Melder man sånt til barnevernet?

[Anonym bruker]

Jeg er så usikker på hvordan jeg skal forholde meg til noen naboer. Jeg mener jo ikke at de ikke bør ha omsorgen for barna sine, men at de virkelig kunne trenge litt veiledning. Men hvordan får man folk til å innse det..?

 

Det jeg i hovedsak reagerer på er hvordan de snakker til hverandre og til barna. Det er så frekt, kjeftete og hissig at jeg blir uvel av å høre på. De har en helt forferdelig nedsettende og frekk måte å snakke til barna sine på. Og i vår familie reagere vi veldig på hvordan de snakker.

 

Ellers er det alltid ekkelt og møkkete hos dem, barna er møkkete og de slurver skikkelig med hygiene. Nyfødt baby fikk feks ikke kokte, sterile flasker. Og melka blir stående timesvis på benken før baby fikkden.

 

Ellers har jeg bare følelsen av at barna ikke blir stimulerte godt nok hjemme. Både babyen og stoebroren har vært seint ute med det meste. Kan såklart være at de bare er treige. Men magefølelsen min sier noe annet.

 

Så hva gjør man?

Jeg har prøvd å spørre etter litt forsiktig. Men blir avfeid. Og det er liksom bare den magefølelsen som jeg sitter med. At de hadde trengt litt hjelp og veiledning. Sender man bekymringsmelding for noe sånt?

 

Anonymous poster hash: db89a...6de

[Anonym bruker]

... Ingen av dem går forresten i barnehage. Den eldste nærmer seg 4 år og er hjemme med moren og baby. Så ingen barnehage plukker i såfall opp noe...

 

Anonymous poster hash: db89a...6de

[Anonym bruker]

Ring barnevernet og snakk med de. Du trenger ikke å si navnet ditt, men ta opp saken og si du er usikker på om du bør melde eller ikke. Da kan de gi deg en pekepinne på hva du bør gjøre:)

 

Anonymous poster hash: 813ee...892

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta en telefon til bv. De vil spørre deg relevante spørsmål, og så vil de ev. vurdere om det er grunn for at de ser nærmere på saken.

Anonymous poster hash: cde58...60a

[Anonym bruker]

Er du veldig mange timer av gangen hjemme hos dem, siden du vet dette om spebarnets melkeflasker?

 

Anonymous poster hash: f2042...f66

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Vi bor i samme nabolag og er begge hjemme med baby. Så jeg har både reagert på hvor lenge flaskene har stått kalde når de har vært på besøk hos oss, men ikke minst når jeg har vært hos dem.

 

Jeg har prøvd å gå litt innom dem da det ikke virker som de har hatt så stort nettverk nå som vi begge har vært hjemme på dagtid. Og bekymringen min har ikke avtatt etter flere lange besøk. Men... De er samtidig veldig koselige og rause mennesker. Om enn veldig spesielle...

 

Anonymous poster hash: db89a...6de

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Vi bor i samme nabolag og er begge hjemme med baby. Så jeg har både reagert på hvor lenge flaskene har stått kalde når de har vært på besøk hos oss, men ikke minst når jeg har vært hos dem.

 

Jeg har prøvd å gå litt innom dem da det ikke virker som de har hatt så stort nettverk nå som vi begge har vært hjemme på dagtid. Og bekymringen min har ikke avtatt etter flere lange besøk. Men... De er samtidig veldig koselige og rause mennesker. Om enn veldig spesielle...

 

Anonymous poster hash: db89a...6de

Koselige, rause, kjeftete og hissige?

 

Å snakke nedsettende til barn er ikke bra. Det skader den psykiske helsen. Samtidig: min ekssamboer karakteriserer meg og familien min som "den italienske familien". Høyt tempo, høyt volum, høy temperatur hele veien. Ikke i det hele tatt sånn at hver har sin tur til å prate.

 

For folk som tåler steken er det morsomt å være med på leken. Men mer tandre individer blir skvetne av tempoet. Ryddig har vi det ikke heller, det ryddes ofte, men med aktivitetsnivået vårt, rotes det igjen med en gang.

 

Selv blir jeg nervøs i "stille" hjem. Ser for meg at en kjempekonflikt brygger under overflaten, og at alle er innbitt sure. Er huset i tillegg striglet og regulert til siste serviett, får jeg psykovibber.

 

Kanskje det er en kulturforskjell mellom dere?

 

Anonymous poster hash: f2042...f66

[Anonym bruker]

De er rause fordi de stadig inviterer oss på middag eller kaffe, og kjøper gaver til barna våre når de har bursdag feks (selv om de ikke er i selskap). Og de er hyggelige med oss. Men de snakker stygt til hverandre og barna. Skikkelig ubehagelig å høre på. Og barna virker så sarte.

 

 

Anonymous poster hash: db89a...6de

[Anonym bruker]

De er rause fordi de stadig inviterer oss på middag eller kaffe, og kjøper gaver til barna våre når de har bursdag feks (selv om de ikke er i selskap). Og de er hyggelige med oss. Men de snakker stygt til hverandre og barna. Skikkelig ubehagelig å høre på. Og barna virker så sarte.

 

 

Anonymous poster hash: db89a...6de

Barna blir nok litt ekstra på vakt hvis tonen generelt er litt "farlig" rundt dem?

 

Anonymous poster hash: f2042...f66

[Anonym bruker]

Tenker på en ting; hvis du er venninne med moren, fins det en måte å formidle dette til henne på? At du liker dem og syns de er rause og koselige, men at du syns hyggen blir veldig påvirket av den generelle tonen?

 

Anonymous poster hash: f2042...f66

[Anonym bruker]

Koselige, rause, kjeftete og hissige?

 

Å snakke nedsettende til barn er ikke bra. Det skader den psykiske helsen. Samtidig: min ekssamboer karakteriserer meg og familien min som "den italienske familien". Høyt tempo, høyt volum, høy temperatur hele veien. Ikke i det hele tatt sånn at hver har sin tur til å prate.

 

For folk som tåler steken er det morsomt å være med på leken. Men mer tandre individer blir skvetne av tempoet. Ryddig har vi det ikke heller, det ryddes ofte, men med aktivitetsnivået vårt, rotes det igjen med en gang.

 

Selv blir jeg nervøs i "stille" hjem. Ser for meg at en kjempekonflikt brygger under overflaten, og at alle er innbitt sure. Er huset i tillegg striglet og regulert til siste serviett, får jeg psykovibber.

 

Kanskje det er en kulturforskjell mellom dere?

 

Anonymous poster hash: f2042...f66

 

Jeg synes dette var godt sagt. Jeg er enig, og det stemmer ganske bra for oss også. 

 

Anonymous poster hash: a68a8...8df

[Anonym bruker]

Melken er nok det jeg hadde reagert på her, og sagt fra til foreldrene om at kunne være farlig. Og også dersom jeg følte at kommunikasjonen var nedlatende og jevnlig direkte usunn, og ikke bare annerledes enn hva jeg var vant med.

 

Selv om barna ikke går i barnehage så følges de opp av en helsestasjon, særlig i begynnelsen og dersom barna utvikler seg senere enn forventet. Det er nok ganske vanlig å umiddelbart tro at sen utvikling på noen områder må skyldes understimulering, men det kan være genetisk eller ha helt andre årsaker. Hvor engasjerte foreldrene er i å følge opp førstefødtes utvikling (nummer to er de gjerne mer avslappet med), det vet nok helsestasjonen best, og er nok ikke noe de drøfter med så mange.

Anonymous poster hash: a68a8...8df

[Anonym bruker]

Send en bekymringsmelding til barnevernet. Det er din plikt. Så kan de hjelpe familien.

 

Anonymous poster hash: 5f57a...dd1

[Anonym bruker]

Hm, altså, må bare spørre: er de norske/snakker de norsk til hverandre? Det er en del språk som er slik at man høres sinna ut når man snakker, uten at man er det😜 Får de samme assosiasjonene når det gjelder hygienen - om de kommer fra et fattig land, er de antagelig hverken opplyst eller vant til annet.. Måtte bare spørre for jeg vet om et lignende tilfelle. Ellers så forstår jeg veldig godt bekymringen din.

 

Anonymous poster hash: bc7b6...e3a

[Pobie]

Det skal mye til før barnevernet fjerner barna. I de aller fleste tilfeller er det mer traumatisk å bli tatt fra foreldrene enn å ha en oppvekst som ikke er ideell. Barnevernet vil selvfølgelig veilede foreldrene og prøve å få dem på rett spor før de i det hele tatt vurderer å ta barna.

 

Så ja, jeg ville meldt til barnevernet. 

[Anonym bruker]

Det med melken reagerer jeg nok litt på. Ellers er vi nok ulike. Min mann fikk bakoversveis første ganger han ble med til mitt hjemsted. Trodde alle var sinte fordi vi i hans ører, ropte til hverandre. Men her hever vi stemmen når vi er glade, engasjerte, skal understreke noe viktig osv og selvsagt når vi er sinte. Hever man stemmen ,høres man nok også litt kjeftete ut. Der han kommer fra hever man ikke stemmen om så jorda eksploderte. Alt går i samme trege duren. For meg virker dette nesten kvelende. Og har faktisk tenkt at det er litt synd på barna der som ikke lærer å uttrykke følelser...... Så vi er ulike, uten at det skal ropes barnevernssak. Hvor møkkete de har det kommer jo også an på øynene som ser. Hvis ungene får lov å leke og utfolde seg og det er litt skittent, så mener jeg det er bedre enn ett striglet hjem der ungene omtrent ikke får bevege seg før mor drar frem støvsuger og mopp.

Så jeg måtte vært flue på veggen, før jeg ville uttale meg om hva som var lurt å gjøre i et slikt tilfelle som hi.

 

Anonymous poster hash: 992e2...007

[Anonym bruker]

Jeg ville meldt fra. 

Anonymous poster hash: 1fb54...9cf

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det jammen ikke er underlig at barnevernet må bruke tid på så mye annet enn barn som faktisk lever under omsorgssvikt når jeg leser her inne....

Hva med å kommunisere med familien?

Anonymous poster hash: a68a8...8df

[Anonym bruker]

Takk for mange svar.

 

De er norske ja, så det er ikke språk og kultur som gjør det. Vi har også prøvd å snakke litt om dette. Og jeg mener det uansett vil være en påkjenning for en familie dersom noen tar kontakt med barnevernet fordi de er bekymret for barna. Derfor spør jeg blant annet her inne før jeg gjør noe. Greit å sjekke flere kanaler for å høre hva folk tenker.

 

Det kan såklart være at jeg ikke er vant med deres snakkemåte. Men dere som er vokst opp med en slik uttrykksfull form for kommunikasjon: kaller dere hverandre ting også, eller er det bare tonefall og stemmenivå som er høyt og "kjeftete"? For her er det så mange stikk til hverandre og barna hele tiden. Og litt sånn: "hallo, er du helt fjern eller, sånn kan vi ikke gjøre, din idiot" dersom barnet ikke gjør som det skal. Nedlatende, skikkelig sint stemme og kaller barna stygge ting.

 

Anonymous poster hash: db89a...6de

[kråkemamma]

Kaller de barna idiot er det ikke kulturforskjell.

Ring barnevernet

[Anonym bruker]

Takk for svar til alle. Jeg får ta en siste samtale med mannen og så kanskje ta en telefon i morgen. Hvis jeg klarer å kvinne meg opp😁

 

Anonymous poster hash: db89a...6de