Trenger råd fra kloke damer

[Anonym bruker]

Min samboer og jeg har snart vært sammen i 8 år og har to barn sammen. Vi har et godt og stabilt forhold, men jeg har i mange år hatt lyst til at vi skal gifte oss. Han har vært klar på at han ikke ser vitsen med giftermål, han mener det vi har sammen er godt nok. I flere år har han sagt at jeg må gi ham tid. Det har jeg gjort, men har mer jevne og ujevne minnet ham på at jeg stadig tenker på det.

 

I går kveld sa han noe som endret alt, han sa plutselig at han visste at vi kommer til å gifte oss. Eldste datteren vår har jevnlig spurt om hvorfor vi ikke gifter oss, og det hadde gjort et inntrykk. Jeg ble kjempeglad og følte at alt endelig ordner seg. I dag var han trøtt og sliten og virket i dårlig humør. Vi har barnepass denne helgen. Han ville ikke snakke noe mer om kvelden før, helt til nå i kveld. Skal ikke gjengi alt, men han uttalte blant annet at han føler seg presset til å gifte seg og at han virkelig ikke har lyst. Jeg mener da han må en gang for alle si sy vi aldri kommer til å gifte oss. Han mener derimot at vi må vente til at han har lyst til å gifte seg, og ber om at jeg venter i fem(!) år til. Dette henger ikke på greip, og jeg er lei meg og forbannet i kveld.

 

Det har vært flere tråder om dette emnet, men er det noen som har noen råd å komme med? Det er ikke aktuelt å forlate ham, vil bare komme til en løsning begge kan leve med.

 

Anonymous poster hash: 5e1ca...73a

[Anonym bruker]

Dette lover ikke bra dessverre

 

Anonymous poster hash: 1e54b...c46

[Anonym bruker]

Gåi deg selv og finn ut av hvorfor dette er så viktig for deg. Mange vil ikke gifte seg, uten at det har noen sammenheng med følelser for partner

Anonymous poster hash: 83bf1...dc9

[Anonym bruker]

Finn ut hvorfor han ikke vil. Er det festen , selve dagen og oppmerksomheten eller er det deto å være gift/forpliktelsen.

Min mann var negativ til å gifte seg pga at han ikke ønsket den store festen, alt styret og oppmerksomheten. Så vi fant en løsning som passetar for oss og hadde et bittelite bryllup med bare nærmeste familie. Hadde vi hatt større barne hadde vi reiste til utlandet.

 

Anonymous poster hash: 21d6b...ad4

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Han er en stolt mann som står for egne meninger. Han har sagt mange ganger at han ikke ønsker festen. Jeg har da svart at jeg kan skippe festen eller nedskalere så mye som nødvendig. I kveld svarte han at da forsvinner jo hele vitsen. Jeg ønsker å gifte meg av flere grunner, mye fordi jeg har lyst til å kunne kalle ham mannen min. Jeg har vært i et like langt forhold før og ønsker å vise at dette er fundamentalt noe annet.

 

Jeg synes det er totalt urimelig at han ber meg om å vente 5 år til. Da synes jeg at han bare bør være ærlig og si at det aldri vil skje..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5e1ca...73a

[Anonym bruker]

Enig med dem over her. Finn ut nøyaktig hvorfor han ikke vil. Så kan dere finne et kompromiss. Slik det er nå bestemmer jo han alt.

 

Anonymous poster hash: 2edff...d79

[Anonym bruker]

Jeg skjønner mannen din. Jeg synes det å gifte seg er flaut. Det er flaut at så mange tar giftemålet så forbanna alvorlig. Bekreftelse kan være så mye annet. Halvparten skiller seg, alle vet det men likenfaen skal det giftes. Litt som med konfirmasjon; noe så pinlig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51374...4ec

[Anonym bruker]

Hvis HIs mann bare synes det er flaut kan han bite det i seg én dag og gjøre HI lykkelig i resten av hennes liv.

 

Det gjør man hvis man elsker noen.

 

Anonymous poster hash: 2edff...d79

[Anonym bruker]

Enig med dem over her. Finn ut nøyaktig hvorfor han ikke vil. Så kan dere finne et kompromiss. Slik det er nå bestemmer jo han alt.

 

Anonymous poster hash: 2edff...d79

Det er akkurat sånn jeg føler det er. Jeg er fleksibel, men nå begynner tålmodigheten å ta slutt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5e1ca...73a

[Anonym bruker]

Hvis HIs mann bare synes det er flaut kan han bite det i seg én dag og gjøre HI lykkelig i resten av hennes liv.

 

Det gjør man hvis man elsker noen.

 

Anonymous poster hash: 2edff...d79

Det er ikke den ene dagen som er flau. Men hele konseptet. I et samfunn som dagens er slike kvasireligiøse ritualer og konvensjoner bare pinlige. To mennesker som er voksne og står for sine egne handlinger trenger ikke papirer for å "kalle seg mannen/kona" til den andre. Det er etterlevninger fra ei tid da man ikke kunne være et individ, men alltid ble målt opp mot en storfamilie, en far, ektemann, godseier eller annen myndighet. Nå er det ikke sånn mer. Kun symbolene er tilbake av institusjonen "ekteskap", for troskap, arv, forsørgelse og oppdragelse av felles barn forplikter man seg til allikevel, bare under andre paraplyer.

 

Anonymous poster hash: 7258d...b99

[LilleVilje]

Men - dere har et godt og stabilt forhold, sier du. Hva mener du med at tålmodigheten din tar slutt? Har du tenkt å gå fra ham da, fordi det ikke blir ekteskap? Har du tenkt over hvorfor det er så viktig for deg med ekteskap at det trumfer hans følelser rundt det? Hvis dere har et godt forhold, har barn og han er en god mann, så ville jeg rett og slett lagt det på hylla. Ekteskapet i seg selv er ikke viktig, det at man har barn sammen er jo mye mer forpliktende.

[Anonym bruker]

Samboer er litt av og på med hva han ønsker , og helt ærlig går det bra for meg . Hva blir annerledes ved ett giftemål? Særlig etter så lang tid. Føler alle er så forelska når de gifter seg , altså .. Etter 12 år her kan elsker jeg han , men er ikke stormende forelska . Han har jo rett egentlig , hva blir annerledes ved å være gift ? Virker som du føler dere ikke ordentlig sammen før det står på papiret ?

 

Anonymous poster hash: e9d64...b41

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt jeg ikke vil gifte meg. Møtte en giftesyk mann. Han fridde TRE ganger. Jeg var ikke klar, og for hver gang han fridde/maste følte jeg meg presset. Forventningene ble høye og min motvilje til giftemål vokste. Det ble slutt.

Så møtte jeg far til mine barn. Han var litt som meg, avslappet og ikke noe behov for giftemål. En kveld vi så en romantisk komedie på tv'en sa han. Vi burde gifte oss. Ja sa jeg.

Nå er vi gift, og det føles riktig.

Jeg vet at stadig å snakke om og MASE om å gifte seg er negativt for en som ikke vet om de vil. Tenker du har kjørt disse mulighetene i grøfta selv.

 

 

Anonymous poster hash: fec56...bd5

[Anonym bruker]

Dere er voksne folk,dere har barn sammen!Hva om noe skjer med en av dere?Da setter dere dere i en unødvendig vanskelig situasjon ift økonomi som dere slipper hvis dere er gift.Og om noe skjer-tro meg,det rundt økonomi er ikke en ekstra belastning dere trenger da!

 

Anonymous poster hash: 36440...9d9

[amandine]

Bryllup i seg selv spiller ingen rolle, men det må og bør være orden i sysakene når man har felles barn og gjerne gjeld. Dere må hvertfall være sikret om noe skulle skje. Følelsene dere har for hverandre endres ikke av et bryllup, dere vil jo alltid ha en stor plass i hverandres liv så lenge dere har barn. Men dere bør ha papirene i orden. Det trenger ikke og bør ikke ta 5 år.

[Anonym bruker]

Min samboer og jeg har snart vært sammen i 8 år og har to barn sammen. Vi har et godt og stabilt forhold, men jeg har i mange år hatt lyst til at vi skal gifte oss. Han har vært klar på at han ikke ser vitsen med giftermål, han mener det vi har sammen er godt nok. I flere år har han sagt at jeg må gi ham tid. Det har jeg gjort, men har mer jevne og ujevne minnet ham på at jeg stadig tenker på det.

 

I går kveld sa han noe som endret alt, han sa plutselig at han visste at vi kommer til å gifte oss. Eldste datteren vår har jevnlig spurt om hvorfor vi ikke gifter oss, og det hadde gjort et inntrykk. Jeg ble kjempeglad og følte at alt endelig ordner seg. I dag var han trøtt og sliten og virket i dårlig humør. Vi har barnepass denne helgen. Han ville ikke snakke noe mer om kvelden før, helt til nå i kveld. Skal ikke gjengi alt, men han uttalte blant annet at han føler seg presset til å gifte seg og at han virkelig ikke har lyst. Jeg mener da han må en gang for alle si sy vi aldri kommer til å gifte oss. Han mener derimot at vi må vente til at han har lyst til å gifte seg, og ber om at jeg venter i fem(!) år til. Dette henger ikke på greip, og jeg er lei meg og forbannet i kveld.

 

Det har vært flere tråder om dette emnet, men er det noen som har noen råd å komme med? Det er ikke aktuelt å forlate ham, vil bare komme til en løsning begge kan leve med.

 

Anonymous poster hash: 5e1ca...73a

Jeg elsker kjæresten min over alt. Vi har 2 barn, og venter tredje nå.

 

Men jeg ønsker heller ikke å gifte meg.

Jeg har det like bra som kjærester og samboere.

 

Vi deler alt, har felles økonomi og vi begge elsker hverandre. Vi begge sier vi skal bli gamle sammen.

Vi er bestevenner og kjærester❤️❤️❤️

 

 

Så trenger da ikke å være noe galt selv om han ikke vil gifte seg.

Noen ønsker bare ikke det.

 

Anonymous poster hash: 73bd3...d7d

[Anonym bruker]

For meg vil det å gifte seg også bety at vi får orden på papirene. Det har vi ikke nå. Det kan selvfølgelig ordnes med en utfyllende samboerkontrakt. Men ankepunktet mitt er at han har "lurt" meg i alle disse årene med å få meg til å tro at det snart kan skje. Det at han plutselig åpnet for at vi skal gifte oss, for så å halvveis trekke det tilbake med denne 5 års "fristen" - det oppleves som et svik. Han ignorerer totalt mine følelser med dette.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5e1ca...73a

[amandine]

For meg vil det å gifte seg også bety at vi får orden på papirene. Det har vi ikke nå. Det kan selvfølgelig ordnes med en utfyllende samboerkontrakt. Men ankepunktet mitt er at han har "lurt" meg i alle disse årene med å få meg til å tro at det snart kan skje. Det at han plutselig åpnet for at vi skal gifte oss, for så å halvveis trekke det tilbake med denne 5 års "fristen" - det oppleves som et svik. Han ignorerer totalt mine følelser med dette.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5e1ca...73a

Han har vel ikke bevisst lurt deg, kanskje. Men han har gjerne latt være å gå i det fordi han skjønte du bar urokkelig i ditt ønske. Som han er urokkelig i sitt. Du ønsker vel ikke å gifte deg med en mann som ikke vil. Du ønsker ay han skal ønske det samme som deg, men det er ikke noe du kan trylle frem.