Dere sykepleiere

[Anonym bruker]

Gjør dere mye for familien også når det gjelder sykepleie? Jeg jobber 100% og vel så det. Når jeg har fri, vil jeg ha FRI, men synes det er vanskelig å si nei når slekt og venner spør om tjenester, men synes det er blitt mye nå.

 

Det er snakk om allergisprøyter som skal settes i muskelen, har satt sikkert 10-15 av disse i sommer på slekt og venner til sammen. Ellers er det sårstell på operasjonssår annenhver dag i en periode, sting som skal taes etter f.eks føflekker som er tatt eller små operasjoner, det er øreskyll, p-sprøyter skal settes, b12 sprøyter osv, utslett som de vil jeg skal se på, lange telefonsamtaler om smerter her og der.

 

Jeg vil være sykepleier på jobb og mamma/kjæreste når jeg er hjemme. Er det greit å si nei? Sa nei forrige gang for jeg hadde ikke tid, og da ble de snurt for de måtte jo betale for å gjøre det da.

 

Anonymous poster hash: 20345...77c

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleier og hadde ikke gjort på langt nær alt det du skriver her. For være måte på til masing fra familie/ venner.

Jeg har tydelig sagt at jeg ikke vet alt, mye fordi jeg ikke gidder å engasjere meg i alt folk sliter med. Sier at de får dra til legen og finne det ut. Feks sprøyter har jeg satt noen få av, men aldri hatt sårstell osv. Det får da være grenser. Tror nok du bare må bli flink til å si at du ikke ønsker å være sykepleier både på jobb og privat. Skjønner det er vanskelig, men man kan jo rett og slett bli spist opp av slikt mas fra de rundt! Skjønner deg godt at du bare vil være deg når du kommer hjem fra jobb. Syns så absolutt ikke det er dårlig gjort! 😉👍🏻

 

Anonymous poster hash: 5ff9d...f60

[mamma_bergen]

Jeg opplever lite av det du nevner, selvsagt er det et og annet spørsmål og problemstillinger, noen få injeksjoner o.l., men ikke i nærheten av å være slitsomt.  

 

Selv syns jeg bare det er koselig, og det er kjekt å kunne være til hjelp, men det er kanskje fordi det ikke er så mye av det

[Anonym bruker]

Du får be de om tjenester som gjelder deres arbeid,. Har du en venn som er kokk? Be personen komme hjem for å lage middag til dere. Har du en venn som er servitør? Be personen komme hjem for å rydde opp etter middags rotet. Kjenner du en frisør? Be personen klippe håret ditt hver tredje uke. Kjenne du en brannman? Be personen brannsikre huset ditt. Kjenner du en lærer? Be personen om privat timer til barna dine.. 

Ingen som gjør sånt vet du. DU er en alt for snill dame, tenk litt mer på deg selv <3 

Anonymous poster hash: 8fc84...d81

[Anonym bruker]

Har familie og omgangskrets som heldigvis er lite syke 😂😊

 

Anonymous poster hash: a5f58...4ff

[soleia]

Trur eg kan telje slikt på ei hand, i løpet av 20 år, og då har det vore nær familie. 

[Anonym bruker]

Men hjelpes! Får være måte på mas😨 Tatt et par sting, og fått mange telefoner fra bekymrede venner med syke barn, men det er bare hyggelig å kunne hjelpe. Hadde aldri gjort det du gjør. Trodde de fleste gikk til legekontoret på dagtid og fikk satt injeksjoner av helsesekretæren. Kan umulig koste noe serlig når di har med sprøyten selv? Nei her må du sette ned foten jente, dette er ikke normalt verken for meg eller mine kollegar

 

Anonymous poster hash: 9ac1e...9f3

[Anonym bruker]

Jeg sier nei. Fordi når jeg er på jobb dobbeltkontrollerer og dobbeltsignerer vi på legeordinerte medisiner. Det jeg blir spurt om å sette på fritiden har jeg kun noens ord på at er rett.. Og ingenting å sjekke det mot. Det liker jeg ikke, så rigid er jeg.. Ikke har man anafylaksi-beredskap heller, ved feks vaksiner som skal settes.

Jeg setter ikke allergi-sprøyte på mannen min engang. Mest fordi han er veldig "klandrene", og skulle han få bivirkninger ville han komme til å spørre meg om og om igjen om jeg er sikker på at jeg satte den rett..

Ellers ber jeg folk ringe legevakt for vurderinger jeg ikke er bekvem med å uttale meg om.

Jeg er intensivsykepleier.

 

Anonymous poster hash: f9586...960

[Kubbelyset]

Samme som anonym over her.

[Anonym bruker]

Nei, sånn får jeg aldri spørsmål om. Her er jeg så heldig at far er lege, så han får alle spørsmålene og oppdragene

 

Anonymous poster hash: 25bd0...d42

[Anonym bruker]

Satte b12 på en kollega. Ellers spørsmål om råd Osv.... Men langt nær så mye som hos deg. Hørtes ut som en hel jobb.

 

Anonymous poster hash: 475a6...d29

[Anonym bruker]

Nei, jeg har vært sykepleier i 12 år, og har ikke opplevd noe lignende pågang som du har. Bor du litt utenfor allfarvei siden folk heller vil ha deg enn fastlegen? Sårskift har man hjemmesykepleie til, sprøyter settes hos fastlege. Klart jeg fikser mye sånt hos min aller nærmeste familie, altså mann og barn, iblant også foreldre og søsken.

Anonymous poster hash: 8acf6...02c

[nasse nøffen]

Setter injeksjoner og steller sår/tar sting.. Men det synes jeg bare fint de få gangene det skjer

[Anonym bruker]

Seriøst! Hva med anafylaksiberedskap da?

 

Aldri om jeg hadde satt inj uten å vite at det er tilgjengelig....

 

Anonymous poster hash: 8067e...ef8

[Anonym bruker]

De som jeg har satt allergisprøyter på har tatt de tidligere og hørt med legen om at det er greit sykepleier setter hjemme. De har spurt meg etter de har spurt legen da.

 

Jeg har en del eldre i familien. De hjelper jeg egentlig gjerne så lenge jeg kan. Det er verre med de andre som ringer meg ned for råd og det jeg nevner i hovedinnlegget. Spesielt har jeg to stk som er veldig hypokondere, f.eks en som var her igår som mente at nå var det vel amputasjon neste pga noe smerter i kne.

 

Jeg har begynt å si at de får kjenne på det selv og heller kontakte lege/legevakt, men ofte blir de litt snurt.

 

Får bare begynne å si nei, ser jo at det ikke er vanlig. Føler jo jeg er en privat praksis til tider.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 20345...77c

[Anonym bruker]

Samme som anonym over her.

Ble bedt om å sette 50 E insulatard på kvelden en gang, av min mors veninne. Hun likte ikke stikke seg selv og ville helst ha det satt i "ryggflesket"

Jeg fikk nesten ikke sove, selv om jeg spurte henne om det var fast dose og ordinert av lege.. Det var det selvfølgelig.. Men: Hadde noe skjedd, ville jeg følt skyld for all min tid..

Jeg var ferdig utdannet i 2002, og dess mer erfaring jeg får, dess forsiktigere er jeg!

Med erfaring vet man at "alt" kan skje!

Og da skal det hvertfall ikke være min skyld..

 

Anonymous poster hash: f9586...960

[Anonym bruker]

Har tatt noen sting og skiftet på et sår (fjerning av en føflekk) for en hyttenabo en gang, ellers er det stort sett svigers som spør om hjelp til å tyde brev fra leger/sykehus.

Anonymous poster hash: 81f74...047

[Anonym bruker]

Hi, det er selvfølgelig greit å si nei. Det er hyggelig å hjelpe de aller nærmeste, men dette er altfor mye. Husk at ingen av "pasientene" dine vet om din totale arbeidsmengde utenfor jobb, de vet kun om seg selv. Du må begynne å si nei, og forklare at det er så mange som spør om hjelp, at du er sliten og orker ikke mer. Jeg ville sagt nei til alle heretter, med unntak kun for nødstilfeller. Da vil folk begynne å sette pris på at du hjelper dem igjen, i stedet for å ta det som en selvfølge.

Anonymous poster hash: 2ed49...37c