Ned 35-40 kg.. Hvordan finne motivasjonen? :/

[Anonym bruker]

Jeg spiser ikke så veldig usunt, ok, på helg kan det bli godis og fetende mat...  Men spiser nok langt mer enn normalen, alle måltider foruten frokosten. (la oss si jeg spiser ca 3/4 mer enn andre pr porsjon, og spiser da altså 4-5 ganger pr dag

 

Jeg vet jeg må ned i vekt, og nå har legen gitt "kniven på strupen", ved å snakke om operasjon, noe jeg ikke har noe som helst interesse av, så, da må man gå ned i vekt på egen hånd.. Men.... Jeg har ME, fibro og venter på en operasjon på kneet, så jeg får ikke beveget meg stort kan man si, men jeg går ca 3 km pr dag, 5 dager i uka, og holder meg så aktiv som jeg klarer(orker?) på helgene.

 

Enda legen nevnte operasjonen i dag, så føler jeg ikke en "nei pokker heller, dette skal jeg klare selv!" eller noe annen motivasjon av det.. Det føles bare som et ork.. Hadde sikkert kommet langt bare ved å kutte ut 2/3 av hvert måltid 4 ganger daglig, og øke litt på frokosten (den består som regel av kaffen og kanskje et eple, ellers bare kaffe, som da holder meg gåen i 4 timer..)

 

Siden jeg ikke finner motivasjonen i det selv, noen som har tips? Det å telle kalorier vet jeg at tar drepen på all motivasjon, så om jeg kan unngå det frem til jeg faktisk føler meg motivert, så hadde det vært veldig fint.. Jeg må ned minst 5 kg i sommer, for at legen skulle slutte å nevne operasjonen.. Jeg er mer enn redd for å måtte legge meg under kniven, så sant det ikke står om livet, så er jeg ikke klar for en operasjon.

 

Jeg vet jo legen har rett, vekta hjelper virkelig ikke på det kneet mitt Har allerede operert det to ganger før, ikke pga vekta, men en kronisk sykdom, men veide ikke like mye de gangene som nå..

 

Så, noen med tips til meg?

Beklager langt innlegg, men frustrert over hvor evneveik jeg faktisk er.. Så redd jeg er for å ende opp under kniven, så burde jo dette være en "nå SKAL jeg ned" motivasjon, men jeg bare "njeeeee, bør kanskje høre på legen) Så, 8 uker til neste lege time, 5 kg + må jeg ned...

Anonymous poster hash: 202df...933

[Anonym bruker]

Bare sånn at det er klart:

Jeg har ikke spist på meg alle de kg altså Jeg gikk opp 30 kg sist svangerskap (8 år siden) og gikk ikke ned igjen, siden jeg pådro meg ME midt i svangerskapet.. Senere fikk jeg påvist fibro også, også kom plagene med kneet tilbake for 1,5 år siden :/

Etter svangerskapet var jeg så redusert at jeg ikke orket annet enn å ta meg av to tette barn, og spiser alt for mye, fordi jeg vet jeg ikke har gått ned et eneste gram, så da har vekten gått oppover istedenfor... Har med andre ord gått opp ca 7 kg ekstra de 8 årene som har gått, og veide litt mer enn jeg er komfortabel med før det svangerskapet.

Anonymous poster hash: 202df...933

[Anonym bruker]

 

Bare sånn at det er klart:

Jeg har ikke spist på meg alle de kg altså Jeg gikk opp 30 kg sist svangerskap (8 år siden) og gikk ikke ned igjen, siden jeg pådro meg ME midt i svangerskapet.. Senere fikk jeg påvist fibro også, også kom plagene med kneet tilbake for 1,5 år siden :/

Etter svangerskapet var jeg så redusert at jeg ikke orket annet enn å ta meg av to tette barn, og spiser alt for mye, fordi jeg vet jeg ikke har gått ned et eneste gram, så da har vekten gått oppover istedenfor... Har med andre ord gått opp ca 7 kg ekstra de 8 årene som har gått, og veide litt mer enn jeg er komfortabel med før det svangerskapet.

 

Anonymous poster hash: 202df...933

 

Jeg tenker at jo, du har spist på deg de kiloene, og nå skal du spise de av igjen. Trening forbrenner ikke mye, men spiser man om bare litt mindre kan det ha stor innvirkning. Det er ikke graviditeten som har fått deg opp i vekt, det er kalorier som finnes i karbohydrater, fett og proteiner. Aller først må du innse det, sånn at du kan innse at det er dette som er veien å gå ned også - å spise mindre kalorier fra fett, karbohydrater og proteiner. Det er ingen annen utvei, hvis ikke du skal trene hver dag hos Olympiatoppen eller noe. Kostholdet er såå mye viktigere, og spesielt for deg som ikke kan bevege deg så mye. 

 

Så, for å gå ned i vekt må du kutte i det du putter i deg. Siden du ikke vil telle kalorier er det fortsatt noen metoder du kan bruke. Mange kommer sikkert med lavkarbo-tipset i denne tråden, men det får de anbefale, jeg mener det ikke er en ok løsning (regner med du vil ha fine blodåret og et sunt hjerte på sikt) 

 

Har du prøvd Grete Roede? Har en venninne som går på det nå, og der er prinsippet å spise seg mett. Hun spiser mye mat, men det er mat som har lite kalorier i forhold til volum. Er masse info om det på nett, samt kurs du kan melde deg på. 

 

En metode kan være å lage seg en kostplan. Planlegge måltidene i både volum og innhold. Med de klassiske knepene om å spise fra en mindre tallerken (da ser det mye mer ut, og øynene er med på å gjøre deg mett tidligere, om man kan si det sånn), drikke ett glass vann før måltider, ett under og ett på slutten (lurer kroppen til å tro at magesekken er smikkfull, og man blir mett). Det krever disiplin å planlegge sånn OG holde seg til det, men det er effektivt om man får det til. 

 

Noe av det samme kan være krymping av magesekken. Det krever gjerne noe mer disiplin og er gjerne ikke anbefalt, men likevel effektivt. Da spiser du mat med lite volum slik at du aldri fyller magesekken, og magesekken vil da krympe. Langt fra så mye som en operasjon, men jeg regner med at du vil holde kiloene borte, og da er det mest effektivt å bli kvitt de sakte men sikkert, sånn at kroppen henger med og vender seg til forandringene. 

 

Eller hva med restriksjoner? Som at du kan spise hva enn du vil, utenom f.eks sukker? Tilsatt sukker? Da utelukker man relativt mye i løpet av en uke, men da må jo hodet ditt være klar for det, og klar til å takle situasjoner der man f.eks får cravings og mister kontrollen. 

 

Den største jobben er det hjernen som må gjennomføre. Det krever litt, derfor kan kurs som Grete Roede kanskje være et veldig godt alternativ til deg? Da er det noen andre som følger med deg, så da er det kanskje lettere å gjennomføre? Og man er ikke alene i en slik situasjon. 

 

Ønsker deg lykke til, hvert fall. Synes det er synd at legen velger å tenke på operasjon uten å tilby deg noen annen hjelp. Jeg har uansett troen på deg, men du må ha troen på deg du også! 35-40 kilo høres mye ut. Hva med å si f.eks fem kilo på to måneder? Man velger jo målvekt selv, men JEG hadde synes det var lettere enn å si at jeg skulle ned 40 kilo en eller annen gang. 

 

Anonymous poster hash: 92bfa...78c

[Anonym bruker]

Kanskje du får motivasjon når du ser vekta begynner å gå nedover?

 

- Ta bilde av deg selv og heng på kjøleskapet

 

- kjøp et plagg du vil inn i. En kjole f eks

 

- trives du med å være overvektig?

 

- skriv ned ting du vil endre i livet.

 

Anonymous poster hash: 8c262...423

[Anonym bruker]

Lavkarbo?

 

Anonymous poster hash: 80bfc...17a

[Anonym bruker]

Motivasjonen må du finne i deg selv.

 

Jeg er henvist til operasjon og har fått dato for forkurs. Jeg har imidlertid ingen planer om å tukle med tarmene. Går nå på Grete Roede-kurs med en vri -jeg veier meg ukentlig, men får etter eget ønske ikke vite vekten min før kurset er ferdig. Jeg skal ned 50 kg.

 

Anonymous poster hash: 0b580...4bd

[Anonym bruker]

Få en PT hvis du har råd.

Anonymous poster hash: ecc96...4d3

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at jo, du har spist på deg de kiloene, og nå skal du spise de av igjen. Trening forbrenner ikke mye, men spiser man om bare litt mindre kan det ha stor innvirkning. Det er ikke graviditeten som har fått deg opp i vekt, det er kalorier som finnes i karbohydrater, fett og proteiner. Aller først må du innse det, sånn at du kan innse at det er dette som er veien å gå ned også - å spise mindre kalorier fra fett, karbohydrater og proteiner. Det er ingen annen utvei, hvis ikke du skal trene hver dag hos Olympiatoppen eller noe. Kostholdet er såå mye viktigere, og spesielt for deg som ikke kan bevege deg så mye.

 

Så, for å gå ned i vekt må du kutte i det du putter i deg. Siden du ikke vil telle kalorier er det fortsatt noen metoder du kan bruke. Mange kommer sikkert med lavkarbo-tipset i denne tråden, men det får de anbefale, jeg mener det ikke er en ok løsning (regner med du vil ha fine blodåret og et sunt hjerte på sikt)

 

Har du prøvd Grete Roede? Har en venninne som går på det nå, og der er prinsippet å spise seg mett. Hun spiser mye mat, men det er mat som har lite kalorier i forhold til volum. Er masse info om det på nett, samt kurs du kan melde deg på.

 

En metode kan være å lage seg en kostplan. Planlegge måltidene i både volum og innhold. Med de klassiske knepene om å spise fra en mindre tallerken (da ser det mye mer ut, og øynene er med på å gjøre deg mett tidligere, om man kan si det sånn), drikke ett glass vann før måltider, ett under og ett på slutten (lurer kroppen til å tro at magesekken er smikkfull, og man blir mett). Det krever disiplin å planlegge sånn OG holde seg til det, men det er effektivt om man får det til.

 

Noe av det samme kan være krymping av magesekken. Det krever gjerne noe mer disiplin og er gjerne ikke anbefalt, men likevel effektivt. Da spiser du mat med lite volum slik at du aldri fyller magesekken, og magesekken vil da krympe. Langt fra så mye som en operasjon, men jeg regner med at du vil holde kiloene borte, og da er det mest effektivt å bli kvitt de sakte men sikkert, sånn at kroppen henger med og vender seg til forandringene.

 

Eller hva med restriksjoner? Som at du kan spise hva enn du vil, utenom f.eks sukker? Tilsatt sukker? Da utelukker man relativt mye i løpet av en uke, men da må jo hodet ditt være klar for det, og klar til å takle situasjoner der man f.eks får cravings og mister kontrollen.

 

Den største jobben er det hjernen som må gjennomføre. Det krever litt, derfor kan kurs som Grete Roede kanskje være et veldig godt alternativ til deg? Da er det noen andre som følger med deg, så da er det kanskje lettere å gjennomføre? Og man er ikke alene i en slik situasjon.

 

Ønsker deg lykke til, hvert fall. Synes det er synd at legen velger å tenke på operasjon uten å tilby deg noen annen hjelp. Jeg har uansett troen på deg, men du må ha troen på deg du også! 35-40 kilo høres mye ut. Hva med å si f.eks fem kilo på to måneder? Man velger jo målvekt selv, men JEG hadde synes det var lettere enn å si at jeg skulle ned 40 kilo en eller annen gang.

 

Anonymous poster hash: 92bfa...78c

Det var ett flott og reflektert svar til å bli postet på dette forumet. Cred til deg. Jeg jobber med fedmekirurgi, mange av dem legger også på seg igjen fordi det sitter i hodet. Noen har også grusomme bivirkninger dessverre. Lykke til HI👏🏻👏🏻

 

 

Anonymous poster hash: c3f6e...e9b

[Anonym bruker]

Det var ett flott og reflektert svar til å bli postet på dette forumet. Cred til deg. Jeg jobber med fedmekirurgi, mange av dem legger også på seg igjen fordi det sitter i hodet. Noen har også grusomme bivirkninger dessverre. Lykke til HI

 

 

Anonymous poster hash: c3f6e...e9b

Tusen takk for det. Må legge til at dette kun er erfaring og ting jeg har lært eller lest om på egenhånd/hørt fra andre. 

 

Håper du finner motivasjonen HI  

 

Anonymous poster hash: 92bfa...78c

[Anonym bruker]

Jeg tror at både ME og fibromyalgi vil,- om ikke forsvinne,- så bli mye mindre plagsom. Du skriver jo at det kom under svangerskap og at du la på deg 30 kilo som ikke går av igjen..

 

Litt snedig at dette innlegget kom nå, satt nettopp og snakket med venner om dette. Jeg gikk selv opp 42 kilo under første svangerskap,- og de "rant" ikke av meg.... Jeg gikk med mammabukser og var nærmere 100 en 90 kilo enda 6mndr etter fødsel, (toppvekta var 111 kg)  Jeg holdt på å gi opp alt av gode vaner og trening, men tenkte som så at samme f... om vekta ikke går (så mye) ned, å leve sundt er uansett bra for meg...Dessuten hadde jeg det ikke bra med å være nærmere 100 kilo, matchvekta ligger på ca 75.... Jeg hadde smerter i kne og hofter. Trapper var vondt,- å sette seg ned på do var vondt,- alt var slitsomt...Også alle nedturer når man trengte nye klær!!!

 

Visst er det tungt å måtte stoppe å spise før man er "klar" for det.. Visst er det VONDT å trene, men dette er forbigående,- jeg valgte heller det enn å ha fysiske og psykiske vondter resten av livet.. For det var DET som var alternativet for meg,- og mest trolig også for deg..

 

Valget mellom å ta et tak og gjøre noen grep som i starten er vonde og tunge, må da være enklere enn valget om å forbli som du er nå??? Eller???  Hva godt gjør det å vente? Start i dag! Akkurat nå! Drit i om du allerede har spist "for mye" i dag,- neste måltid skal være sundt og passe stort.... Trening,- det finnes masse tips, selv om man har vondt kne... Finn noen enkle kroppsvektøvelser du kan gjøre,- press deg litt,- gjør ALLTID noen flere repetisjoner enn du føler du klarer!!!  Start gjerne med og gjøre noen få,- 4-5 øvelser HVER dag...Bare for å komme i gang..Når man blir litt mer strukturert kan du gå over til mer treningØKTER,- og planlegge de og bruke litt mer tid på de....

 

Dette klarer du!

 

 

Anonymous poster hash: 56651...319