Gå til innhold

Hvor mye må du følge med 4 åringen din?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og er det gutt eller jente du har?

 

Føler mine veninner må sitte med øyene i nakken og vell så det med sine 4 åringer. Vi er 4 veninner med gutter på 4 år. To av oss kan fint slappe av mer og trenger ikke nistirre og gå i hælene på 4 åringen.

 

Mens de to andre, spessielt hun ene må fotfølge sønnen, han finner bare på ting han ikke er lov til, kan ikke leke med leker men ødelegger dem, springer ifra moren om de er i butikken eller kjøpesenter, springer om vi er ute og stopper ikke om dt kommer en vei man må over. Kjenner jeg blir varm i hode av og se på det stresse de har med sine sønner.

Guttungen min kan også springe men han vet han må stoppe ved fotgjenger felt eller ved et kryss hviss han ikke vet hvilken vei man skal gå. Han er ute selv på lekeplassen i gata og leker, han kan gjøre ting han ikke har lov til men det er mer uskyldigt.

Jeg er den eneste som har 2 barn så min sønn har en eldre søster på 7 år. Men hun var heller aldri slik og begynte og være ute i gata med nabogutten når hun var 3.5 år gammel.

 

Men jeg ser jo hos spessielt hun ene veninna så er det sønnen som bestemmer, finns ingen regler eller grense og ikke konsekvenser dersom han ikke hører etter å gjør ting omigjen og omigjen.

 

Anonymous poster hash: 4879a...cda

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Inne hjemme: følger ikke med, men hører etter om jeg må bryte inn i leken til han og broren.

 

Ute hjemme: følger med, sjekker hvert 4-5 minutt når har er ute i hagen alene. Vandrer litt og glemmer seg bort for han skulle bare...

 

Ute blandt folk passer jeg alltid på. Men vil påstå at vi har et ganske avslappet forhold med klare forventninger/han vet hva som er forventet av han. Han er selvstendig og kan ta ansvar inntil en viss grad. Han blir fire til høsten.

 

Min venninnes sønn er like gammel og trenger mer tilsyn. Ikke så tydelig hvem som bestemmer, og han bruker fortsatt smokk og bleie.

 

Anonymous poster hash: 35de6...e8c

Skrevet

Følger med ute. Dvs jeg nistirrer ikke på henne, kan gå forran henne Osv... Men jeg er fortsatt med ut om hun skal leke, stoler ikke på at hun kommer hjem på egenhånd. Inne er jeg ikke særlig stresset på å følge med. Hører henne og ser innimellom. Hører jo om hun gjør noe galt. Følger alltid med når hun bader da.

 

Anonymous poster hash: 44a8b...507

Skrevet

Min 4-åring er ute alene og leker med de andre barna i gata. Han får lov å bli med dem inn eller i hagen deres og leke, men har fått beskjed om å si fra først så jeg vet hvor han er, og det kan jeg også stole på at han gjør. Jeg har døra åpen når han er ute og sjekker ca hvert 5. min hvis jeg ikke hører ham.

 

Han er snart 5 da, men det var omtrent likt for et år siden. Bortsett fra at jeg sjekket kanskje litt oftere da og slapper mer av nå som det har gått bra så lenge. :P

 

Går vi langs bilvei eller i fornøyelsesparker eller andre steder med mye folk så foretrekker jeg fortsatt å holde ham i hånda så jeg har kontroll.

 

Uansett, barn er forskjellige, og jeg synes det blir litt feil å gå ut fra at de som må passe bedre på har gjort noe galt. Noen er mer eventyrlystne og må kanskje jobbes mer/lenger med før de kan få den samme friheten. Jeg har aldri måttet gjøre noe spesielt da jeg har en gutt som er opptatt av å følge regler og generelt er forsiktig av seg, og jeg kan ikke si at det er min fortjeneste. På noen områder kunne han gjerne vært litt tøffere også.



Anonymous poster hash: c8af6...2db
Skrevet

Vet at barn er forskjellige.

Det ser jeg på mine to veninner som jeg snakket om for hun ene er ganske lik meg i oppdragelse men sønnen er skikkelig turbo og kan fint stikke av så må holde et godt øye med han om man er ute og går tur. Men han finner ikke på mye tull men viss man fks er på kjøpesenteret så viss det blir kjedelig så tar han turen og stikker på en butikk han synes er kjekt. Måtte lete i 1 time etter han men han var ikke gått lenger enn på iphone butikken som var rett ved siden av butikken vi var på og hadde funnet seg en telefon og spille på.

 

Mens med hun andre veninna så ser du at det er så mye fanteskap i han fordi han har veldig lite regler og ikke får ofte tilsnakk eller lignende om han gjør noe galt. Dette er noe hun har fått høre fra barnehagen også. Viss han får tilsnakk eller kjeft så snur han seg vekk eller prøver og snakke det vell eller kan holde seg for ørene og si han ikke hører.

Han reagerer ikke når andre voksne heller snakker til han dersom de er på besøk, uansett om det er første gang han er der. Han går bort til leker og ødelegger så mange som ikke vil ha han på besøk lenger fordi han ødelegger leker og ting med vilje.

Så her tror jeg hun som mor har feilet i oppdragelse. Viss faren har guttungen ser man mye mindre av den atferden han har fordi faren har mer regler og konsekvenser. Foreldrenne er skilt.

 

Anonymous poster hash: 4879a...cda

Skrevet

Gutt 1: Ikke i det hele tatt egentlig. Kunne antagelig satt han av midt i sentrum av en by som 1-åring og gått fram ham og funnet ham sittende på samme sted noen timer etterpå. Superrolig og gjorde aldri noe galt, tømte ikke en gang ut lekekassene sine.

 

Gutt 2: Litt ute, han kunne finne på å stikke av. Ellers ikke noe særlig.

 

Gutt 3: Omtrent som nummer en, rolig, forsiktig og gjorde ikke noe galt, stakk aldri av.

 

Jente: Måtte fotfølges og ha øynene limt fast på seg. Stakk av, fant på alt mulig rart (og farlig) i ett kjør, kunne ikke slippe henne av syne inne omtrent en gang. Hun var den som vasket badet med dokosten, gjemte verktøy i putevaret, tegnet på veggene, stablet møbler for å nå opp til vaskemidlene osv.

 



Anonymous poster hash: f04f1...402

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...