Depresjon utløst mens forelsket?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva som går av meg om dagen...

Jeg er forelsket i en fantastisk kjæreste som bare er snill og god tvers igjennom. Vi har det helt fantastisk sammen.

 

Jeg har tilbakevendende depresjoner som kommer et par ganger i året. Stort sett alltid høst og vinter. Da kommer også angsten tilbake.

Jeg har sosial angst,men denne har jeg fått god hjelp med slik at jeg fungerer godt sosialt,med bare et hint av nervøsitet. Jeg har også unnvikende personlighetsforstyrrelse og ptsd etter flere traumer.

Men jeg har vært stabil lenge,og for et år siden begynte jeg nedtrapping på medisinen min. Har stått på den dosen et år nå,og det har gått fint.

 

Nå den siste uken har jeg ikke hatt det noe bra med meg selv, selvom jeg er lykkelig forelsket og stortrives med kjæreste.

Humøret daler, hjertet hamrer fortere, jeg har ikke lyst til noe som helst, alt er et ork og jeg kvier meg for å møte mennesker. I dag da jeg stod opp var det som å være i den verste fasen av vinterdepresjonen... Jeg bare griner og skjelver og er helt utafor...

Jeg føler jeg ikke orker mer... Nå igjen liksom! Og hvorfor NÅ? Jeg har det jo egentlig fint for tiden... Det er ingen grunn til at jeg skal være deprimert nå :-(

Jeg skjønner ikke mine egne følelser, og da kommer sinnet mot meg selv oppå alt...

Det er så slitsomt... Men jeg vil ikke dø heller, for jeg har det jo egentlig bra for tiden, og det vil jeg ikke miste for alt i verden! To herlige barn og en fantastisk kjæreste, sommer og sol og straks ferie...

Jeg gleder meg jo til alt dette, men nå vil jeg bare vekk :-(

Skal ringe legen i morgen...

 

Aldri opplevd å få depresjon midt i noe som egentlig er bra...

 

Anonymous poster hash: d97b5...e20

[Anonym bruker]

Å bli forelsket eller generelt ha det veldig bra kan, for en periode legge et "lokk" på følelsene du egentlig bærer på.

Det er sterkere drifter som tar over i kroppen. Ved en forelskelse skiller vi ut dopamin, dopamin blir sammenlignet med sterk rus (som feks rusen man får av kokain) så det sier seg selv at dette demper mye av de egentlige følelsene dine. Etter at dopaminet sakte synker (ikke kjærligheten) kommer hormonet oxytocin, dette hormonet skaper også en form for lykke. Så kjære deg, jeg regner med at du har hatt kjæreste en stund, at dere elsker hverandre, er glad i hverandre, men med en gang dopamin og oxytocin nivåene synker, kommer du til å kjenne mer på depresjonen din. Ikke noe unormalt, og ikke noe du ikke får gjort noe med. Med god behandling og evt medisinering kommer du igjen til å ha det bra.

Depresjon er dessverre ikke så mye å få gjort med når den slår inn (jeg har det selv) men jeg lærer meg å leve bedre med den for hver gang den kommer, livet blir etterhvert lettere å takle når jeg har vært dypt der nede mange ganger, og jeg vet jeg kommer meg opp i gjen, jeg vet at med tålmodighet og litt jobbing med meg selv er de gode dagene i sikte.

Dette er vanskelig (og føles urettferdig) å leve med, men det er for mange gode ting i livet til å gi opp.

Ikke la depresjonen "ta deg", ikke synk ned i den, kjemp med nebb og klør, hold deg fast, gjør noe bra for deg selv, ta noen pauser, du er snart ute av det igjen.

Jeg sender deg en stor, stor klem.

 

 

Anonymous poster hash: d9d44...907

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg pleier alltid å kjenne på angsten når ting endelig er bra og alt tilsynelatende fungerer godt. Forelskelse er en trigger for min angst. Nå har jeg vært gift endel år så den store forelskelsen er ikke akkurat overveldende men andre familieforhold med unger, mine og dine barn, økonomi, ferie, helse er tanker som hjernen min jobber med bevist og ubevisst. Har stått på venlaflexin antidepressiva et par år og måtte øke dosen litt igjen nå på forsommeren siden jeg kjenner på de følelsene som du beskriver med tiltaksløshet og angst. Kjenner meg litt bedre men er veldig spent på formen min nå når vi drar på ferie på fredag. Det vil nok gå fint men alltid litt skummelt om angsten vil plage meg mer enn forventet. Snakk med legen din og vær åpen med den nye kjæresten din, det vil jeg veldig anbefale. Lykke til😊

 

Anonymous poster hash: 25d9d...196

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to.

Vi har ikke vært sammen så lenge egentlig, men vi har datet siden i høst...

Jeg har jo vært forelsket før,men ikke sånn skikkelig langt inn i hjertet og magen og hodet som nå. Jeg får virkelig ikke sett han nok,kommet nær nok... Ingenting er nok liksom, selvom vi faktisk ikke får vært nærmere enn helt inntil,haha :-P

Så jeg hadde overhodet ikke forventet noen som helst depresjon nå...

Jeg har vært åpen med han,men selvom han sier at han har valgt meg med alle mine sider og overhodet ikke vil være foruten meg,så kommer nå den grusomme redselen for at han skal gå likevel oppå alle disse andre dumme følelsene...

Må nok øke dosen på medisinen min jeg også, ihvertfall for en periode...

Hi

 

Anonymous poster hash: d97b5...e20

[Merdee]

Jeg skjønner ikke hva som går av meg om dagen...

Jeg er forelsket i en fantastisk kjæreste som bare er snill og god tvers igjennom. Vi har det helt fantastisk sammen.

 

Jeg har tilbakevendende depresjoner som kommer et par ganger i året. Stort sett alltid høst og vinter. Da kommer også angsten tilbake.

Jeg har sosial angst,men denne har jeg fått god hjelp med slik at jeg fungerer godt sosialt,med bare et hint av nervøsitet. Jeg har også unnvikende personlighetsforstyrrelse og ptsd etter flere traumer.

Men jeg har vært stabil lenge,og for et år siden begynte jeg nedtrapping på medisinen min. Har stått på den dosen et år nå,og det har gått fint.

 

Nå den siste uken har jeg ikke hatt det noe bra med meg selv, selvom jeg er lykkelig forelsket og stortrives med kjæreste.

Humøret daler, hjertet hamrer fortere, jeg har ikke lyst til noe som helst, alt er et ork og jeg kvier meg for å møte mennesker. I dag da jeg stod opp var det som å være i den verste fasen av vinterdepresjonen... Jeg bare griner og skjelver og er helt utafor...

Jeg føler jeg ikke orker mer... Nå igjen liksom! Og hvorfor NÅ? Jeg har det jo egentlig fint for tiden... Det er ingen grunn til at jeg skal være deprimert nå :-(

Jeg skjønner ikke mine egne følelser, og da kommer sinnet mot meg selv oppå alt...

Det er så slitsomt... Men jeg vil ikke dø heller, for jeg har det jo egentlig bra for tiden, og det vil jeg ikke miste for alt i verden! To herlige barn og en fantastisk kjæreste, sommer og sol og straks ferie...

Jeg gleder meg jo til alt dette, men nå vil jeg bare vekk :-(

Skal ringe legen i morgen...

 

Aldri opplevd å få depresjon midt i noe som egentlig er bra...

 

Anonymous poster hash: d97b5...e20

 

Det høres veldig underlig ut, en depresjon skal egentlig ikke kunne oppstå under en forelskelse eller når du generelt føler du har det har det bra. I hvert fall ikke brått. En depresjon samtidig som en forelskelse, forutsetter gjerne at det har skjedd noe uventet vondt eller smertefullt i livet ditt i samme periode og at en depresjon gradvis får fotfeste som følge av det. Og det har det ikke i ditt liv HI?

 

Jeg ville heller ikke egentlig ha tenkt depresjon, slik du beskriver at du har det....

 

Kan du lide av sterk PMS som medisinen du tidligere tok har dempet, og venter du menstruasjonen snart? Har du nylig begynt på p-piller eller tatt en angrepille?

Vet du hvordan det står til med vitaminnivået ditt, spesielt B12 og vitamin D?

Endret 7. juli 2016 av Virginia!

[Anonym bruker]

Det høres veldig underlig ut, en depresjon skal egentlig ikke kunne oppstå under en forelskelse eller når du generelt føler du har det har det bra. I hvert fall ikke brått. En depresjon samtidig som en forelskelse, forutsetter gjerne at det har skjedd noe uventet vondt eller smertefullt i livet ditt i samme periode og at en depresjon gradvis får fotfeste som følge av det. Og det har det ikke i ditt liv HI?

 

Jeg ville heller ikke egentlig ha tenkt depresjon, slik du beskriver at du har det....

 

Kan du lide av sterk PMS som medisinen du tidligere tok har dempet, og venter du menstruasjonen snart? Har du nylig begynt på p-piller eller tatt en angrepille?

Vet du hvordan det står til med vitaminnivået ditt, spesielt B12 og vitamin D?

Jeg har stått på p-sprøyte sammenhengende i 3 år,så det er ikke noen endringer der. Er ikke gravid heller, og medisinen min ble trappet ned på til en lavere dose for et år siden, så tenker det er usannsynlig at reaksjoner skal komme først nå...

Jeg har ikke mensen pga p-sprøyta, og det har heller ikke skjedd noe spesielt som jeg føler skulle utløse dette.

Jeg tar blodprøver jevnlig pga medisiner, og den siste prøva var helt fin på alt i følge legen...

Jeg har aldri opplevd at det skal skje slikt mens jeg føler selv at jeg har det så bra... Forferdelig frustrerende :-(

Kan jo sikkert være noe dritt fra fortiden, men jeg har ikke tenkt så mye på det i det siste heller,selvom jeg har fortalt kjæresten min om en del fra fortiden...

Hi

 

Anonymous poster hash: d97b5...e20

[Anonym bruker]

Det høres veldig underlig ut, en depresjon skal egentlig ikke kunne oppstå under en forelskelse eller når du generelt føler du har det har det bra. I hvert fall ikke brått. En depresjon samtidig som en forelskelse, forutsetter gjerne at det har skjedd noe uventet vondt eller smertefullt i livet ditt i samme periode og at en depresjon gradvis får fotfeste som følge av det. Og det har det ikke i ditt liv HI?

 

Jeg ville heller ikke egentlig ha tenkt depresjon, slik du beskriver at du har det....

 

Kan du lide av sterk PMS som medisinen du tidligere tok har dempet, og venter du menstruasjonen snart? Har du nylig begynt på p-piller eller tatt en angrepille?

Vet du hvordan det står til med vitaminnivået ditt, spesielt B12 og vitamin D?

 

Oi.. dette var et svar fullt av svada... Kan man ikke bli deprimert når man er forelska? Hvilke kilder har du på at det forutsetter noe uventet, vondt eller smertefullt? 

 

Enig i at det kan være lurt å sjekke vitaminer etc. 

 

Jeg blir følelsesmessig katastrofe når jeg er forelska. Griner lett og mye. Angst. Veldig labil og opp og ned. Å være forelska er som noen skriver noe om over her noe som kødder til hornomene dine. Ta vare på deg sjøl. Stol på at kjæresten din tåler deg.

 

Anonymous poster hash: 44481...3e4

[Merdee]

 

Oi.. dette var et svar fullt av svada... Kan man ikke bli deprimert når man er forelska? Hvilke kilder har du på at det forutsetter noe uventet, vondt eller smertefullt? 

 

Enig i at det kan være lurt å sjekke vitaminer etc. 

 

Jeg blir følelsesmessig katastrofe når jeg er forelska. Griner lett og mye. Angst. Veldig labil og opp og ned. Å være forelska er som noen skriver noe om over her noe som kødder til hornomene dine. Ta vare på deg sjøl. Stol på at kjæresten din tåler deg.

 

Anonymous poster hash: 44481...3e4

 

 

Nei, det er ikke svada.

 

En forelskelse er adrenalin og eufori, og kan oppleves som himmel og helvete på samme tid avhengig av hvordan forelskelsen utvikler seg, men det er noe fullstendig annet enn en depresjon. En depresjon har kjemiske og kognitive elementer ved seg, som er uforenlige med de kjemiske prosesser som foregår i kroppen under en aktiv forelskelse.

 

Ser at HI skriver at de har vært sammen lenge, og da har hun ikke lenger beskyttelsen fra forelskelseshormonene i kroppen som er der de første 6- 9 månedene, og vil kunne være mer disponert for depresjon.

 

Det er svært mulig at det at hun nylig har begynt å snakke mye om sin fortid med kjæresten, kan ha utløst slike reaksjoner hun beskriver og/eller en slags depresjon. I så fall så tenker jeg at det er helt naturlig med slike reaksjoner når noe traumatisk og vondt tas tak i og bearbeides følelsesmessig, og at det er svært mulig at dette vil medføre stor bedring på lang sikt. Det er ingenting som spiser mennesker mer opp enn vonde opplevelser som får lov til å lagre seg som følelsesmessig eddik innvendig.

Endret 8. juli 2016 av Virginia!