Uenige om hvordan å oppdra barnet. Tips til bøker?

[Anonym bruker]

Vi har vært foreldre i et par måneder nå, og jeg og samboeren er på forskjellige planeter når det kommer til barneoppdragelsen.

 

Jeg syntes det er viktig med nærhet og at barnet føler seg trygt. Jeg tror at barn bør få utforske verden i sitt tempo, og alltid ha foreldrene å vende seg til for trygghet.

 

Samboeren mener vi bør sette i gang med skrikekur og at barnet blir skjemt bort av å bli bært. Han vil også gjerne at foreldrene hans skal få sitte barnevakt, enda de bare har møtt barnet 2 ganger og den lille er veldig skeptisk til de. Jeg sier at barnet må bli trygge på de før de får passe det, han mener vi det vil gå seg til.

 

Jeg føler at han er så hard, og at jeg ønsker en mer omsorgsfull oppdragelse. Jeg er selvfølgelig ute etter å få far til å bli mer åpen for min måte å behandle barnet på. Jeg ønsker gjerne tips om bøker som heller mer mot min måte å oppdra på.

 

 

Anonymous poster hash: d29db...252

[Anonym bruker]

Det finnes mange bøker som vil støtte ditt syn. Men han kan jammen fine bøker som støtter hans ståsted også. Det finnes ikke én fasit for barneoppdragelsre.. så du må gi opp å prøve å oppdra mannen din med logikk (som jo er det han ønsker å gjøre med barnet deres...).

 

Ville han klart å gjennomføre en skrikekur tror du? De færreste orker det.

 

Får han prøve (og feile!) Med å trøste ungen? Min erfaring er at menn som må takke seg med tilskuerrollen er de med sterkeste meninger.

 

Så la han prøve seg frem!

 

Anonymous poster hash: 93bd0...972

[Gjest Antarctica]

Tror vel omtrent ALLE bøker om babyer og småbarn vil støtte din innfallsvinkel, så kjøp eller lån akkurat hvilken som helst bok og vis ham.

[Anonym bruker]

Det er nok ingen fare for at den mannen leser en bok frivillig. Men han er desverre fult i stand til å gjennomføre en skrikekur :-/

 

Anonymous poster hash: d29db...252

[Gjest Antarctica]

Det er nok ingen fare for at den mannen leser en bok frivillig. Men han er desverre fult i stand til å gjennomføre en skrikekur :-/

 

Anonymous poster hash: d29db...252

Da må du få ham med deg på et foreldrekurs. Dere har jo totalt kræsjende verdisett. Ikke den aller beste forutsetningen for foreldreskap...

[Anonym bruker]

Hadde samme problem her, og fikk circle of security kurs hos bup. Det hjalp veldig, i tillegg til at vi hadde noen timer der vi stilte spørsmål og diskuterte noen konkrete problemstillinger som vi var uenige om.

 

Veldig greit å snakke med en som kunne forklare hvorfor det var best å gjøre slik og sånn på en mye bedre måte enn jeg selv klarte. Det viktigste var at han (psykologen) gjorde det uten å være belærende, men stilte spørsmål på en sånn måte at mannen kom frem til de "riktige" svarene selv. Mannen fikk også voldsomt med skryt for de tingene han gjorde rett, noe som bidro til at han følte at denne psykologen virkelig visste hva han snakket om. På denne måten kom han nærmere "min" måte å gjøre det på uten å føle at jeg hadde vunnet eller at han ble overkjørt.

 

Dette var mye mer effektivt enn all verdens ekspertuttalelser, da han bare avfeier de han ikke liker med at disse "såkalte ekspertene" ikke vet hva de snakker om.

 

Akkurat bup er nok vanskelig å komme til på dette grunnlaget, men jeg tror det er mulig å få det samme kurset andre steder også. Vi var hos bup for foreldreveiledning pga diagnose hos meg, og jeg lærte også mye, men føler mannen hadde vel så mye utbytte av det.

Anonymous poster hash: 73bed...934

[Anonym bruker]

Jeg har vært i kontakt med familievernkontoret, og de hadde bare kurs for foreldre som har gått ifra hverandre. Jeg får undersøke andre steder også :-)

 

Anonymous poster hash: d29db...252

[Superdolly]

Sjekk om din kommune tilbyr De utrolige årene-kurs. Du kan også låne boka på biblioteket, men hvis mannen din ikke vil lese bøker frivillig vil han sikkert ikke lese den heller.

[Anonym bruker]

Man "oppdrar" uansett ikke en så liten baby, men jeg skjønner hva du mener. Dere er jo motpoler til hverandre når det gjelder tanker om barneoppdragelse, så dette vil bare bli vanskeligere etter hvert som barnet blir eldre.

 

Har dere ikke snakket om dette før dere ble foreldre? Mannen min og jeg snakket masse om dette helt fra vi møtte hverandre, da vi var 20. Det var svært viktig for meg at vi hadde de samme kjerneverdiene, og det måtte jeg vite FØR vi fikk barn. Vi var sammen i 11 år før vi fikk barn. Klart han kan endre seg etter å ha fått barn, men da har man i alle fall snakket om det og avklart litt ting på forhånd.

Anonymous poster hash: ab797...a43

[Anonym bruker]

 

Man "oppdrar" uansett ikke en så liten baby, men jeg skjønner hva du mener. Dere er jo motpoler til hverandre når det gjelder tanker om barneoppdragelse, så dette vil bare bli vanskeligere etter hvert som barnet blir eldre.

 

Har dere ikke snakket om dette før dere ble foreldre? Mannen min og jeg snakket masse om dette helt fra vi møtte hverandre, da vi var 20. Det var svært viktig for meg at vi hadde de samme kjerneverdiene, og det måtte jeg vite FØR vi fikk barn. Vi var sammen i 11 år før vi fikk barn. Klart han kan endre seg etter å ha fått barn, men da har man i alle fall snakket om det og avklart litt ting på forhånd.

 

Anonymous poster hash: ab797...a43

 

 

Ikke HI her, men jeg snakket med mannen min om det, og vi var sammen i 8 år før vi fikk barn. Men jeg var naiv og trodde han overdrev. Regnet dessuten med han kom til å smelte og ikke være så hard når det var hans eget barn det var snakk om og det kom følelser inn i bildet.

 

#6

 

Anonymous poster hash: 73bed...934

[Anonym bruker]

Du kan jo ta han med til helsestasjon også.

 

 

Anonymous poster hash: a6b55...6c0

[Anonym bruker]

 

Man "oppdrar" uansett ikke en så liten baby, men jeg skjønner hva du mener. Dere er jo motpoler til hverandre når det gjelder tanker om barneoppdragelse, så dette vil bare bli vanskeligere etter hvert som barnet blir eldre.

 

Har dere ikke snakket om dette før dere ble foreldre? Mannen min og jeg snakket masse om dette helt fra vi møtte hverandre, da vi var 20. Det var svært viktig for meg at vi hadde de samme kjerneverdiene, og det måtte jeg vite FØR vi fikk barn. Vi var sammen i 11 år før vi fikk barn. Klart han kan endre seg etter å ha fått barn, men da har man i alle fall snakket om det og avklart litt ting på forhånd.

 

Anonymous poster hash: ab797...a43

Vi hadde bare vært sammen i 3 mnd da jeg ble gravid, jeg hadde spiral så det var et sjokk.

Det ideelle hadde vært å hatt slikt godt avklart på forhånd, men vi ble kastet ut i det og må forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi snakket selvfølgelig om slike ting før barnet ble født. Men vi sto ikke like langt fra hverandre, han endret seg endel etter vi fikk barn.

 

Anonymous poster hash: d29db...252

[Anonym bruker]

En baby på 2 mnd oppdras da ikke. Den var jo nettopp inne i magen! Skrikekur kjører man OM man gjør det på ettåringer. Hvor er hjertet hans? Ta han med på helsestasjonen og diskuter med helsesøster. Forklar at dere er uenige.

 

Anonymous poster hash: 9873a...22a

[LilleVilje]

Gå på Circle of Security-kurs med ham. Og ellers lar du ham ikke vinne frem med sitt syn; det er knallhardt, og barn kan få problemer med tilknytningen av å utsettes for det han ønsker. Og tilknytningsproblemer er ikke til å kimse av, det er alvorlig! Her må du bare stole på deg selv som mor, og ikke gi deg. Spør på gruppa TIO - tilknytningsomsorg inne på Facebook etter artikler; det er lettere å lese en artikkel enn en hel bok.

 

Eller kan du alliere deg med helsesøster? Ta det opp med henne i en samtale på forhånd, og så ta med mannen på neste besøk sånn at hun tar en prat med ham?

[Anonym bruker]

Ingen skrikekur før tidligst 6mnd!

 

Ta ham med til helsesøster!

 

Anonymous poster hash: ae17d...66c

[Anonym bruker]

Stå på ditt. I værste fall kjører du «jeg er mammaen»- kortet.

 

Problemet med hans misforståtte sannheter er at besteforeldregenerasjonen typisk vil støtte ham høylydt. Det gjelder å artikulere dine sannheter vel så insisterende og ofte. Til slutt vil noe av det sive inn.

 

Anonymous poster hash: 2d852...1fe

[Anonym bruker]

Huff. Slike som har et så instrumentelt syn på barn får jeg helt fjatt av. Det er akkurat som om de ikke ser på barnet som et unikt individ, et helt menneske som man skal behandle med respekt, som man gjør med selvfølge mot andre voksne.

Det er som om det er mer et dyr som man skal forme i en bestemt pepperkakeform som passer foreldrene.

Trist.

 

Anonymous poster hash: 3a378...701

[Anonym bruker]

Vi har vært foreldre i et par måneder nå, og jeg og samboeren er på forskjellige planeter når det kommer til barneoppdragelsen.

 

Jeg syntes det er viktig med nærhet og at barnet føler seg trygt. Jeg tror at barn bør få utforske verden i sitt tempo, og alltid ha foreldrene å vende seg til for trygghet.

 

Samboeren mener vi bør sette i gang med skrikekur og at barnet blir skjemt bort av å bli bært. Han vil også gjerne at foreldrene hans skal få sitte barnevakt, enda de bare har møtt barnet 2 ganger og den lille er veldig skeptisk til de. Jeg sier at barnet må bli trygge på de før de får passe det, han mener vi det vil gå seg til.

 

Jeg føler at han er så hard, og at jeg ønsker en mer omsorgsfull oppdragelse. Jeg er selvfølgelig ute etter å få far til å bli mer åpen for min måte å behandle barnet på. Jeg ønsker gjerne tips om bøker som heller mer mot min måte å oppdra på.

 

 

Anonymous poster hash: d29db...252

Mannen din er på bærtur!!! :S

 

Anonymous poster hash: 18d1a...4a7

[Anonym bruker]

Mannen din er på bærtur!!! :S

 

Anonymous poster hash: 18d1a...4a7

Btw...

 

Har oppdratt mine tre barn ved å gi mye nærhet, vi har sovet sammen til de var sikkert 3-4 år, bysset og bært. Aldri hatt noe skrikekur. De er absolutt ikke bortskjemt, men trygge og gode gutter!

 

Barnevakt har ikke vært aktuelt før de har vært over 1 år!

 

Anonymous poster hash: 18d1a...4a7

[Anonym bruker]

Hør på helsestasjonen, tror de også har noen kurs

 

Anonymous poster hash: 28191...c29