Noen andre med barn / ungdom som har angst ?

[Anonym bruker]

Har ei jente på snart 14år, hun har blitt mobbet i 2år. Begynte med selvskading og hadde depresjon. Mobbingen ble oppdaget først etter 1 år, hun ville selv bytte skole etter hun fortalte oss / lærer og situasjonen ikke bedret seg tiltross psykolog og tiltak på skolen. Selv når lærer sa miljøet var "bra" kunne min datter fortelle om utestenging, verbale ufinheter om utseende osv og ryktesprednig. Endte opp med at hun byttet skole tilslutt. Hun gikk der kun 6mnd før skoleslutt og har ikke fått så mange venner enda, kun ei hun er nære venn med. I siste året har hun begynt veldig på den at hun ikke vil gjør visse ting fordi hun er så usikker på seg selv, hun tror alle tenker det værste om henne osv. Hun vil ikke kjøpe for mye godteri på butikken og ber oss gjøre det. Psykologen sa hun ikke hadde angst etter 2 møter med henne, jeg har fortsatt mistanker om det. Hvordan var deres barn med angst ?

 

Anonymous poster hash: 216b9...e99

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart 14 år som har angst i perioder. Han opplevde litt mobbing/utestegning da han var yngre, men har det veldig fint på skolen nå og har heldigvis flere gode venner. Vår gutt har en litt annen problematikk i bunn (ts og adhd, men folk som ikke kjenner ham merker ikke noe til dette, han er veldig "normal" utad, ikke slik man gjerne tenker når man hører diagnosene), og angst er en typisk komobid tilstand der.

 

Vår gutt har lange perioder hvor vi ikke merker noe, og så perioder hvor han har flere anfall med panikkangst. Kvelden peker seg ut som en versting i de periodene, spesielt når han skal legge seg. Da skjelver han, kaldsvetter og ser rett og slett redd ut. Han gråter, er fortvilet og ganske ute av seg og hyperventilerer av og til. Vi må bruke mye tid på å roe ham ned og har jobbet med flere teknikker for å få kontroll over angstanfallene og finne ut hva som er triggere. Nå er det lenge siden sist periode med angst, så jeg håper vi er på rett vei.

 

For vår gutt så kjenner jeg litt igjen det du beskriver, men ikke akkurat den situasjonen. Han har ikke noe problem med å gå ut, gå på butikken osv, men han er uvanlig motvillig til å gjøre ting selv som er nytt/fremmed for ham. Altså der andre på hans alder ville kastet seg ut i det, er han veldig engstelig og vil ikke eller vil at vi skal være med ham/gjøre det for ham. For eksempel låste det seg helt for ham da de hadde OD-dag på skolen, det taklet han ikke i det hele tatt. Så vi må jobbe veldig med slike ting, forberede mye på forhånd, gå gjennom alle mulige scenarioer osv, da klarer han det som regel til slutt, men da må vi jo også vite i forkant hva han skal forberedes til. OD-dagen kom brått på oss, vi fikk bare vite det noen få dager før enda skolen vet at gutten vår har utfordringer med slike type ting.

 

Jeg synes det høres ut som dere muligens skal bytte psykolog og at du kanskje har en samtale alene med den nye psykologen før datteren din begynner slik at du kan lufte det som bekymrer deg og som du observerer. Det er viktig med foreldreperspektivet også synes jeg. Ellers håper jeg det går bedre med datteren din nå, fortsett å gjøre ting som vil styrke selvfølelsen hennes. Gi henne oppgaver ol. som du vet at hun kan klare for å gi henne så mye mestringsfølelse som mulig og ros mye

Anonymous poster hash: b9933...ae5

[Anonym bruker]

Har hun en hobby? Mange med angst / problemer finner seg tilrette i hunde /hestemiljøet. Dyrene hjelper de veldig.

 

Anonymous poster hash: cc603...140

[Anonym bruker]

Min 15 åring har sosial angst. Dette etter mobbing. Selv om hun ikke blir mobbet lenger, og det faktisk er 2 år siden sist. Så føler hun at de ser stygt på henne, føler at de fleste misliker henne, tror alle prater stygt om henne hele tiden. Hun sliter og med skolevegring, fra mars til nå, har hun kun vært på skolen en gang, dette for å ta en avsluttende prøve. Da måtte jeg følge henne, være der med henne hele tiden. Hun har prøvd å gå på skolen flere ganger, men da får hun angstanfall.

Men hun er bedre av angsten. På det verste gikk hun nesten aldri ut av huset, hun hatet å gå på butikken. Klarte ikke å være steder, det er mye mennesker. Selv om vi var med. Nå er det bedre, og hun klarer å gå ut, på butikker og være steder hvor det er mye mennesker. Men hun må ha med seg noen, er det steder med mye mennesker. Og det å gå på skolen, eller sosiale ting, hvor det kan hende hun møter på tidligere mobbere klarer hun ikke.

Anonymous poster hash: 1d8ee...c88