Hva gjør dere for foreldre/svigerforeldre?

[Anonym bruker]

Mange tråder med innhold à la "hva får dere hjelp til av svigers/foreldre?". Jeg lurer på hva dere bidrar med tilbake. Eller er det selvutslettende foreldregenerasjon og barn som krever og krever? Lurer litt på hvordan det blir når foreldregenerasjon blir besteforeldre. Skal de hjelpe barna sine like mye eller blir de da fri til å realisere seg selv?

 

Anonymous poster hash: ef860...937

[Anonym bruker]

Får barnepass av mamma når vi trenger det og hjelp og støtte til det aller meste. I retur får hun hjelp til det hun trenger hjelp til. Alt fra maling og hage arbeid til rydding og vasking. Kjører henne på butikken når det trengs (hun sliter litt med angst) og hva det ellers måtte være. Kan ikke forvente at hun skal stille opp i hytt og pine uten at hun skal få hjelp tilbake når det trengs 😊

 

Anonymous poster hash: 73039...d50

[Anonym bruker]

I vår familie er det en "symbiose". Vi hjelper foreldrene våre med det de trenger hjelp til og vi hjelper dem. Det er nok slik at det går mest hjelp fra dem til oss, men samtidig, så er det også ting vi hjelper dem med, som de ville hatt vanskeligere med å gjøre selv.

 

Eks: Svigers er ikke akkurat oppdatert på data. Det betyr at vi bruker en del tid på det for å sørge for at de har utstyr og kompetanse de trenger.

Vi arrangerer feiring av rundt år osv

 

Har en million små eksempler på at hjelpen også går andre veien.

MEN det er nok slik at hjelpen går mest vår vei akkurat i den livsfasen vi er i nå. Regner med at vi får anledning til å bidra andre veien etterhvert som de trenger mer hjelp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 59131...938

[Anonym bruker]

Får barnepass av mamma når vi trenger det og hjelp og støtte til det aller meste. I retur får hun hjelp til det hun trenger hjelp til. Alt fra maling og hage arbeid til rydding og vasking. Kjører henne på butikken når det trengs (hun sliter litt med angst) og hva det ellers måtte være. Kan ikke forvente at hun skal stille opp i hytt og pine uten at hun skal få hjelp tilbake når det trengs 😊

 

Anonymous poster hash: 73039...d50

Svigers bor 60mil unna, løfter aldri en finger når vi ser dem, men forventer at mannen skal løpe tulling når vi er der.

 

Anonymous poster hash: 73039...d50

[Anonym bruker]

Akkurat nå trenger de ikke særlig med hjelp, hjelper de selvsagt om de trenger hjelp med noe, Men når de blir eldre og trenger mer hjelp med ting og tang skal jeg selvsagt stille opp det de trenger.

Ser jo det med mine foreldre og besteforeldre, er når de begynner å bli gamle at hjelpen trengs

 

Anonymous poster hash: 46952...e23

[Anonym bruker]

Jeg tenker motsatt. Mange i 68-generasjonen har vært vant til å stå opp for seg selv og kreve sin rett til å leve som de vil. Av mine foreldre og svigerforeldre er det kun svigerfar som har satt familie først, mens de andre har vært opptatt av reising, kultur, god mat, vin etc. Svigerfar er født på 30-tallet, og eldre enn de andre tre.

Nå er det kun svigermor som har helse til å fortsette reisingen og opplevelsene. Det fører til mye jobb for oss. Hun er borte over halve året, og svigerfar er for gammel og skrøpelig til å klare seg selv. Vi hjelper ham med glede, men det er ikke uproblematisk i en familie med fem barn og to voksne i fulle pendlerjobber.

Mine foreldre får vi dessverre ikke gjort stort for i det daglige, da de bor 60 mil unna. Ved spesielle tilfeller (der en av dem har vært hospitalisert etc) har jeg reist dit for å hjelpe, men det er også vanskelig over tid å dra fra både jobb og fire av barna.

Ingen av besteforeldrene har noen hang bedt med seg barnebarna på noe, eller vist initiativ til å finne på noe med dem. Jeg tror de liker tanken på barnabarn, men i praksis foretrekker dem i glass og ramme på veggen.

Jeg hadde selv et nært forhold til min farmor, og husker mange gode stunder der. Det trengte ikke skje så mye. Det holdt å bake rundstykker, flette julehjerter eller sitte på trappen med en kopp markjordbær og reiseradioen i bakgrunnen. Bare å være sammen, rett og slett. Dette håper jeg å bringe videre når jeg selv en gang får barnebarn, fordi jeg ser hvor godt mine egne barn ville hatt av fungerende besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: 80996...51c

[Anonym bruker]

I min familie går det alle veier, alle hjelper etter evne og får etter behov, både foreldre og søsken. Veldig deilig da jeg hadde kolikkbarn og slapp å bli totalt utkjørt fordi det ble sett på som et familieprosjekt. Selv stiller vi bl.a. mye opp med kjøring da moren min og ene søskenet mitt ikke kjører selv. Moren min stiller mest opp med barnepass, da det er hennes sterkeste side og barna elsker å være hos henne. Men skjer det noe spesielt hos noen, f.eks. flytting, sykdom, hva som helst, så stiller alle opp så godt vi kan.

 

I perioder får noen mer hjelp enn de gir, og så er det omvendt i neste omgang, jeg er ganske sikker på at det jevner seg ut i lengden. (Hvis ikke vi tar med alt foreldrene våre gjorde for oss i oppveksten da, men da går jo regnestykket aldri opp. )

 

Svigers er mer der at de lever sitt liv og vi lever vårt. De tilbyr seg ikke å hjelpe med noe, ber ikke om hjelp til noe og har også uttrykt at det er sånn de ønsker å ha det. Helt greit så lenge det går begge veier, men personlig så foretrekker jeg sånn min familie har det.

Anonymous poster hash: 72de1...c52

[Anonym bruker]

Jeg har passet hunden deres på sommeren slik at de kan dra på ferie uten å sette hunden på kennel.vi hjelper også til på hytta, med vårrengjøring ute på våren og klargjøre hytta til vinteren ved å hogge ved og lignende. Hjelper til med opppussing hos de.

 

Anonymous poster hash: f03ce...135

[Anonym bruker]

 

Jeg har passet hunden deres på sommeren slik at de kan dra på ferie uten å sette hunden på kennel.vi hjelper også til på hytta, med vårrengjøring ute på våren og klargjøre hytta til vinteren ved å hogge ved og lignende. Hjelper til med opppussing hos de.

 

Svigers hjelper vi med data og tv, og eventuelt det de spør om. De er eldre enn mine foreldre. Vi hjelper også mannens tante som ikke har mann og barn med det hun trenger hjelp til

 

 

Anonymous poster hash: f03ce...135

[Anonym bruker]

For mine foreldre: passer hunden og går tur med den når de ikke har mulighet. Vanner blomster og henter posten når de er borte. Kjører dem når de skal på fest, på tur o.l. Ellers det de måtte spørre om.

 

Svigers: hjelper med slåtten, saueslipp på fjellet, sauesanking, fylle i silo og alt annet gårdsarbeid når vi er der. Er også jevnlig på dugnad for vedlikehold på gården.

 

Det er jo ikke det at man forventer hjelp og ikke vil gi noe tilbake, men det er klart at de som ikke har barn har bedre mulighet til å hjelpe enn de som har barn i hus. Dessuten er det moro for barna å få være sammen med besteforeldrene sine.

Jeg tenker dette er slikt som forplanter seg mer enn at man skal gjøre like mye i gjengjeld: vi får hjelp av våre foreldre, vi hjelper våre barn når de får egne barn.

 

Dessuten, når barna mine er voksne og foreldrene våre er gamle og har beov for mer hjelp kommer de til å få mer hjelp enn de gir.

 

Anonymous poster hash: b7218...865

[Anonym bruker]

Vi hjelper til med det meste(feriepass av planter, hus og dyr, elektronikk, oppussing, rydding og tunge løft) når de trenger det, og er parat til å hjelpe enda mer når de blir syke og mer skrøpelige. Mine foreldre er veldig snille og hjelper til med det meste når vi trenger det( oppussing, barnepass når vi trenger det etc), mens svigers egentlig bare tenker på seg selv og sitt. Svigers kan godt passe de eldste barna, når det passer dem selv. De to minste, mest krevende barna, passer de ikke i det hele tatt. Allikevel hjelper vi begge foreldre like mye, da jeg ser ikke på den hjelpen de får bør være fortjent i form av `gjensidig hjelp`.  

De får hjelp fordi de er foreldrene våre og ingen av oss hadde vært her om det ikke var for dem. 

Anonymous poster hash: 28988...fe7

[Anonym bruker]

• Hjelper til med mobiltelefoner, PC-en, skriveren, iPader osv.
• Vanner blomster, tar inn aviser osv. mens de på ferie (og det er de ofte).
• Lager middag dersom vi er der, slik at de får tid sammen med barnebarna.
• Ber dem på middag hos oss. Stikker innom dem med kake o.l. dersom vi har bakt noe.
• Hjelper dem med større prosjekter, pusse opp kjøkken og slikt.
• Avlaster dem når det gjelder deres egne foreldre, altså våre besteforeldre. Der gjør vi mye. Klipper plen, handler inn mat, besøker ofte, tar dem med ut, tar med mat til dem.

Så hjelpen flyter alle veier i vår familie, både mellom generasjonene og hopper over en generasjon. Føler at vi får mye og gir mye. Det går opp i opp i vår familie. Veldig fint.

 

Anonymous poster hash: 2930c...648

[Gjest Antarctica]

Mamma er sprekere enn meg og trenger knapt nok hjelp til å vanne potteplanter.

 

De andre bor så langt unna at vi mest ser dem i ferien.

[beef sister]

Ikke en dritt. De bor spredd rundt i verdem, med unntak en en forelder, så det er ikke vært mulig å hjelpe noe særlig, men jeg hadde ikke vært interessert i å gjøre noe for dem uansett.