Jeg takler ikke at mamma skal dø...

[Anonym bruker]

Min mor har fått lungekreft. Hun har fått den hissige typen og det er nok bare snakk om måneder før hun dør. Jeg bor 5 timer i bil unna. Jeg har tre barn og en mann som jobber mye. Jeg vil være der og her, jeg hater sykehus og jeg blir så sint når jeg blir lei meg. Jeg reagerer med sinne istede for tårer. Og hvordan skal jeg greie kombinere jobb og familie med å reise hjem oftere når det går mot slutten? Jeg vil ikke være der når hun dør men samtidig er jeg livredd for å ikke være der. Det rakner litt for meg...hva gjør jeg??

 

Anonymous poster hash: d1294...076

[Anonym bruker]

Kanskje du kan ta omsorgspermisjon fra jobben? Å være sammen med moren din? For en forferdelig situasjon! ville pratet med noen profesjonelle. Fort gjort å få skyldfølelse i ettertid uansett hva du gjør. Sender gode tanker og styrke gjennom den vanskelige tiden.

 

Anonymous poster hash: 9ad22...3d8

[Anonym bruker]

Så forferdelig grusomt. Få kommet deg til fastlegen. Ta ting derfra med legen om det blir sykemelding eller en velferdspermisjon fra jobb.

 

Sinne er like normalt som tårer. Få ut smerten ellers blir du helt oppspist. Ta en dag om gangen.

 

Go'klemmer til deg!

 

Anonymous poster hash: 211ea...880

[Anonym bruker]

Kan du få permisjon fra jobben en stund? Så reiser du til moren din om et par-tre uker og er hos moren din den siste tiden? Så kan mannen din ta seg av hus og hjem imens? Hvor gamle er barna dine?

 

Kreft er noe jævelskap og jeg skjønner veldig godt at du vil være hos moren din år hun er så syk.

 

Anonymous poster hash: ab017...eca

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg.  Min mor døde for mange år siden, hun døde plutselig, så jeg fikk ikke mulighet til å forberede meg.  Jeg vet ikke om det hadde gjort situasjonen bedre.  

Jeg anbefaler at du begynner med å snakke med arbeidsgiveren din.  Spør om det finnes mulighet for velferdspermisjon, hjemmekontor eller andre løsninger som gjør at du kan besøke din mor oftere.  

Jeg vet ikke om din mor har øvrig familie/venner på hjemstedet, men hvis ikke så kan hun kanskje legges inn på sykehus/sykehjem i nærheten av deg? 

Siden du har tre barn må du finne løsninger for tilsyn/oppfølging, kan for eksempel foreldrene til barnas venner hjelpe til?  

Snakk med barnas skole/barnehage og informer om situasjonen.  

Mannen din som jobber mye  må redusere jobbingen en periode.  

Finn deg noen du kan snakke med og spørre om råd, fastlegen, en sosionom på sykehuset din mor tilhører, ring kreftforeningen eller lignende.  

Vær bevisst på at du må ta vare på deg selv også.  Det er ingen som er tjent med at du rakner.  Hvis du føler at sammenbruddet er nær må du gå til fastlegen og bli sykemeldt.  

Anonymous poster hash: 156d9...868

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke ta ulønnet permisjon - vi trenger dessverre min lønn og. Noen dager her og der er OK men ikke lenge. Syns dette er skikkelig vanskelig. Nå brukte jeg all avspasering forrige uke og fikk en uke hjemme. Hun har liksom gitt opp...utrolig utmattende å snakke og oppmuntre.

 

Barna våre er alle på barneskolen.

Jeg vurderer å bare la alt gå sin gang og ikke reise hjem mer enn vanlig men jeg tror samvittigheten kommer til å spise meg opp.

 

Pleiepenger får man bare når personen ligger for døden i eget hjem. Vil tro hun er på sykehus på det siste. Hun er der nå.

 

Takk for fine svar 💕

HI

 

Anonymous poster hash: d1294...076

[Anonym bruker]

Kjære deg, så trist å høre. Ta kontakt med Kreftforeningen, de sitter på masse informasjon rettet mot pårørende. Tror det er tilgjengelig på nett også.

De har også informasjon om rettigheter du som pårørende kan ha som pleiepenger etc. Skjønner at du er ambivalent til å være hos mor når slutten nærmer seg, men min erfaring er at døden er trist, men ikke skummel. Har sett mange dø, også min egen mor(er sykepleier).

Hadde også små barn da hun var dårlig, så skjønner utfordringen din. Men akkurat i denne situasjonen synes jeg du skal prioritere det du selv synes er viktig. Om det innebærer permisjon/sykemelding for å være sammen den siste tida hadde jeg gjort det uten å blunke. Men dette må du kjenne på selv. Det avhenger litt av hvordan nettverk din mir har ellers bla.

 

God klem til deg og moren din! Tror hun er heldig som har deg nå <3

 

Anonymous poster hash: 71688...b6a

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke ta ulønnet permisjon - vi trenger dessverre min lønn og. Noen dager her og der er OK men ikke lenge. Syns dette er skikkelig vanskelig. Nå brukte jeg all avspasering forrige uke og fikk en uke hjemme. Hun har liksom gitt opp...utrolig utmattende å snakke og oppmuntre.

 

Barna våre er alle på barneskolen.

Jeg vurderer å bare la alt gå sin gang og ikke reise hjem mer enn vanlig men jeg tror samvittigheten kommer til å spise meg opp.

 

Pleiepenger får man bare når personen ligger for døden i eget hjem. Vil tro hun er på sykehus på det siste. Hun er der nå.

 

Takk for fine svar 💕

HI

 

Anonymous poster hash: d1294...076

Synes du skal ta en telefon til fastlegen i morgen. Kan godt hende legen sykemelder deg.

 

Anonymous poster hash: 211ea...880

[Anonym bruker]

Kanskje du kan kontakte Kreftforeningen, de har pårørendegrupper, og sikkert gode råd om både hvordan takle noe, støtte å gi og de er nok oppdatert på hvilke rettigheter man ev. har.

 

Sender en stor klem til deg <3

Anonymous poster hash: b8f01...305