Anonym bruker Skrevet 22. juni 2016 #1 Skrevet 22. juni 2016 Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare situasjonen. Jeg har ett barn fra tidligere forhold (som gikk og fortsatt går skikkelig ræva. Bf var utro om og om igjen i 2 år og jeg måtte gå før jeg hang meg i skam så flyttet han plutselig og har knapt tid til barnet.. ) Trodde han var en skikkelig bra type, men alikevel gikk det sååå dårlig. De siste tre årene har jeg hatt en kjæreste som er der for meg, er trofast, investerer tiden sin i oss, bryr seg om barnet mitt og gir oss alt. Men han ønsker ikke eget barn. I begynnelsen var han usikker, men nå tror jeg han har bestemt seg helt. Han har mange grunner til det, og når han forteller meg dem kan jeg ikke argumentere mot. De er ganske logiske. Jeg elsker det barnet jeg har, og jeg elsker han. Men tanken på å ikke skulle få flere barn får meg til å gråte og jeg blir ofte lei meg pga det. Men jeg vet ikke helt hvorfor.. Kan noen være så snille å komme med innspill/kloke ord/egne tanker om dette temaet?? Anonymous poster hash: 4fc34...28b
Syngensang Skrevet 22. juni 2016 #2 Skrevet 22. juni 2016 Lett for meg å seie, men eg tenkjer at akkurat spørsmålet om barn kunne fått meg til å gå frå mannen om han ikkje ville ha, og ville nok tenkt slik om eg hadde hatt ett fra før også. Det er så avgjerande for korleis livet blir og eg synst absolutt ikkje ein skal overtale nokon til å få barn som ikkje ønsker det. Samtidig blir det helt feil å ikkje få barn om det er det ein ynskjer seg (at noen ikke kan få barn er en helt annen situasjon). Forklar han korleis du føler det, eg tenkjer at eg hadde blitt bitter på mannen sjølv om han er i sin fulle rett til å ikkje ville ha born. Men det gjeld selvfølgelig meg, og ikkje nødvendigvis deg😄
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå