Hvor vanlig er det at en frisk 2,5 åring må mates?

[Anonym bruker]

Spiser ikke mat selv, kun snop, boller o.l. Må mates, ellers er ikke barnet interessert i å spise....

 

Anonymous poster hash: abe6a...e8c

[Anonym bruker]

Det vil jeg si at ikke er veldig vanlig nei. Går barnet i barnehage, spiser det selv der?

Anonymous poster hash: 6534d...cbe

[Anonym bruker]

Går i bhg, spiser så og si ingenting i løpet av hele dagen. Mates da til frokost, så er det middag hjemme

 

Anonymous poster hash: abe6a...e8c

[Anonym bruker]

Dette høres unektelig litt uvanlig ut. Spesielt når barnet går i bhg og derfor er i et annet miljø på dagtid. Kan barnet ha svelgeproblemer?

 

Anonymous poster hash: 30e8b...f0e

[Anonym bruker]

Det er ikke vanlig. Kan barnet gjøre andre ting selv?

 

Anonymous poster hash: fbe11...6e1

[Anonym bruker]

Barnet er selvstendig på alle andre områder. Barnet spiser som nevnt selv hvis det er noe "usunt", men ikke vanlig brødmat, middag osv.

 

Anonymous poster hash: abe6a...e8c

[Anonym bruker]

Barnet høres bortskjemt ut.

Sønnen til en venninne ble matet foran tv'en til han ble fem/seks år. Han gadd ikke spise selv. Normal unge bortsett fra at han var bortskjemt. Snop og kaker fikk han fint i seg, og Grandiosa.

 

Anonymous poster hash: 0a5f7...a03

[Anonym bruker]

Idag har vi latt ham spise selv. Det ble dessverre minimalt med mat 😔

Hvor mange dager fortsatt å la barnet spise selv? Jeg regner jo med at han vil gå ned i vekt, og han er jo allerede en slank gutt....

 

Anonymous poster hash: abe6a...e8c

[Anonym bruker]

Han spiser selv, nå han blir sulten nok. Ikke vær så redd for å la han bli sulten.

Anonymous poster hash: 639d0...a54

[Anonym bruker]

Høres litt ut som vår gutt 😳 Tidligere heldigvis. Vi måtte sette hardt mot hardt til slutt, spise selv eller gå sulten. Fungerte til slutt, men jeg følte meg som en elendig mor... Aktiv gutt, men sabla lat i akkurat spisesituasjoner...

 

Anonymous poster hash: 1f355...55e

[Anonym bruker]

Litt sånn her også; han KAN spise selv, men syns det er kjedelig. Jeg er sånn jeg også, om jeg gjør annet jeg er veldig opptatt av kan jeg glemme måltider eller spise veldig lite. Ta meg en banan og tenke at jeg skal spise snart, men så glemmer jeg det. Spiser alltid frokost da, og middag/kvelds.

 

Anonymous poster hash: 7312c...979

[Anonym bruker]

Kan du ikke løse det ved at han ikke får gå fra bordet før maten er spist opp? Da blir det jo ikke for lite matinntak.

 

 

Anonymous poster hash: f6faf...02c

[Anonym bruker]

Ein slektning av meg hadde dårleg svoltkjensle som barn.  Ho kunne gløyme å ete, og gå nesten heile dagen utan mat, dersom ikkje foreldra passa på.  Ho gjekk ein gang på besøk til veninna før dei åt formiddagsmat heime, men etter at naboen hadde ete.  Då ho kom att på kvelden hadde ho ikkje ete sidan frukost, men var likevel ikkje svolten. (etter den episoden passa dei betre på at ho fekk i seg mat) Så det med at alle et berre dei vert svoltne nok stemmer ikkje på absolutt alle.

Anonymous poster hash: f2ea6...ad6

[Anonym bruker]

Jeg måtte mate min gutt da han var på den alderen også. Jeg reduserte det gradvis, ved å si at denne gangen måtte han spise selv de gangene han hadde spist ok til forrige måltid og/eller det ikke var så lenge til neste måltid sånn at det gikk greit om han ikke spiste noe særlig. Så fortsatte jeg en stund med å mate ham til de måltidene jeg følte han absolutt burde få i seg litt. Det gikk seg til etter hvert. Han er 4 år nå.

 

Må fortsatt mate ham en sjelden gang når han er syk eller hvis vi har det travelt (han spiser veeeldig sakte), men klarer som oftest å planlegge sånn at jeg slipper det. Beregner god tid eller lar ham spise i bilen f.eks.

 

En ting som ofte fungerte godt da han var 2 var å gi ham en brødskive i hånda og trille tur med vogna. Da ble han så opptatt av alt han så at han ikke merket at han spiste. Prøvde å bruke tv til det samme, men da ble han litt for opptatt igjen.

 

Vi sier forresten aldri at han må spise opp, da vi ikke kan kjenne om han faktisk er mett, og det er vondt å bli tvunget til å spise når man er mett, og uheldig å bli opplært til å ignorere metthetsfølelsen. Men hvis vi mistenker at han er "mett" bare fordi han ikke gidder eller har tid til å spise, så må han sitte ved bordet til vi er ferdig. Om han bruker den tiden til å spise eller ikke bestemmer han selv.

Anonymous poster hash: 9fbcc...ee0

[Anonym bruker]

Min gutt var sånn. Helt fantastisk uinteressert i mat, mat var kjedelig, hadde ikke tid, ville leke og alt annet ved bordet var mye mer interessant. Han startet i barnehagen når han var 2,5 år og der måtte han spise selv, men iblant matet de han også sånn at han skulle få i seg noe iallefall.

Nå er gutten min 5, og helt ulik sine søsken. Han misliker (nekter å spise) middagsmat, grønnsaker og pålegg, men er svært glad i brødmat og havregryn og frukt. Tørt brød er nammis, evt brød med smør, kaviar eller prim. Jeg er helt desperat, men håper dette skal bli bedre med årene.

 

 

Anonymous poster hash: 7978a...6f2

[Blondzilla]

Jeg har en 3 åring som er sånn. Her handler det om at han er totalt uinteressert i mat. Ikke kresen, bare uinteressert. Dette gjelder all mat, også godteri og kaker. Jeg har aldri opplevd at han sier at han er sulten, eller at han spør etter mat. Han drikker mye. Jeg vet han spiser litt selv i barnehagen, så mulig dette er noe han bruker for å få litt makt over oss. Men uinteressert i mat er han helt klart, og har vært siden han var baby.

[Anonym bruker]

Om han klarer å spise snop osv selv er dette nok latskap, både for han og dere foreldre. Går han i barnehage, de mater han vel ikke der?

 

Han kommer ikke til å sulte ihjel, si at i dag skal du spise selv, minn han på det før måltidet og ignorer han, slik at dere ikke sitter og glor mens han glor på maten. Etter noen dager går det nok av seg selv

 

Anonymous poster hash: e0b57...691

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og det eldste måtte mates lenge. Han var totalt uinteressert i mat, og jeg har fått alle tips om at det er bare å vente til han ble sulten osv.

Vår gutt trengte mye mat, og ble grinete og sint når blodsukkeret falt, men absolutt ingen sultfølelse. I barnehagen spiste han lite, men når han ble litt større så kunne vi gjøre avtale med ham at han måtte spiste en skive i løpet av barnehagedagen, og det gjorde han. Frokost måtte han spise hjemme slik at vi var sikker på at han hadde fått i seg nok for å klare barnehagedagen. Det tok lang tid før han fikk naturlig sultfølelse, og jeg kan fortsatt huske første gangen han ba om mer mat. Han var da 6 år. Vi prøvde å hindre at hverdagen skulle bli dominert av mas om mat, og derfor matet vi ham. Jeg bør vel nevne at vår gutt ville heller ikke spise usunn mat - all mat var problem å få i seg. Mitt tips er at du kjenner ditt barn best, og dersom det er behov for å mate ham så gjør det. Ikke bry deg om hva som er vanlig.

 

Anonymous poster hash: 88383...ce9

[februarprins2013]

her må dere nok takke dere selv

[Anonym bruker]

 

Ein slektning av meg hadde dårleg svoltkjensle som barn. Ho kunne gløyme å ete, og gå nesten heile dagen utan mat, dersom ikkje foreldra passa på. Ho gjekk ein gang på besøk til veninna før dei åt formiddagsmat heime, men etter at naboen hadde ete. Då ho kom att på kvelden hadde ho ikkje ete sidan frukost, men var likevel ikkje svolten. (etter den episoden passa dei betre på at ho fekk i seg mat) Så det med at alle et berre dei vert svoltne nok stemmer ikkje på absolutt alle.

 

Anonymous poster hash: f2ea6...ad6

Helt enig. Trodde på dette jeg også, helt til jeg fikk oppleve at et av mine fire barn gikk i lange tider uten mat. Ekstremt kresen. Fikk til slutt beskjed av legen om å fylle kjøleskapet med youghurt og annen ønskekost for å unngå at hun gikk mere ned i vekt.

Så ja, bar kan så definitivt sulte seg, kanskje ikke til døde men ihvertfall til de blir underernærte.

Det med større barn som må mates for å spise har jeg ingen erfaring med, men det forekommer nok sikkert og har nok en overgang .

 

 

Anonymous poster hash: acb53...297

[Anonym bruker]

Sønnen min måtte mates og distraheres med leker for at han skulle få i seg mat, til han var ca fire år gammel. I bhg spiste han virkelig minimalt. Han var (er) en spinkel og liten gutt, og jeg matet ham. Senere, da han hadde begynt å spise selv, men spiste lite, var vi hos ernæringsfysiolog. Rådet der var absolutt å gi ham det han ville ha. Var det brød med nugatti, så skulle han få nugatti. Noen barn kan faktisk velge å sulte seg. Både fordi de ikke har interessen av å spise (kjenner kanskje ikke sultfølelse), fordi enkelte typer mat har "ekkel" konsistens, maten smaker ikke godt nok etc. Det er ikke alltid bare å "la barnet gå sultent". 

Anonymous poster hash: 0f364...206

[Ditalen]

Hi her igjen

Dag 2 med minimalt med mat. Veldig fortvilet, spesielt etter å ha lest noen av kommentarene her...

[eplekart11&snørose14]

Du kan jo høre med helsesøster? Jeg tenker at litt tricks er lov, til slutt handler det om å få inn nok kalorier. Om det er som følge av mating, evt 'usunn' mat blir mindre viktig. Dersom han spiser for lite kan det bli en vond sirkel. Jeg blir selv kvalm av mat dersom jeg egentlig har spist for lite. Og det hjelper jo ikke på matlysten 😁

[savvy]

her må dere nok takke dere selv

Si meg, hvorfor må du alltid være så utrolig ufølsom og frekk ? Går det virkelig ikke an å tenke seg om både 1,2 og 3 ganger før du poster ? Hva bidro du med med kommentaren din sånn egentlig ? Annet enn dårlig stemning ?