Dere som har hatt svangerskapsdepresjon

[Anonym bruker]

Hvordan kom dere videre, når løsna det?

 

Dattern min er 1 år, jeg har liksom "holdt" ut og ventet på bedre tider, men nå etter en uke med lite søvn og sykdom kjenner jeg at jeg ikke er så langt som jeg trodde.

Jeg er ikke noe flink å takle mammarollen, utslitt, lei og skranter med forholdet fordi Jeg har blitt til denne personen som jeg ikke kjenner.

Blir glad for tips!

 

 

 

Anonymous poster hash: b523e...26e

[Anonym bruker]

jeg har vel i grunen ingen gode tips å komme med sådan, men ikke gjør som meg. Jeg gikk og holdt alt inn i meg, sa ikke noe til noen om hvordan jeg følte det. Da minste var 6 måneder brast alt. ble akutt lagt inn på psykiatrisk, mannen stod igjen med to små og skjønte ingenting - han trodde jo alt var bra og at jeg hadde det fint og var lykkelig. 
så mitt råd til deg - snakk med noen. be om hjelp, be fastlege om henvisning til psykolog. Kanskje du kan snakke med helsesøster?
mentalhelse.no har også en tjeneste hvor man kan ta kontakt.

Ikke bær alt dette alene!
Det er ikke bra å gamble på at det går over av seg selv.

 

*klem til deg* jeg vet hvordan du har det 

Anonymous poster hash: 5ba0c...7c4

[Anonym bruker]

Takk.

Akkuratt nå ser jeg bare ikke hvordan det skal bli bra. Tenker hele tiden " bare hun begynner i barnehagen", "bare hun lærer seg å gå" " bare hun blir litt eldre", men så sliten jeg er nå tror jeg jeg blir lagt inn eller er ferdig før den tid. Jeg elsker henne ekstremt mye, men jeg har mista meg selv helt og føler at hele livet mitt bare er stress rundt kl.slett, mat, ikke grine,skifte, bysse og legge. Klarer ikke holde kontakt med venninner og er så utafor at jeg sjelden får/gir now dybde i samtaler. Er jeg ute alene føler jeg at det er på lånt tid og at jeg må løpe hjem i tilfelle. Jeg er utslitt. Hadde aldri trodd at jeg skulle takle det så dårlig. Skammer meg og er knust. Enkelte perioder er bedre, men jeg kommer ikke ut av denne bølgedalen.

 

Anonymous poster hash: b523e...26e

[Surogvanskelig]

Hei. Har du snakket med noen om dette? Lege eller helsesøster, mannen din eller noen andre? Svangerskapsdepresjon går ikke nødvendigvis over av seg selv. Det er du som har det sånn, det er ikke noe galt med barnet. Slik du er nå venter du på at barnet skal forandre seg. Du venter at det skal gå over av seg selv når barnet begynner barnehage +++ Jeg er redd du kommer til å gå på en skikkelig smell når du en dag står der med en trassig 2 åring om du fortsetter å tenke slik. Svangerskapsdepresjon går over , det er et lys i enden. Det lyset kommer ikke til deg avv seg selv, du må jobbe deg bort dit. Søk hjelp før du blir alvorlig syk!!

[Anonym bruker]

Uff føler med deg.. har du noe avlastning? Kanskje det ikke er mer som skal til? Litt babyfri innemellom sånn at du kam finne tilbake til deg selv? Uansett.. det å bli mor er tøft, men min erfaring er at det blir bedre😊

 

Anonymous poster hash: 6e71e...220

[Anonym bruker]

Godt å høre 😊ingen avlastning, nei. Gleder meg til barnehagestart da har jeg fri en gang i uka hvor jeg kan puste ut litt når hun er det.

Selvom jeg får dårlig samvittighet av å tenke det da.

 

Anonymous poster hash: b523e...26e

[Anonym bruker]

Har begynt på medisin og snakket med Fft en stund nå,men ser nå etter denne uka med sykdom at jeg er verre enn jeg trodde. Har bedt hun ringe meg på mandag.

Skjønner at det ikke er barnets skyld, og jeg er ofte mye " bedre" om jeg har hatt 15 min for meg selv bare på badet. Jeg står igjennom alt og det har aldri gått utover henne, så trassig 2 åring får bare komme😊

Jeg er 10 ganger mer sliten når jeg er sammen henne hele dagen, enn når jeg er på jobb.

Og nå er det helt ekstremt pga lite søvn og sykdom over en uke.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: b523e...26e