Har noen studert sykepleie i voksen alder?

[Anonym bruker]

Jeg nærmer meg 36 år.  Mann, barn, hus og hele pakken

 

Har alltid hatt en liten drøm om å bli sykepleier. Syntes det virker spennende og veldig variert og gir mange muligheter.

Riktig nok begynte jeg på BI på deltid for et år siden. Har meldt meg på til høsten igjen. Men vurerer å heller ta opp fag fra vgs, og søke sykepleie til neste høst.

Men redd om det er vanskelig å la seg kombinere med barn? Er det et tungt studie? Syntes BI er ganske tørt og kjedelig egentlig. Men ganske fornuftig med økonomistudier også..

 

Håper noen sykepleiere/studenter kan svare meg

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

Dytter litt

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

Har også alltid hatt lyst til å bli sykepleier. Jeg er 31 år, minste et 1 år. Så jeg vil vente til minste begynner på skolen.

Ser for meg at det ikke skal bli noe problem. Da er jeg rundt din alder nå. Perfekt tenker jeg når barna er litt mer selvstendige. For jeg må jobbe ved siden av studier, det vil jeg ikke før minste er større.

 

Anonymous poster hash: dbc6f...460

[Anonym bruker]

Kjør på! I mitt kull var gj.snittsalder 32 år! Og det er 2 år siden jeg var ferdig. Mange på din alder studerer nå. Sleng deg rundt, sier jeg! Om du greier å jobbe strukturert og målrettet samtidig som du er intr. i faget har du ingenting å frykte!

 

Anonymous poster hash: 92a9d...53f

[Anonym bruker]

Jeg vil og! Dvs jeg vil bli jordmor eller barnepleier, og da må jeg vel gå via sykepleierstudiet. Jeg er også 36 år.

 

Anonymous poster hash: 580b7...6b0

[Anonym bruker]

Kjør på! I mitt kull var gj.snittsalder 32 år! Og det er 2 år siden jeg var ferdig. Mange på din alder studerer nå. Sleng deg rundt, sier jeg! Om du greier å jobbe strukturert og målrettet samtidig som du er intr. i faget har du ingenting å frykte!

 

Anonymous poster hash: 92a9d...53f

Takk for svar

Kjekt å høre fra en som har studert dette.

HAr vært "redd" jeg skulle blitt den eldste i klassen.

 

Hvordan er selve studiet? Er det hardt?

Blir man vant med sprøyter og å se masse blod og gørr?

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

Jeg vil og! Dvs jeg vil bli jordmor eller barnepleier, og da må jeg vel gå via sykepleierstudiet. Jeg er også 36 år.

 

Anonymous poster hash: 580b7...6b0

 

Ja sant, kunne også tenkt meg jordmor eller helsesøster f eks.

Så utrolig mye spennende innenfor det yrket altså.

 

Men hvor "hardt" er det å studere dette? Syntes økonomistudiet er ganske tøft.

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

Det er et tøft studieløp med mange lange praksisperioder. Har du noen erfaring med pleie fra før?

 

Anonymous poster hash: 9b2b0...207

[Anonym bruker]

Jeg studert sykepleie, var alenemor. Var 20 år da, så aldersmessig ikke sammenlignbart, men jeg kombinerte studiet med å ha aleneansvar for 1 åring, var ferdig da han var 3. Var alene hele veien med han, det var tøft ja, både studiet og økonomien, men det gikk.

 

Anonymous poster hash: 51ded...60d

[Anonym bruker]

Det er et tøft studieløp med mange lange praksisperioder. Har du noen erfaring med pleie fra før?

 

Anonymous poster hash: 9b2b0...207

 

Jeg er i bunn omsorgsarbeider. Men jeg har ikke jobbet med dette siden jeg tok fagbrev. Dvs på veldig mange år. Jeg har hatt behagelig kontorjobb og trives for så vidt. Men syntes sykepleieryrket virker mye mer spennende.

​Hva gjør praksisperiodene så lange? Og hva  er det som er tøffest på selve studiet? Må sette meg litt inn i dette før jeg tar et endelig valg.

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

Det er et praktisk yrke med mye å lære, derav praksisperioder på kirurgisk og medisinsk avd, psykiatrien, hjemmespl og sykehjem.

 

Anonymous poster hash: d8fa4...0cf

[Anonym bruker]

Det er et praktisk yrke med mye å lære, derav praksisperioder på kirurgisk og medisinsk avd, psykiatrien, hjemmespl og sykehjem.

 

Anonymous poster hash: d8fa4...0cf

 

Ja jeg har lest at det er ca 50% praktisk. Dette syntes jeg virker topp. Når det gjelder arbeidstider osv vet jeg hva jeg går til. Men bør man takle sprøyter og blod osv før man begynner å studere dette? eller blir man vant med det? Jeg er litt småskeptisk til nåler og store åpne sår osv. Men håper man blir vant med det etter hvert.

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

Jeg kjenner to som har begynt studiet rett før eller etter de ble 40 år. Det har gått fint for begge to. Ingen hadde erfaring fra lignende yrke fra tidligere. Begge trives.

Anonymous poster hash: 3c591...7cd

[Anonym bruker]

 

Takk for svar

Kjekt å høre fra en som har studert dette.

HAr vært "redd" jeg skulle blitt den eldste i klassen.

 

Hvordan er selve studiet? Er det hardt?

Blir man vant med sprøyter og å se masse blod og gørr?

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

Studiet er intensivt og luker fort ut de som bare tar sykepleien for å ta "noe", men somsagt; er man interessert går det fint. Praksis er kjempebra øvelse, og man lærer underveis. Jeg hadde ALDRI tatt i et annet menneske slik før, men jeg ser på det som bra. At jeg startet med blanke ark, liksom. Mindre uvaner og slikt. Blod og gørr og andre ting er blitt en del av hverdagen. Det går så bra!

Ellers er sprøyter noe du lærer deg å håndtere underveis. det er rart hva man blir flink på

 

 

Anonymous poster hash: 92a9d...53f

[Anonym bruker]

Jeg begynte da jeg var 36 og ungen var to år. Jeg hanglet meg gjennom det og fikk b er og cer som regel uten særlig innsats. Praksisperiodene var harde fordi det var mye skole i tillegg til praksis. Det var meget moverkommelig. Det var lite blod og gørr, det kom i arbeidslivet. Jeg liker blod og sprøyter bedre enn alderdom og bæsj.

 

Anonymous poster hash: 9f531...fd9

[Anonym bruker]

Skal også muligens søke sykepleien neste år. Er nå 33 år. Har jobbet 7 år som sekretær på sykehus og det gav mersmak. Er egentlig litt redd for å hive meg ut i det, men hat tenkt på dette i flere år og om et år tror jeg at jeg er klar for å satse alt å begynne å studere. Har forresten to barn, minste er ett år nå. Har også vært redd for at jeg vil være eldst på kullet, men tydeligvis flere som oss

 

Anonymous poster hash: 367ca...0b0

[nasse nøffen]

Jeg tok det deltid, over 4 år. Jeg var 36 år. Vi var på skolen 1 uke i mnd. I praksisperiodene var det intenst. Jeg jobbet 100% ved siden av studiene alle 4 årene ( helt sant)  Praksistiden jobbet jeg mye dobbelt. Dersom du ikke måååå jobbe 100%, så går det fint med fulltid.

 

Jeg har 2 barn, og alt annet en hverdag som mor krever . Jeg klarte det utmerket. Var aldri utslitt. Det som er viktig er å ha god stuktur. Jeg begynte tidlig med oppgaver, og leste tidlig til eksamener. Jeg hadde flere i klassen min uten hverken barn eller jobb. De klarte det ikke noe bedre enn meg. 

 

Det er utrolig spennende, og det hadde vært min drøm fra jeg var liten. Stolt av meg selv enda

 

Sprøyter osv blir du vant med. Det må du selvfølgelig takle. Men alt dette med sår osv kommer etterhvert. Du får det i små doser, også blir du immun. Jeg var på skadepoliklinikken i kirugisk praksis. Der var det avrevne fingrer og tær om hverandre. Og jeg var skeptisk til sår .. Nå er jeg helbredet

 

Trå til, det du klarer alt du vil så lenge du brenner for faget.

Endret 4. juli 2016 av nasse nøffen

[Anonym bruker]

Takker for alle svar

 

Ja alderdom og bæsj hehe. Det er ikke kjekt. Kanskje det er grunnen til at jeg sluttet som omsorgsarbeider og valgte kontoryrker i stedet. På sykehjem syntes jeg det var mye fælt. Det var mye død og bæsj osv. Det ble lit tfor mye av det.

 

Så jeg er ganske sikker på at sykehjem ikke er noe for meg.

Jeg er også "redd" for mye blod og sår osv. Men mer immun nå enn jeg var for 10 år siden. Da hadde jeg skikkelig angst for slik. Det har jeg ikke nå. Selvom jeg er " redd "

 

Jeg må dessverre ta opp en del fag fra VGS for å komme inn. Snittet er skyhøyt i Bergen. Er redd jeg ender opp med å ikke komme inn om det er dette jeg brenner for.

 

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

 

Takker for alle svar

 

Ja alderdom og bæsj hehe. Det er ikke kjekt. Kanskje det er grunnen til at jeg sluttet som omsorgsarbeider og valgte kontoryrker i stedet. På sykehjem syntes jeg det var mye fælt. Det var mye død og bæsj osv. Det ble lit tfor mye av det.

 

Så jeg er ganske sikker på at sykehjem ikke er noe for meg.

Jeg er også "redd" for mye blod og sår osv. Men mer immun nå enn jeg var for 10 år siden. Da hadde jeg skikkelig angst for slik. Det har jeg ikke nå. Selvom jeg er " redd "

 

Jeg må dessverre ta opp en del fag fra VGS for å komme inn. Snittet er skyhøyt i Bergen. Er redd jeg ender opp med å ikke komme inn om det er dette jeg brenner for.

 

 

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

Jeg er sykepleier, har jobbet turnus i maange år og er mildt sagt lei av det. Jeg hadde mye heller villet ha en forutsigbar kontorjobb. Kan vi ikke bytte 😉?

 

Anonymous poster hash: 9b2b0...207

[Anonym bruker]

Uff hehe, da blir jeg usikker Alle sier jeg må nyte å ha god jobb. Og da blir jeg veldig usikker altså Kan du feks gå videre og bli helsesøster? Da har du vel ganske forutsigbar jobb. Jeg kjenner en sykepleier som jobber innen medikamentfirma. Og det er også kontorjobb.

 

HI

Anonymous poster hash: ae350...31c

[Anonym bruker]

 

Uff hehe, da blir jeg usikker Alle sier jeg må nyte å ha god jobb. Og da blir jeg veldig usikker altså Kan du feks gå videre og bli helsesøster? Da har du vel ganske forutsigbar jobb. Jeg kjenner en sykepleier som jobber innen medikamentfirma. Og det er også kontorjobb.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ae350...31c

Uff, mener ikke å ta motet fra deg. Men synes du skal undersøke mye før du setter igang. Jeg tok studiet deltid med en baby. Det var til tider et hardt løp, men overkommelig. Nå tenker jeg bare at jeg har lyst på en helt annen jobb, med normal arbeidstid. Ja, man kan etterutdanne seg og det kan godt hende jeg gjør det. Det å jobbe som sykepleier iallefall der jeg jobber tapper mer enn det gir tilbake. Men det er klart det er jo forskjellige steder man kan jobbe.

 

Anonymous poster hash: 9b2b0...207

[Anonym bruker]

Uff, mener ikke å ta motet fra deg. Men synes du skal undersøke mye før du setter igang. Jeg tok studiet deltid med en baby. Det var til tider et hardt løp, men overkommelig. Nå tenker jeg bare at jeg har lyst på en helt annen jobb, med normal arbeidstid. Ja, man kan etterutdanne seg og det kan godt hende jeg gjør det. Det å jobbe som sykepleier iallefall der jeg jobber tapper mer enn det gir tilbake. Men det er klart det er jo forskjellige steder man kan jobbe.

 

Anonymous poster hash: 9b2b0...207

 

Takk for svar

Jobber du på sykehus?

Uff, hørtes ikke ut som det er bare bare å være sykepleier. Vil tro det er mye tøft både psykisk og fysisk. Men ja det er mange steder man kan jobbe. Jeg er jo veldig usikker. Men det må samtidig være en grunn til at jeg har tenkt på sykepleien siden jeg var ung? men kanskje jeg romantiserer hele yrket

 

Anonymous poster hash: ae350...31c