Hvor viktig er likestillingen for dere i et forhold?

[Anonym bruker]

Er det viktig for dere at både dere og partnere deres har like mye fritid og like mange plikter, uavhengig av hvilke plikter det er? At man ikke tar all nattevåk og bleieskift i småbarnstiden bare fordi man var så "uheldig" å bli født med innovertiss? At mannen ikke mener at han kan dra ut på byen i tide og utide, og dama må avtale sånt på forhånd slik at det passer for ham?

Anonymous poster hash: f212b...d30

[*Miss Marple*]

Ja, det er selvsagt viktig. Alt du nevner er vel en selvfølge i et sunt forhold?

[Anonym bruker]

Ja, det er selvsagt viktig. Alt du nevner er vel en selvfølge i et sunt forhold?

 

 

Ikke for alle. Kjenner i hvert fall 3 damer i min omgangskrets som synes det er helt OK å slave for mannen, varte ham opp og ta seg av alt husarbeid, barnestell, nattevåk, kjøring til aktiviteter osv. I tillegg vil de gjerne være på diett og trene for å se bra ut for mannen (som ikke gidder å reise seg fra sofaen og ta seg en joggetur). Så jeg tror det er mange forskjellige meninger der ute

 

Anonymous poster hash: f212b...d30

[Soon to be mum]

Ja, det er selvsagt viktig. Alt du nevner er vel en selvfølge i et sunt forhold?

 

 

Dette. 

[Anonym bruker]

Vi har en ganske tradisjonell fordeling av plikter her hjemme, men det er fordi det fungerer best sånn og vi trives med det. Men det er ikke noe problem for mannen å vaske do eller for meg å bytte dekke, det handler mer om hva vi "trives" med og hvilke forventninger/krav vi har til det ferdig utførte arbeidet.

 

Når det gjelder barna deler vi 50/50. Jeg har de på ettermiddagen, han om kvelden. Han leverer i bhg, jeg henter. Osv.

 

Ingen av oss som flyr særlig på byen, men det forventes at man avtaler med den andre, selvom det gjerne kan være spontant. Jeg har vært ute på venninnemiddag på sparket, og han med gutta, uten at det har vært avtalt i forveien. Det viktige er jo at man er enige og kommuniserer med hverandre når man velger å leve sammen.

 

Anonymous poster hash: 48262...d52

[Anonym bruker]

Vi har en ganske tradisjonell fordeling av plikter her hjemme, men det er fordi det fungerer best sånn og vi trives med det. Men det er ikke noe problem for mannen å vaske do eller for meg å bytte dekke, det handler mer om hva vi "trives" med og hvilke forventninger/krav vi har til det ferdig utførte arbeidet.

 

Når det gjelder barna deler vi 50/50. Jeg har de på ettermiddagen, han om kvelden. Han leverer i bhg, jeg henter. Osv.

 

Ingen av oss som flyr særlig på byen, men det forventes at man avtaler med den andre, selvom det gjerne kan være spontant. Jeg har vært ute på venninnemiddag på sparket, og han med gutta, uten at det har vært avtalt i forveien. Det viktige er jo at man er enige og kommuniserer med hverandre når man velger å leve sammen.

 

Anonymous poster hash: 48262...d52

 

 

Men har dere like mye fritid siden du tar alt av husarbeidet? Eller sitter mannen og slapper av mens du flyr og vasker hus?

 

Anonymous poster hash: f212b...d30

[Anonym bruker]

For meg er trivsel viktigere enn millimeterrettferdighet. Vi er jo to forskjellige individer med forskjellige ønsker og behov...

 

Jeg er en sofagris som setter stor pris på tid med en bok e.l Han er hypersosial og trenger møte venner et par ganger i uken.

 

Jeg liker å lage mat og gjør definitivt mer husarbeid, men det er ikke dermed sagt at "jeg slaver for mannen min'

 

Vi har vært sammen i 18 år og er oppriktig glad i hverandre, ingen ønsker å utnytte den andre eller være til belastning, vi ønsker begge at den andre skal ha det bra og gjør vårt beste for det. Vi snakker sammen og tar hensyn til hverandre så begge skal ha det bra, da er ikke millimeterrettferdighet nødvendig.

 

Han takler forresten lite søvn bedre enn meg da, så han har alltid tatt mer enn sin del av nattevåk

 

Anonymous poster hash: 7748d...31a

[Gjest Darwinia:-)]

Likestilling i et forhold handler ikke om at alt skal deles helt likt, men at man finner et system som gjør at begge trives og at begge har like mye tid til å gjøre ting de har lyst til.

 

Det er, for eksempel, ingenting i veien for at kvinnen tar ALT av husarbeid, mens mannen tar seg av en stor og velholdt hage om sommeren/snømåking om vinteren, samt alt ansvar for ungenes lekser og fritidsaktiviteter.

 

Min manns hobbyer tar han ut av huset mens mine hobbyer kan gjøres hjemmefra. Han forlater derfor huset LANGT oftere enn meg, mens jeg sitter hjemme og passer ungene. Men det er helt ok. Jeg får jo tid til å drive med mitt når han drar ut.

Endret 4. juli 2016 av Darwinia:-)

[Anonym bruker]

Det er ikke viktig at vi deler alt likt, tvert imot gjør vi helt forskjellige ting, ut fra hva hver av oss kan best og misliker minst. Men det er viktig at vi gjør omtrent like mye til sammen, eller i alle fall bidrar etter evne. Er mannen syk eller har en veldig travel periode på jobb så krever jeg ikke at han gjør halvparten hjemme den perioden. Og omvendt.

Anonymous poster hash: cddc2...66e

[Anonym bruker]

For meg handler likestilling om gjensidig respekt og ingen forventning om å fordele arbeidsoppgaver etter kjønn.

 

Mange vil kanskje si at vi ikke er likestilte i vårt hjem fordi jeg gjør betraktelig mer husarbeid enn min mann, og også følger opp barna tettere enn det han gjør. Likevel vil jeg si at vi er likestilte. Vår fordeling av huslige sysler og annet fungerer for oss. Grunnen til at fordelingen er slik den er er fordi han jobber betraktelig mer enn meg i tillegg til at han er profesjonell idrettsutøver og har en del reisedøgn. Når han er hjemme er han likevel 100% tilstede for barna og meg. Han lar meg vite hvor mye han setter pris på min innsats i hjemmet og for barna, og er fullstendig klar over skjevfordelingen. Likevel respekterer han meg høyt og han bidrar meg det han kan når han har mulighet. Det er aldri en forventning fra han sin side om at det er jeg som skal vaske, rydde eller annet. Han spør meg ofte om jeg er ukomfortabel med hvordan gjøremål er fordelt mellom oss og hans arbeidstider.

 

Vi sitter ikke å teller timer over "fritiden" vår, arbeidstiden vår, tiner vi bruker på husarbeid eller barn. Likestilling for meg handler først og fremst om respekt for den man lever med og ingen fordeling av arbeidsoppgaver i kraft av at man er et kjønn, men av ytre omstendigheter, personlighet og kunnskaper. Derfor mener jeg at vi er likestilte selvom arbeidsfordelingen hos oss er skjev.

 

Anonymous poster hash: 6aff3...4db

[Gjest Darwinia:-)]

Vi sitter ikke å teller timer over "fritiden" vår, arbeidstiden vår, tiner vi bruker på husarbeid eller barn. Likestilling for meg handler først og fremst om respekt for den man lever med og ingen fordeling av arbeidsoppgaver i kraft av at man er et kjønn, men av ytre omstendigheter, personlighet og kunnskaper. Derfor mener jeg at vi er likestilte selvom arbeidsfordelingen hos oss er skjev.

 

Anonymous poster hash: 6aff3...4db

Dette! Her snakker vi ekte likestilling.

[Anonym bruker]

Alfa-omega i et forhold.

 

Anonymous poster hash: f2ef5...7b1

[Anonym bruker]

For meg handler likestilling om gjensidig respekt og ingen forventning om å fordele arbeidsoppgaver etter kjønn.

 

Mange vil kanskje si at vi ikke er likestilte i vårt hjem fordi jeg gjør betraktelig mer husarbeid enn min mann, og også følger opp barna tettere enn det han gjør. Likevel vil jeg si at vi er likestilte. Vår fordeling av huslige sysler og annet fungerer for oss. Grunnen til at fordelingen er slik den er er fordi han jobber betraktelig mer enn meg i tillegg til at han er profesjonell idrettsutøver og har en del reisedøgn. Når han er hjemme er han likevel 100% tilstede for barna og meg. Han lar meg vite hvor mye han setter pris på min innsats i hjemmet og for barna, og er fullstendig klar over skjevfordelingen. Likevel respekterer han meg høyt og han bidrar meg det han kan når han har mulighet. Det er aldri en forventning fra han sin side om at det er jeg som skal vaske, rydde eller annet. Han spør meg ofte om jeg er ukomfortabel med hvordan gjøremål er fordelt mellom oss og hans arbeidstider.

 

Vi sitter ikke å teller timer over "fritiden" vår, arbeidstiden vår, tiner vi bruker på husarbeid eller barn. Likestilling for meg handler først og fremst om respekt for den man lever med og ingen fordeling av arbeidsoppgaver i kraft av at man er et kjønn, men av ytre omstendigheter, personlighet og kunnskaper. Derfor mener jeg at vi er likestilte selvom arbeidsfordelingen hos oss er skjev.

 

Anonymous poster hash: 6aff3...4db

 

 

Men hvis han jobber mye mer og holder på med idrett profesjonelt, er han jo mye mindre hjemme. Tenker at i de fleste forhold jobber begge tilnærmet like mye, og da kommer spørsmålet mer på spissen.

 

Anonymous poster hash: f212b...d30

[Anonym bruker]

Dette! Her snakker vi ekte likestilling.

Ja dette har jeg hørt mange ganger. Det pussige er bare at det alltid, uten unntak, brukes i situasjoner der mannen har "fordelen". Det er jo litt merkelig det der, at det alltid er mannen som av en eller annen grunn skal ta mindre ansvar hjemme og kvinnen som ikke har behov for selvrealisering/karriere/hobby eller hva det nå er.

 

Bare en interessant observasjon...

 

Anonymous poster hash: 28c51...e74

[Anonym bruker]

Ja dette har jeg hørt mange ganger. Det pussige er bare at det alltid, uten unntak, brukes i situasjoner der mannen har "fordelen". Det er jo litt merkelig det der, at det alltid er mannen som av en eller annen grunn skal ta mindre ansvar hjemme og kvinnen som ikke har behov for selvrealisering/karriere/hobby eller hva det nå er.

 

Bare en interessant observasjon...

 

Anonymous poster hash: 28c51...e74

 

 

Samme observasjon her. "Vi trives godt med at jeg sliter ræva av meg, mens mannen har masse tid til å slappe av/drive med idrett/+++". Samtidig som mannen som regel tjener mest, eller at kvinnen alene tjener så lite at hun ikke har råd til å beholde huset, ikke ønsker å dele barna 50/50, ikke ønsker å være singel. Det er ikke noe kult å være den som sliter seg ut i et forhold, og nei, det er ikke likestilling når kvinnen har mye mindre fritid, mulighet til selvrealisering, hvile og restitusjon enn mannen. Man kan ikke si "likestilling for MEG er slik at jeg tar mesteparten". Det er definisjon på likestilling - at begge har like muligheter til jobb, utdanning, fritid. Hvis man ofrer seg for at mannen skal kunne ha rask karrierevekst, hobbyer herfra til månen samtidig som man selv blir strandet hjemme med barn og husarbeid kveld etter kveld, så er det ikke likestilling uansett hva man kaller det.

 

Anonymous poster hash: f212b...d30

[Anonym bruker]

 

Men har dere like mye fritid siden du tar alt av husarbeidet? Eller sitter mannen og slapper av mens du flyr og vasker hus?

 

Anonymous poster hash: f212b...d30

Han tar da med seg barna ut. Og motsatt når han klipper gress, pusser opp, fikser bil, fikser sykler osv. Vil påstå jeg har mer fritid enn han 😊

 

Anonymous poster hash: 48262...d52

[Syngensang]

Det er heilt avgjerande. Ville nok aldri endå opp med ein mann som meiner kjenner skal gjere alt/det meste av husarbeid og nattevåk. Ikkje berre fordi eg ikkje vil ha slike menn, men og fordi slike menn nok ikkje ser på meg som ei potensiell kone når eg ikkje vil vere hushjelp i tillegg.

[Gjest Antarctica]

Det er helt avgjørende at jeg ikke føler meg urettferdig behandlet. Trodde det var selvsagt...?

[Syngensang]

Vi har en ganske tradisjonell fordeling av plikter her hjemme, men det er fordi det fungerer best sånn og vi trives med det. Men det er ikke noe problem for mannen å vaske do eller for meg å bytte dekke, det handler mer om hva vi "trives" med og hvilke forventninger/krav vi har til det ferdig utførte arbeidet.

 

Når det gjelder barna deler vi 50/50. Jeg har de på ettermiddagen, han om kvelden. Han leverer i bhg, jeg henter. Osv.

 

Ingen av oss som flyr særlig på byen, men det forventes at man avtaler med den andre, selvom det gjerne kan være spontant. Jeg har vært ute på venninnemiddag på sparket, og han med gutta, uten at det har vært avtalt i forveien. Det viktige er jo at man er enige og kommuniserer med hverandre når man velger å leve sammen.

 

Anonymous poster hash: 48262...d52

De har sikkert ei god og rettferdig fordeling på arbeidet dykker, men eg syns det er påfallende ofte at damer samaliknar det å bytte dekk med å vaske do, eller dekke på bordet, eller sette på klesvasken.

 

Dekkskift skjer berre to gongar i året. Og tek ca ein time (toppen, om ikkje muttrane sit heilt fast, eller du må til å slå laust heile hjulet med slegge. Men det kan førebyggast på forrige dekkskift;-)). Vasking av do og dekking av bord og liknande skjer mykje oftare...ergo meir arbeid 😉. Eg byter dekk på min bil, mannen på sin, også byter vi på å vaske do og dekke bord, det funkar for oss iallefall.

[Anonym bruker]

Vi er vel ganske likestilte, selv om det kanskje ikke er det i alles øyne.

 

Hvem som gjør hva her i heimen er nok ikke helt likestilt, normalt eller rettferdig kanskje, men for oss fungerer det. For øyeblikket er litt kræsj i heimen med mine og dine barn og jeg som nekter å være butler for fire ungdommer. Er jeg ute av huset en time er det bomba. Ikke lengre leker som ligger strødd, men klær, mat, unger som klager at noe ikke er vasket, noe er vasket som ikke skulle vasket, få penger osv. Så nå mener alle de fem andre her i huset at jeg er teit, for jeg mener ungene kan ta ut av vaskemaskinen når de ser den er rdig, de skal sette ting inn i vaskemaskinen enn å la det slenge rundt i hele huset. Mannen mener jeg kan rydde opp istde for å mase på de, men nå gidder jeg ikke mere. Når jeg sa om han vil gjøre det itilegg til alt han skal gjøre så værsego, men jeg gidder ikke lengre. Han var igrunn enig, men han hater å ta krangelen med ungdommer.

 

Men jeg gjør nok mest i heimen, men det er vel ikke pga at jeg må. Jeg gjør det jeg må inne, men jeg liker å gjøre ting på huset og ting ute, så totalt sett gjør jeg nok mest. Men nå koser jeg med med å skifte dekk på bilen, kløve ved osv. Slike ting liker jeg og ser mer på som fritid enn arbeid. Mannen ser på slikt som arbeid og tar lang tid før han får rotet seg til å gjøre det, da har jeg som oftes gjort det først.

 

Anonymous poster hash: 99e56...093

[Anonym bruker]

Nå er vi kjærester uten felles barn, og skal heller ikke ha barn sammen.

Vi er mye sammen og har stor respekt for hverandre.

Hadde det vært opp til han hadde jeg vært totalt bortskjemt og fått prinsesse nykker.😂

Men, jeg tar min del gladelig.

 

Anonymous poster hash: 4c9e8...398

[Anonym bruker]

De har sikkert ei god og rettferdig fordeling på arbeidet dykker, men eg syns det er påfallende ofte at damer samaliknar det å bytte dekk med å vaske do, eller dekke på bordet, eller sette på klesvasken.

 

Dekkskift skjer berre to gongar i året. Og tek ca ein time (toppen, om ikkje muttrane sit heilt fast, eller du må til å slå laust heile hjulet med slegge. Men det kan førebyggast på forrige dekkskift;-)). Vasking av do og dekking av bord og liknande skjer mykje oftare...ergo meir arbeid 😉. Eg byter dekk på min bil, mannen på sin, også byter vi på å vaske do og dekke bord, det funkar for oss iallefall.

Om du bare hadde visst hvor mye kødd det er med den bilen... Så litt mer enn dekkskift involvert når man har ansvaret for den 😉

 

Anonymous poster hash: 48262...d52

[Anonym bruker]

Likestilling er viktig, men jeg orker ikke drive med stemplingsur for å sikre at begge to legger akkurat like mye tid inn...

 

Her gjør nok jeg mer husarbeid når jeg er hjemme, men reiser også mye i jobb så da er mannen på egenhånd med barna i opp til 10-12 dager av gangen.

 

Ellers har vi skaffet vaskehjelp som også vasker en del klær og krangler nå veldig lite :-)

 

Anonymous poster hash: af064...f83

[Anonym bruker]

Vi er vel ganske likestilte, selv om det kanskje ikke er det i alles øyne.

 

Hvem som gjør hva her i heimen er nok ikke helt likestilt, normalt eller rettferdig kanskje, men for oss fungerer det. For øyeblikket er litt kræsj i heimen med mine og dine barn og jeg som nekter å være butler for fire ungdommer. Er jeg ute av huset en time er det bomba. Ikke lengre leker som ligger strødd, men klær, mat, unger som klager at noe ikke er vasket, noe er vasket som ikke skulle vasket, få penger osv. Så nå mener alle de fem andre her i huset at jeg er teit, for jeg mener ungene kan ta ut av vaskemaskinen når de ser den er rdig, de skal sette ting inn i vaskemaskinen enn å la det slenge rundt i hele huset. Mannen mener jeg kan rydde opp istde for å mase på de, men nå gidder jeg ikke mere. Når jeg sa om han vil gjøre det itilegg til alt han skal gjøre så værsego, men jeg gidder ikke lengre. Han var igrunn enig, men han hater å ta krangelen med ungdommer.

 

Men jeg gjør nok mest i heimen, men det er vel ikke pga at jeg må. Jeg gjør det jeg må inne, men jeg liker å gjøre ting på huset og ting ute, så totalt sett gjør jeg nok mest. Men nå koser jeg med med å skifte dekk på bilen, kløve ved osv. Slike ting liker jeg og ser mer på som fritid enn arbeid. Mannen ser på slikt som arbeid og tar lang tid før han får rotet seg til å gjøre det, da har jeg som oftes gjort det først.

 

Anonymous poster hash: 99e56...093

 

 

Så mannen din gidder verken å gjøre "kvinneoppgaver" eller "manneoppgaver" siden du både vasker, rydder, skifter dekk og høgger ved? Samtidig som han ikke en gang gidder det for sine egne særkullsbarn? Dere er IKKE likestilt nei. Noe av det verste jeg har lest faktisk.

 

Anonymous poster hash: f212b...d30

[Superdolly]

Likestilling er selvsagt viktig. For meg betyr det ganske enkelt at vi begge har omtrent like mye fritid. Jeg tar de oppgavene jeg liker best, han tar de oppgavene han liker best og de oppgavene ingen av oss liker, deler vi på. Vi deler på alt med barna, og står opp tidlig annenhver morgen i helger og ferier. Begge skal ha de samme mulighetene og like mye fri.

 

Jeg leser stadig på DiB om menn som spiller pc eller ligger på sofaen og ser på tv, mens hun må ta seg av barn og husarbeidet og gjøre alt. For meg er det helt uforståelig, både at noen kan finne seg i å ha det slik og at noen kan klare å ligge og slappe av mens den de hevder at de elsker sliter seg ut.