Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #2 Skrevet 5. juli 2016 Også innlegget 😊 En gammel venn av meg fortalte meg for en tid tilbake om sine følelser for meg. Vi er begge i forhold med barn, men ordene han sa gjorde at jeg plutselig så han - og vennskapet vårt - på en ny måte. Jeg er så inderlig glad i ham, og har fått det for meg at han er verdens mest tiltrekkende også. Dette gikk jo ikke bra i lengden, så jeg forklarte han at jeg ikke kunne ha mer kontakt. Han var enig. Jeg slettet ham fra Facebook og instagram og alt, slettet telefonnummeret.. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på ham. Jeg blir helt desperat. Prøver alt jeg kan å holde fokus der hvor det skal være, men ansiktet hans og ordene han har sagt dukker opp flere ganger daglig. Det er nesten et år siden jeg kuttet kontakt. Hva gjør jeg??? Jeg vil ha familien min som den er... Men klarer ikke slutte å tenke på ham. HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #3 Skrevet 5. juli 2016 Også innlegget En gammel venn av meg fortalte meg for en tid tilbake om sine følelser for meg. Vi er begge i forhold med barn, men ordene han sa gjorde at jeg plutselig så han - og vennskapet vårt - på en ny måte. Jeg er så inderlig glad i ham, og har fått det for meg at han er verdens mest tiltrekkende også. Dette gikk jo ikke bra i lengden, så jeg forklarte han at jeg ikke kunne ha mer kontakt. Han var enig. Jeg slettet ham fra Facebook og instagram og alt, slettet telefonnummeret.. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på ham. Jeg blir helt desperat. Prøver alt jeg kan å holde fokus der hvor det skal være, men ansiktet hans og ordene han har sagt dukker opp flere ganger daglig. Det er nesten et år siden jeg kuttet kontakt. Hva gjør jeg??? Jeg vil ha familien min som den er... Men klarer ikke slutte å tenke på ham. HI Anonymous poster hash: 1b314...096 Det går nok over med tiden. Jeg har også én som for alltid vil være gjemt i hjertet mitt og jeg i hans. Sånn er livet, og det er ikke alltid man kan styre hjertet. Som Pacal sa: "Le coeur a ses raisons que la raison ne connaît point" (The heart has its reasons, which reason does not know). Anonymous poster hash: 7528d...4d9
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #4 Skrevet 5. juli 2016 Jeg hadde det sånn de første 5 årene jeg var sammen med min mann. Har nå vært sammen med han i 12 år og han jeg var hekta på skled sakte men sikkert ut av tankene mine.. Jeg ser han fortsatt av og til i vennskapelig sammenheng,men heldigvis ingen følelser for han mer! Vi hadde en greie før jeg møtte min ektemann,og jeg var lenge i tvil om jeg gjorde rette valget ved å ikke velge han! Nå angrer jeg aldeles ikke!!! Anonymous poster hash: 2b53b...74b
Luksusdyret Skrevet 5. juli 2016 #5 Skrevet 5. juli 2016 Også innlegget En gammel venn av meg fortalte meg for en tid tilbake om sine følelser for meg. Vi er begge i forhold med barn, men ordene han sa gjorde at jeg plutselig så han - og vennskapet vårt - på en ny måte. Jeg er så inderlig glad i ham, og har fått det for meg at han er verdens mest tiltrekkende også. Dette gikk jo ikke bra i lengden, så jeg forklarte han at jeg ikke kunne ha mer kontakt. Han var enig. Jeg slettet ham fra Facebook og instagram og alt, slettet telefonnummeret.. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på ham. Jeg blir helt desperat. Prøver alt jeg kan å holde fokus der hvor det skal være, men ansiktet hans og ordene han har sagt dukker opp flere ganger daglig. Det er nesten et år siden jeg kuttet kontakt. Hva gjør jeg??? Jeg vil ha familien min som den er... Men klarer ikke slutte å tenke på ham. HI Anonymous poster hash: 1b314...096 Du var redelig og klok som kuttet kontakten og slettet all info fra Facebook. Det går som sagt over med tiden. Fokuser på din mann, vær romantisk med ham og prøv å finne tilbake til de tingene du falt for da du ble forelsket i din mann. Du klarer det!
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #6 Skrevet 5. juli 2016 Det går nok over med tiden. Jeg har også én som for alltid vil være gjemt i hjertet mitt og jeg i hans. Sånn er livet, og det er ikke alltid man kan styre hjertet. Som Pacal sa: "Le coeur a ses raisons que la raison ne connaît point" (The heart has its reasons, which reason does not know). Anonymous poster hash: 7528d...4d9 Jeg håper du har rett. Sist jeg møtte ham da han at han ikke skulle si noe mer om hvor ofte og hvor mye han tenkte på meg, fordi det bare ville skape oss et problem. Lurer på hva han mente med det. Jeg tror han er lykkelig med sin familie, og det er jeg så utrolig glad for - det varmer meg rett og slett, jeg har jo så lenge sett ham som en av mine beste venner.. samtidig håper en liten del av meg at jeg alltid vil bety noe spesielt for ham. Jeg har jo mistet en venn på grunn av dette. Han har ikke tatt mer kontakt etter siste møte, og ikke jeg heller. Vi er glad i de familiene vi har, og forsto at videre kontakt ikke kunne forsvares i lengden 😯 Fader, kunne ønske dette aldri hadde skjedd, da hadde jeg fortsatt hatt han som venn og kunne levd uten dårlig samvittighet og den rastløshet som jeg føler. HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #7 Skrevet 5. juli 2016 Jeg hadde det sånn de første 5 årene jeg var sammen med min mann. Har nå vært sammen med han i 12 år og han jeg var hekta på skled sakte men sikkert ut av tankene mine.. Jeg ser han fortsatt av og til i vennskapelig sammenheng,men heldigvis ingen følelser for han mer! Vi hadde en greie før jeg møtte min ektemann,og jeg var lenge i tvil om jeg gjorde rette valget ved å ikke velge han! Nå angrer jeg aldeles ikke!!! Anonymous poster hash: 2b53b...74b 5 år!!!! Det holder jeg ikke ut 😯 HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #8 Skrevet 5. juli 2016 Du var redelig og klok som kuttet kontakten og slettet all info fra Facebook. Det går som sagt over med tiden. Fokuser på din mann, vær romantisk med ham og prøv å finne tilbake til de tingene du falt for da du ble forelsket i din mann. Du klarer det! Jeg skulle gjort det før. Jeg har allerede gått bak ryggen på min mann, og hater meg selv for det. Heldigvis ingen sex. Men nå er i alle fall kontakten brutt. HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #9 Skrevet 5. juli 2016 Tror vi er mange. Jeg er litt småforelsket i mannen til min søster. Vi hadde noe greier i ungdomsårene, men da var han ikke god nok for meg. Har angret en del på det, for han er en flott mann på alle måter. Men livet har gått videre. Nå regner han meg som en god venn, og det vennskapet vil jeg ikke ødelegge med å fortelle om mine følelser. Følelsene kommer jeg til å ta med meg i grava. Anonymous poster hash: 50a96...e60
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #10 Skrevet 5. juli 2016 Tror vi er mange. Jeg er litt småforelsket i mannen til min søster. Vi hadde noe greier i ungdomsårene, men da var han ikke god nok for meg. Har angret en del på det, for han er en flott mann på alle måter. Men livet har gått videre. Nå regner han meg som en god venn, og det vennskapet vil jeg ikke ødelegge med å fortelle om mine følelser. Følelsene kommer jeg til å ta med meg i grava. Anonymous poster hash: 50a96...e60 Vi er nok det! Kinkig å ha følelser for søsteren mann! Dere må jo også omgås. Jeg kan i alle fall unngå å møte på ham.. Dessverre var jeg veldig ærlig overfor han om hva jeg følte, og det var så utrolig dårlig gjort overfor familien min. Men jeg ble helt avhengig av den følelsen detil ga at noen ville ha meg så fullstendig. Har hatt et følelsesladet liv i ekteskapet, men det å rømme inn i fantasier om en annen hjalp ikke akkurat på. Nå jobber jeg med å finne tilbake til følelsene på hjemmebane, men hver dag lurer jeg på om han andre har glemt meg, eller om han fortsatt tenker på meg slik jeg tenker på han. Litt vanskelig når vi ikke snakket sammen mer.. Jeg får liksom ikke sannheten om at han har gkemt meg i fleisen 😊 HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Gjest Antarctica Skrevet 5. juli 2016 #11 Skrevet 5. juli 2016 Du får prøve å se mannen din med nye øyne i stedet for å kun begunstige din venn med dette? Eller du får prøve å analysere deg fram til hva det er du savner og trenger, som gjør at en (til nå) god venn plutselig kan forrykke ditt liv med bare å si noen bevingede ord.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #12 Skrevet 5. juli 2016 Jeg klarer ikke glemme min sjarmør, er på det 13året no! 😕 Tenker på han hver dag! Er ikke alltid like lett å glemme 😄 Anonymous poster hash: 37f3a...e94
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #13 Skrevet 5. juli 2016 Jeg klarer ikke glemme min sjarmør, er på det 13året no! 😕 Tenker på han hver dag! Er ikke alltid like lett å glemme 😄 Anonymous poster hash: 37f3a...e94 13 år!!!! Har dere hatt noe kontakt i løpet av åra? Jeg håper hver dag på etur tegn på at jeg ikke er glemt - samtidig håper jeg at jeg aldri hører fra han igjen, for da må jeg begynne helt på nytt. Jeg har begynt å lure på om det bare var ord - om jeg var en av mange i rekken som ga han en tiltrengt flørt. Men jeg trodde liksom at vi var venner og at man ikke ville gjort det mot en venn 😯 HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #14 Skrevet 5. juli 2016 Du får prøve å se mannen din med nye øyne i stedet for å kun begunstige din venn med dette? Eller du får prøve å analysere deg fram til hva det er du savner og trenger, som gjør at en (til nå) god venn plutselig kan forrykke ditt liv med bare å si noen bevingede ord. Jeg jobber med forholdet til min mann nå, og vi er mer intime enn på lenge. Men jeg har vært "død" seksuelt så lenge, så det raset av følelser jeg fikk bare jeg så navnet til denne vennen - og det intense begjæret vi aldri fikk fullt utløp for sliter jeg med å komme over. HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Gjest Antarctica Skrevet 5. juli 2016 #15 Skrevet 5. juli 2016 Jeg jobber med forholdet til min mann nå, og vi er mer intime enn på lenge. Men jeg har vært "død" seksuelt så lenge, så det raset av følelser jeg fikk bare jeg så navnet til denne vennen - og det intense begjæret vi aldri fikk fullt utløp for sliter jeg med å komme over. HI Anonymous poster hash: 1b314...096 Du er klar over at de fleste forelskelser er 98% selvbedrag/selvhenførelse utspedd med hormoner, og 2% den andre personens egenskaper og personlighet...?
Twintipp og himmelblå Skrevet 5. juli 2016 #16 Skrevet 5. juli 2016 Jeg valgte kjærligheten jeg. Lang historie, men jeg vet jeg ville råtnet innvendig om jeg ikke gjorde det. Prøvde i flere år og overse det, men kjærligheten seiret til slutt❤️
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #17 Skrevet 5. juli 2016 Du er klar over at de fleste forelskelser er 98% selvbedrag/selvhenførelse utspedd med hormoner, og 2% den andre personens egenskaper og personlighet...? Ja, jeg vet at jeg egentlig er forelsket i forelskelsen. Jeg tror faktisk ikke jeg og denne andre ville fungert som et par. Det sa jeg til han også.. Han sa at han er sikker på at vi ville fått et fantastisk forhold, men at det uansettar ikke var aktuelt å forlate familien fra hans side heller. Så vi er helt klart bare to mennesker som har vært veldig glade i hverandre som venner og som har følt et intenst begjær for hverandre over tid. Nå håper jeg bare at det med tiden går over og at jeg aldri opplever det igjen. Det har tatt alt for mye fokus bort fra det å være fornøyd med det jeg har. Vi har ikke hatt det lett, mannen min og jeg, men jeg tror ikke det ville blitt bedre med noen andre når hverdagen kom - og vi i tillegg satt der med mine-dine-våre barn og vissheten om hvor bedriftene forholdet hadde startet. Alt dette sier fornuften - så kommer følelsene.. HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2016 #18 Skrevet 5. juli 2016 Ja, jeg vet at jeg egentlig er forelsket i forelskelsen. Jeg tror faktisk ikke jeg og denne andre ville fungert som et par. Det sa jeg til han også.. Han sa at han er sikker på at vi ville fått et fantastisk forhold, men at det uansettar ikke var aktuelt å forlate familien fra hans side heller. Så vi er helt klart bare to mennesker som har vært veldig glade i hverandre som venner og som har følt et intenst begjær for hverandre over tid. Nå håper jeg bare at det med tiden går over og at jeg aldri opplever det igjen. Det har tatt alt for mye fokus bort fra det å være fornøyd med det jeg har. Vi har ikke hatt det lett, mannen min og jeg, men jeg tror ikke det ville blitt bedre med noen andre når hverdagen kom - og vi i tillegg satt der med mine-dine-våre barn og vissheten om hvor bedriftene forholdet hadde startet. Alt dette sier fornuften - så kommer følelsene.. HI Anonymous poster hash: 1b314...096 Hvor bedritent det hadde startet.. HI Anonymous poster hash: 1b314...096
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå