gangen.

- eva- ta ut søpla

- mats- tørk av bordet

- Eva - bær opp sokkene

- Mats - vask trappa

Osv

 

Det fungerer sjelden å gi dem en liste med oppgaver og så forvente at de skal sette i gang. Min erfaring er at de må følges opp ganske tett.

 

 

Anonymous poster hash: cf26f...8e9

[Gjest Antarctica]

Hvis du indirekte lar dem slippe ved at de ikke får reaksjoner på "skal bare", så har du ikke så mye å komme etter.

 

Samtidig; det blir et tydelig signal hvis du i morgen sier som den lille Røde Høna, at de som ikke hjelper til ikke blir belønnet. Du kommer neppe til å måtte be dem to ganger igjen!

[Anonym bruker]

Kommer litt an på alderen til de andre barna!

 

Anonymous poster hash: 7b6d1...1b3 [/

 

10 og 17 er de andre barna. store nok til å lave seg middag selv i morgen.

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

Da er det bare å kjøre på:-)

 

Anonymous poster hash: 7b6d1...1b3

[Anonym bruker]

Hvis du indirekte lar dem slippe ved at de ikke får reaksjoner på "skal bare", så har du ikke så mye å komme etter.

 

Samtidig; det blir et tydelig signal hvis du i morgen sier som den lille Røde Høna, at de som ikke hjelper til ikke blir belønnet. Du kommer neppe til å måtte be dem to ganger igjen!

Der tror jeg du tar feil. Jeg tipper heller de oppfatter at "mor er ikke glad i meg" og at de i hvertfall ikke får lyst til å hjelpe til siden.

 

 

Anonymous poster hash: cf26f...8e9

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker mer som "hevn" enn oppdragelse og mener det virker mot sin hensikt...

 

Anonymous poster hash: 4a844...d75

[Anonym bruker]

At du har jobbet på deg kronisk sykdom er forøvrig ditt ansvar, ikke barnas.

 

Og at din øvrige familie driter i deg er heller ikke barnas ansvar.

 

Du høres litt bitter og hevngjerrig ut.

 

Anonymous poster hash: 4a844...d75

[Anonym bruker]

Ikke gi mer enn en oppgave av gangen.

- eva- ta ut søpla

- mats- tørk av bordet

- Eva - bær opp sokkene

- Mats - vask trappa

Osv

 

Det fungerer sjelden å gi dem en liste med oppgaver og så forvente at de skal sette i gang. Min erfaring er at de må følges opp ganske tett.

 

 

Anonymous poster hash: cf26f...8e9

Enig med deg i dette. Og så er det ganske så motiverende å vite at det er en gulrot i enden.

Jeg har to barn. En hjelper gjerne til, ser på det som en selvfølge. Den andre må hales, jeg forteller konkret hva oppgaven er. Hvis det skorter, må jeg inn og følge opp. Ny oppgave når den første er gjort.

Hvis jeg hadde sagt at de som hjalp til skulle få være med ut og feire bursdag dagen etter, og de som ikke hjalp til måtte være hjemme- jeg tror t O m den som må hales ville gjort det uten å mukke.

 

Anonymous poster hash: 6f424...26e

[Anonym bruker]

jeg er nok ganske kjip, ser jeg.

 

etter å ha tenkt på det - så går jeg for å leve ut kjipheten. at jeg ikke er glad i de to latstokkene, tror jeg ikke de kommer føle. de har godt med indikasjoner på det motsatte.

 

jeg tenker mer at de kan forsøke ta til seg at den som heller må spille hele dagen lang og ikke vil hjelpe til - den får spille i morgen også. :-)

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

[Anonym bruker]

jeg er nok ganske kjip, ser jeg.

 

etter å ha tenkt på det - så går jeg for å leve ut kjipheten. at jeg ikke er glad i de to latstokkene, tror jeg ikke de kommer føle. de har godt med indikasjoner på det motsatte.

 

jeg tenker mer at de kan forsøke ta til seg at den som heller må spille hele dagen lang og ikke vil hjelpe til - den får spille i morgen også. :-)

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

Uten advarsel? Du ER kjip du...

 

Anonymous poster hash: 6f424...26e

[Anonym bruker]

At du har jobbet på deg kronisk sykdom er forøvrig ditt ansvar, ikke barnas.

 

Og at din øvrige familie driter i deg er heller ikke barnas ansvar.

 

Du høres litt bitter og hevngjerrig ut.

 

Anonymous poster hash: 4a844...d75

det var mer litt bakteppe for kjipheten enn noen rettferdiggjøring. jeg tenkte jeg nok var ekstra i det kjipe hjørnet alt tatt i betraktning.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

[Anonym bruker]

Uten advarsel? Du ER kjip du...

 

Anonymous poster hash: 6f424...26e

jo, herlighet. visst har jeg knakket på dører og holdt de løpende informert. jeg forventer ikke at de skal være synske heller :-)

 

Anonymous poster hash: 59ec8...293

[amandine]

En del av dere foreslår å motivere en 17-åring, detaljerte lister med én og én ting osv? Herregud. En 17-åring som har fått beskjed om å hjelpe til men ikke gidder, der er da virkelig forhåpentlig vis ikke at han ikke har forstått. Det får være grenser til dulling!

[Yellow Brick Road]

Der tror jeg du tar feil. Jeg tipper heller de oppfatter at "mor er ikke glad i meg" og at de i hvertfall ikke får lyst til å hjelpe til siden.

 

 

Anonymous poster hash: cf26f...8e9

 Tull og tøys.  Så store unger er store nok til å skjønne poenget.  Kjør på HI, men for å være litt grei, kan du jo gi dem en siste advarsel: "Nå har Per og jeg gjort bla-bla-bla, i morgen skal jeg feire bursdagen min med kino og pizza sammen med dem som har hjulpet til i huset i dag.  Det er bla-bla-bla igjen, så dere har 10 minutter på dere til å sette i gang, hvis ikke går Per og jeg alene" 

[Anonym bruker]

Synes det er innafor, HVIS du gir dem advarsel først. Nå har dere 5 minutt til å starte på deres oppgaver, om ikke går jeg og x alene. Og neste gang huset vaskes bør 11 åringen slippe mens de andre jobber

 

Anonymous poster hash: b3745...a19

[Anonym bruker]

Dersom de har fått helt konkret beskjed om at hvis de ikke hjelper til får de ikke være med på kino og ut for å spise, så synes jeg det er innafor når de er såpass store, men da skal beskjeden ha vært klinkende klar.

 

Ellers må jeg si at jeg synes du har en litt bakvendt taktikk for å få barna til å bidra. Neste gang stenger du nettet, tar inn pader, mobiler, PC'er osv og sier at ingen får noe som helst tilbake før du har utført oppgavene de er pålagt, f.eks. "Per, du må støvsuge studen og vaske badet før du får spille mer." Punktum. Ikke noe å diksutere. Det er langt mer effektivt enn å true og lokke. Jobbe først, gjøre det man vil etterpå. Det er sånn livet er og som barn/ungdommer har de bare godt av å lære dette hjemme

Anonymous poster hash: 9e54a...2ce

[Anonym bruker]

Synes det er innafor, HVIS du gir dem advarsel først. Nå har dere 5 minutt til å starte på deres oppgaver, om ikke går jeg og x alene. Og neste gang huset vaskes bør 11 åringen slippe mens de andre jobber

 

Anonymous poster hash: b3745...a19

Hvorfor advarsel? Skal såpass store barn lære seg at innen de eventuelt får en advarsel så trenger de ikke bidra eller gjøre som de får beskjed om?

 

For en vanvittig barnslig måte å oppdra barn på.

 

Anonymous poster hash: 9cbb4...2e1

[Anonym bruker]

Hvorfor advarsel? Skal såpass store barn lære seg at innen de eventuelt får en advarsel så trenger de ikke bidra eller gjøre som de får beskjed om?

 

For en vanvittig barnslig måte å oppdra barn på.

 

Anonymous poster hash: 9cbb4...2e1

 

En 10-åring er faktisk ikke sååå stor. Dessuten er det vanskelig å vite på hvilken måte HI har kommunisert med dem på forhånd, så det er ikke sikkert at han/hun helt har skjønt "alvoret" i å ikke ville gjøre husarbeid akkurat der og da.

 

Anonymous poster hash: 9e54a...2ce

[februarprins2013]

Det hadde jeg aldri gjort mot mine barn, ALDRI.. er barn tross alt