Er dette vanlig av en treåring?

[Anonym bruker]

Å si til andre barn at de ikke får være med og leke?

Og hvordan gripe det ann? Jeg har aldri tatt han i situasjonen selv, men i barnehagen har han gjort det et par ganger nå. Jeg blir utrolig av det, jeg er redd vi har gjort noe galt og oppdrar en uempatisk mobber. Hjemme forsøker vi å fokusere på at alle må få være med i leken og at man ikke trenger å like alle, men at man ikke kan si det til vedkommende for det. Jeg syns det er ekstra vanskelig når jeg ikke har vært med i situasjonen selv, men bare fått gjenfortalt fra barnehagen, jeg vil gjerne snakke med han om det hjemme, men usikker på hva jeg skal si.

 

Anonymous poster hash: eef44...371

[Anonym bruker]

Ikke lett. Men du kan kanskje si noe om at barnehagen har sagt han har sagt til noen at de ikke fikk lov å være med på leken. Og at det ikke er lov å si. Alle skal være med på leken for det er leit å bli holdt utenfor.

 

Anonymous poster hash: f7475...7f8

[Anonym bruker]

Er faktisk veldig normalt, innen en viss grad, så kommer jo an på en del, hvor vidt det går på empati, mobbing, normalt osv.

 

Er det noe andre barn har sakt også? Altså, at det kan være han "hermer" noen, noe han har hørt, kanskje fått høre selv?

 

Har han utagert når han sier det? Altså dyttet unna den andre ungen, gjort så h*n gråt?

 

Hvordan er empatien hans ellers?

 

 

Jenta mi var lik i en periode, hun sa dette noen runder i bhg, snakket med henne om det (hun var da 3,5 år) Snakket bare med henne type: **** fortalte at du hadde sakt dette, så tenker jeg, er det noe du vil fortelle mamma om dette?

Hos oss avdekket det at jenta ble delvis utestengt av de andre jentene på gruppa, fordi hun ikke har like bra språk, men at de var langt flinkere til å passe på at de voksene ikke var der når de avviste henne. Vondt for henne og vondt for oss når det ble avduket, men samtidig bra det kom frem i lyset, når jeg tok det opp med de voksene, så var de mer obs på det når jenta og noen av de andre jentene på gruppa var alene i rommet, at de tilfeldig kom inn og da kunne ta tak i problemet, ble samtale mellom oss og de andre foreldrene, og det ble også sett mer nøye på språket til jenta, nå, 1 år senere, så har hun faktisk venner i gruppa si, jenter som før avviste henne, PPT er i bildet, og jenta er langt lettere å forstå for de andre.

 

Storebror hadde samme "greie" når han var 4 år, men for hans del var det "de store gutta er jo kule når de sier det" herming, så der var det rett og slett en grei sak å fortelle han at det ikke er tøft i det heletatt, man kan såre andre om man sier slikt.

Anonymous poster hash: d7f9c...4e4

[Mamma_til_2]

Det hender ganske ofte vill si det er normalt, en 3 åring begynner og tenke på meg meg meg og føle på ting innvendig, de må prøve ulike ting for og teste reaksjoner fra andre barn og voksne ( slik lærer de hva som er ok og ikke)

 

Jeg tipper bhg har en egen måte og takke slikt på, men det er ikke noe I veien for at du kan spørre hva de gjør og om du skal ta en prat med barnet hjemme, selv om det mulig ikke vill virke da det er lenge siden hendelsen ( for ett barn er selv en time lenge) så barnet vill ikke huske det.

Endret 28. juni 2016 av Mamma_til_2

[LivetErEnLek]

Ikke unormalt i det hele tatt. Men det betyr ikke at det er greit. De aller fleste barn prøver ut sin makt til å inkludere og stenge ute andre. Da er det viktig at vi voksne kommer på banen og veileder.

[Anonym bruker]

Normalt. Tipper han har hørt andre si det og sier det selv. Er nok noe som går

Igjen det... Her er 3 åringen min fæl med å true med at de ikke får komme i bursdagen hennes hvis de ikke gjør som hun vil. Prøver å forklare at de blir lei seg og at hun også blir jo lei seg om noen sier sånn. Hører de andre jentene sier det samme. Det er ikke noe gøy, men tror slike ting er vanlig. Viktig å snakke med dem og forklare at det er feil uasnett da.

 

Anonymous poster hash: d4e2b...556

[Anonym bruker]

Uempatisk mobber, faktisk!

 

Noen ganger er det faktisk lov å ønske at leken skal fortsette i den kjemien og med det mønsteret som den startet med. Selv vi voksne ønsker ikke at enhver samtale mellom to personer plutselig skal bli en gruppesamtale. Vi danser to og to, vi syns ikke det er ok at en tredje presser seg inn, og så videre.

 

Men likevel prøver vi å lære ungene at "alle skal med" og at "alle er like gode venner", selv om det er en livsløgn. Det finnes bestevenner, men skoler og barnehager later som om det ikke finnes - noen stedet har man ikke en gang lov å ha en bestevenn.

 

Syns ikke man skal kreve det umulige av små barn. De behøver også tilknytning, og den bygges ikke opp ved å forlange at alle skal gjøre det samme og at det aldri er lov å stikke seg bort.

 

Anonymous poster hash: 676ae...b97

[Anonym bruker]

Jenta vår begynte med dette da hun var 2. Type "jeg vil ikke leke med deg," og "bare hun er bestevennen min" , "hun får ikke være min bestevenn"

 

Jeg anser det for normalt, men bruker å forklare til henne hvordan man kan inkluder andre i leken, og hjelper henne med hva hun kan si i stede for å si "du er ikke bestevennen min" som oftest mener hun bare at hun ønsker å leke alene men klarer ikke si det riktig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3b9cc...b02