terapi. sjalusi

[Anonym bruker]

Noen som har gått i terapi pga sjalusi og hvordan var dere/forandret ting seg etter terapi?

Anonymous poster hash: a79b4...f32

[Anonym bruker]

Har ikke gjort det selv, jeg skygger fullstendig unna sjalu menn.

 

Vet om to par som gikk i terapi for en av partenes sjalusi. Det ble litt bedre en stund, så ble det verre igjen. Ble slutt med begge parene.

 

Finnes sikkert de som har fått det til også, men jeg vet ikke om noen. Jeg tror det er avhengig av hvor ille sjalusien er.

Anonymous poster hash: 1d6f4...20b

[Anonym bruker]

Sjalusi er jo grunnleggende noe i selvfølelsen, ikke i relasjonen. Så den som er sjalu må jobbe med å tenke på seg selv som viktig og verdifull.

 

Er man ikke viktig og verdifull (i egne øyne) vil man alltid ha en frykt i seg for at partneren heller ikke syns det, og dermed er åpen for andres tilnærmelser.

 

Jeg har hatt perioder i livet da jeg var sjalu. Men nå i ettertid skjønner jeg jo at det var situasjonen i seg selv som brøt meg ned. I fem år hadde jeg en kjæreste/samboer som var gjennomgående kjølig, som ikke ønsket sex og som ikke var i stand til å gi komplimenter, verdsette meg, gi positiv bekreftelse osv.

 

Han brukte evig lang tid på å gå inn i forholdet, var konstant i tvil og hadde bremsene på. Jeg ga ham tid og ga ham luft, han dro på egne ferier og hadde lite forpliktelser. Da vi endelig flyttet sammen trodde jeg det skulle bli så fint, men den bortvendte og forbeholdne stilen hans var nissen som ble med på lasset, og sexmangelen også. Selv et kyss eller holde hender var vanskelig for ham, selv blikkontakt unnvek han som regel.

 

I ettertid ser jeg at dette var med på å gjøre meg enormt sjalu. Det var som om jeg alltid var nr 29 på lista over viktige personer i hans liv, langt bak den fantastiske eksen hans, foreldre og kompiser, sønnen vår, selv kolleger på jobb var viktigere. Da var det nesten ikke til å unngå at jeg konstant gikk med en følelse av sjalusi, og av å bli utsultet, glemt, bortforklart og avvist.

 

En annen eks var motsatt: fargerik, lattermild, flørtende, sjarmerende og varm. Da hendte det innimellom at jeg ble sjalu når han flørtet, eller når han foretrakk en kveld på byen framfor å se tv med meg, men det var likevel uskyldig sjalusi. For han unnlot aldri å gi meg positiv bekreftelse, be om unnskyldning hvis han flørtet for heftig, overøse meg med kyss og kjærlighet osv. Jeg følte meg alltid som en sentral og viktig person i hans liv, og jeg følte meg høyt elsket. Det er medisin mot sjalusi.

 

Anonymous poster hash: cede7...fd3

[Anonym bruker]

Sjalusi er jo grunnleggende noe i selvfølelsen, ikke i relasjonen. Så den som er sjalu må jobbe med å tenke på seg selv som viktig og verdifull.

 

Er man ikke viktig og verdifull (i egne øyne) vil man alltid ha en frykt i seg for at partneren heller ikke syns det, og dermed er åpen for andres tilnærmelser.

 

Jeg har hatt perioder i livet da jeg var sjalu. Men nå i ettertid skjønner jeg jo at det var situasjonen i seg selv som brøt meg ned. I fem år hadde jeg en kjæreste/samboer som var gjennomgående kjølig, som ikke ønsket sex og som ikke var i stand til å gi komplimenter, verdsette meg, gi positiv bekreftelse osv.

 

Han brukte evig lang tid på å gå inn i forholdet, var konstant i tvil og hadde bremsene på. Jeg ga ham tid og ga ham luft, han dro på egne ferier og hadde lite forpliktelser. Da vi endelig flyttet sammen trodde jeg det skulle bli så fint, men den bortvendte og forbeholdne stilen hans var nissen som ble med på lasset, og sexmangelen også. Selv et kyss eller holde hender var vanskelig for ham, selv blikkontakt unnvek han som regel.

 

I ettertid ser jeg at dette var med på å gjøre meg enormt sjalu. Det var som om jeg alltid var nr 29 på lista over viktige personer i hans liv, langt bak den fantastiske eksen hans, foreldre og kompiser, sønnen vår, selv kolleger på jobb var viktigere. Da var det nesten ikke til å unngå at jeg konstant gikk med en følelse av sjalusi, og av å bli utsultet, glemt, bortforklart og avvist.

 

En annen eks var motsatt: fargerik, lattermild, flørtende, sjarmerende og varm. Da hendte det innimellom at jeg ble sjalu når han flørtet, eller når han foretrakk en kveld på byen framfor å se tv med meg, men det var likevel uskyldig sjalusi. For han unnlot aldri å gi meg positiv bekreftelse, be om unnskyldning hvis han flørtet for heftig, overøse meg med kyss og kjærlighet osv. Jeg følte meg alltid som en sentral og viktig person i hans liv, og jeg følte meg høyt elsket. Det er medisin mot sjalusi.

 

Anonymous poster hash: cede7...fd3

Dette var jo veldig selvmotsigende. Du sier at sjalusi er personlighet og mangel på selvtillit, uavhengig av relasjon. Samtidig forklarer du hvordan forskjellige relasjoner gjorde at du hadde vist forskjellige opplevelser av sjalusi.

 

HI: min oppfatning er at noen er mer eller mindre sjalu fra naturens side, noen er crazy sjalu uansett og ofte handler dette om dem selv, oppvekst og egen selvfølelse. Noen ganger trenger man å være sammen en stund før man blir trygg og dermed ikke sjalu lenger. Men man kan også være sammen med noen som bare rett og slett gir deg en dårlig magefølelse. Om man ikke har vært sjalu før og opplever sistnevnte har jeg ingen tro på bedring, for da vil jeg tro det ligger noe i den magefølelsen.

 

 

Anonymous poster hash: ae0c4...5c0

[Anonym bruker]

Jeg slet mye med det Før å Være sjalu. Men jobbet med meg selv uten hjelp. Tenkt over alt jeg har blitt sjalu for hellet tenkt har jeg grunn for det?

Nå er jeg lite sjalu av meg. Det kan jobbes med.

 

Anonymous poster hash: 2c1f4...403

[Anonym bruker]

 

Dette var jo veldig selvmotsigende. Du sier at sjalusi er personlighet og mangel på selvtillit, uavhengig av relasjon. Samtidig forklarer du hvordan forskjellige relasjoner gjorde at du hadde vist forskjellige opplevelser av sjalusi.

 

HI: min oppfatning er at noen er mer eller mindre sjalu fra naturens side, noen er crazy sjalu uansett og ofte handler dette om dem selv, oppvekst og egen selvfølelse. Noen ganger trenger man å være sammen en stund før man blir trygg og dermed ikke sjalu lenger. Men man kan også være sammen med noen som bare rett og slett gir deg en dårlig magefølelse. Om man ikke har vært sjalu før og opplever sistnevnte har jeg ingen tro på bedring, for da vil jeg tro det ligger noe i den magefølelsen.

 

 

Anonymous poster hash: ae0c4...5c0

 

OK, da var jeg sikkert ikke sjalu da.

 

Foreslår at du leser på nytt.

 

Anonymous poster hash: cede7...fd3