13-åring vil ikke bo hos far.

[Anonym bruker]

Jeg vet at han har medbestemmelsesrett fra fylte 12, men kan han bestemme dette selv?

Far bor langt unna, og han jobber og utenriks. Han er derfor hjemme under halve året, og frem til nå har gutten vår vært der annenhver helg og alle ferier, men nå orker han ikke å reise dit mer, sier han.

Jeg har foreslått å ha samværet sjeldnere, men han nekter plent..

 

Jeg forstår han godt siden far bor 17 mil unna og midt i ødemarka. Der er ingen å være sammen med, og far viser ikke noe stor interesse for han.

 

Jeg trenger ikke noen forslag til samværsavtale, for vi har vært gjennom hele spekteret. Har også vært med gutten vår på familievernkontoret, men de hadde ingen råd å komme med de heller..

 

Kan sønnen min slippe samvær en stund?

 

Anonymous poster hash: 956f6...c3c

[Anonym bruker]

Hva sier far?

Hvis far sier det er greit så er det ikke noe problem, men jeg tror ikke det er noe du har rett til å si ja til.

 

Anonymous poster hash: 32d23...6ea

[Anonym bruker]

Hva sier far?

Hvis far sier det er greit så er det ikke noe problem, men jeg tror ikke det er noe du har rett til å si ja til.

 

Anonymous poster hash: 32d23...6ea

 

Far sier nei, men er heller ikke interessert i å finne noe løsning.

 

Når er han stor nok til å bestemme selv? Er det 15 år?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 956f6...c3c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner gutten godt. Og han skal ikke tvinges til samvær heller. Det er ikke faren sine rettigheter å ha samvær, det er gutten sine rettigheter. Og vil ikke han, så vil ikke han. En så stor gutt skal ikke presses til samvær.

 

Anonymous poster hash: 2c4ca...4ed

[Anonym bruker]

Om ikke fam.vernkontoret kunne foreslå noe særlig så burde de i hvertfall kunne svare deg på slike spørsmål som gjelder lover og regler...

Jeg har hatt samme problem som deg med mine gutter. Her bor far bare 3 mil unna, da. De har samvær med far annenhver helg til vanlig. Først var det eldste som ikke ville, nå vegrer yngste seg også. Far er en hissig type og bortsett fra at de "SKAL være der" er han ikke særlig interessert. De får f.eks ikke delta i bursdager, kamper o.l som er på samværshelger fordi far synes det er så stress.. Far reagerte med sinne og mente at jeg skulle overtale dem. Til slutt sa jeg at jeg tvinger ingen, så da får han komme og tvinge dem selv.. Etter at jeg sluttet med å prøve å overtale dem har det egentlig løst seg litt av seg selv. Selvsagt kan ikke heller far bære dem i bilen, så han har vel gitt opp litt.. Det er ille at de og han er lite sammen, men hadde vi stadig presset dem er jeg redd relasjonen hadde vært ødelagt for alltid. Nå etter et halvt år med "fred" for mas ser jeg at barnas holdning til å besøke far er i ferd med å forandre seg. Håpet er at de snart ønsker det igjen selv, og at far da skjønner at han må endre seg!

 

Anonymous poster hash: 38b91...d25

[Anonym bruker]

hva hadde du gjort hvis det gjaldt deg ? hadde du synes det var helt greit ?

Anonymous poster hash: a8793...15b

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort som hun over, sagt at jeg ikke kan bære han ut i bilen, si han får komme å hente han og tvinge selv.

Evt få guttungen til å gå med på ei uke om sommeren og ei uke til jul eller noe sånt

Anonymous poster hash: 90e35...3b6

[Anonym bruker]

 

hva hadde du gjort hvis det gjaldt deg ? hadde du synes det var helt greit ?

 

Anonymous poster hash: a8793...15b

Nå er ikke jeg hi, men om mine barn ikke lenger ville være på samvær hos meg så hadde jeg gjort en jævlig intens innsats for at de skulle ombestemme seg.

Det innebærer blant annet tilstedeværelse og interesse..

 

Anonymous poster hash: 04b42...0b2

[Gjest Antarctica]

Far sier nei, men er heller ikke interessert i å finne noe løsning.

 

Når er han stor nok til å bestemme selv? Er det 15 år?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 956f6...c3c

Far har ikke noe å stille opp med hvis 13-åringen ikke selv vil. Da må han jo til mekling med deg, og mekleren vil si at barnet skal innkalles og høres - og da vil det jo komme fram at far ikke har noe å tilby (eller velger å ikke tilrettelegge) slik at samværet blir meningsfylt for en tenåring.

[Anonym bruker]

Her vil heller ikke 12-åringen være på samvær. Faren bor i et shabby og litt ekkelt hus med mange andre leiligheter der det bor folk som ikke bryr seg. Som er litt utenfor samfunnet. Det er så utrivelig der og jeg skjønner sønnen. Og faren gjør ikke stort for å bedre situasjonen heller. Prioriterer helt feil spør du meg. Så her har barnet vært der ca to- tre overnattinger siden nyttår. Sukk.

 

Anonymous poster hash: 4d509...2fb

[th123]

Jeg tenker litt slik at uansett om det er mor eller far som har samværshelg så handler det om at barnet skal føle seg ønsket hos samværsforelderen. Så da må mor/far gjøre en innsats og gjøre helgen til en kjekk helg slik at barnet ser på dette som gode minner. Da må man prioritere barnas aktiviteter og la de få ha sitt sosiale liv. Nytter ikke å si til en ungdom at no når du er hos meg så blir du isolert fra alt for no skal du være her! Klart barnet ikke ønsker å være der!

 

Og som en annen her oppe skriver hva om det var deg??

Vell jeg vet at som mor hadde jeg gjort alt jeg kunne for at barnet mitt skulle hatt det utrolig kjekt med meg og ønsket å være hos meg! Handler rett og slett å stille opp for barnet og ikke tro det er din rett!