Anonym bruker Skrevet 19. juni 2016 #1 Skrevet 19. juni 2016 Min sønn er snart blitt 5 år gammel og er en helt herlig gutt. Det er bare i de siste par mnd hvor jeg har sett hvor fantastisk han er. Jeg har alltid syns det har vært så slitsomt med barn og har egentlig ikke trivdes veldig godt. Hadde nok en ganske stor svangerskaps-depresjon som egentlig ikke har blitt behandlet. Småbarnstiden (altså opptil omtrent 3) syns jeg var ren tortur. Jeg har alltid gitt han masse kjærlighet og kos, så mye han har trengt, men alt har vært så slitsomt så jeg har ikke klart å nyte det før nå. Jeg var alene med han fra fødsel av så alt har vært på meg og har fått litt avlastning men ikke nok. Det var vel det sjokket jeg aldri kom meg over av bruddet og det å gå fra å være fri og gjøre hva jeg vil til å sitte hjemme hele tiden. Det slet på meg å ikke kunne være noe spesielt sosial lenger. Syns fremdeles det er litt trist at vi gjør så mye alene og ser jo at verden ikke er bygd for å være bare mor og barn. Vi har hatt en del utfordringer mtp på samvær og andre ting som har hendt, men nå som dette endelig begynner å gå seg til så kan jeg se en lykkelig slutt. Har hele tiden fått høre så mye negativt om alt i barnehagen og følt meg komplett inkompetent som mamma, men alt hadde en naturlig forklaring. Så sønnen min er så omtenksom med alle, tenker på alle som går i barnehagen og skal dele alt han har med alle. Gir klem til de som har slått seg. Er så høflig med alle han møter og egentlig en fryd å være sammen med. Det har tatt sin tid for at jeg har kunnet skrive dette for har jobba med mye men det er en BEFRIELSE. Gleder meg til å følge han opp. Har ikke så mange og snakke med så følte jeg måtte bare skrive det ned. Anonymous poster hash: 7833d...0ce
Ylva og Mathilde Skrevet 19. juni 2016 #2 Skrevet 19. juni 2016 Åh, vet hvor godt det føles, og små, gode gutter er det nydeligste som finnes! Kos dere masse i sommer! (Så sant at man kan aldri gi et barn for mye kos og kjærlighet!)
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2016 #3 Skrevet 19. juni 2016 Herlig <3 Anonymous poster hash: 7fb91...8fa
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2016 #4 Skrevet 19. juni 2016 Flott at du klarer å nyte det! Jeg var også alene fra dag 1 med sønnen min. Han blir snart 18, og jeg må si det har vært en fantastisk reise sammen, og at han har vært en snill og klok liten venn å ha, på tross av en tøff start og en del av de samme tunge tingene som du har opplevd (samvær osv som ikke har funket). Jeg kjenner meg heldig. Lykke til! Anonymous poster hash: 581f1...9ec
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2016 #5 Skrevet 20. juni 2016 Det har tatt noen år ja, men endelig klarer jeg å nyte det. Herlig, skal bli en god sommer Takk dere <3 Anonymous poster hash: 7833d...0ce
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå