Bør jeg si noe?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid,og mest sannsynlig kommer ikke far til å stille opp. Da jeg fortalte at jeg ikke vil ta abort forlangte han farskapstest, og etter det har jeg ikke hørt noe mer fra han.

 

Søster til far jobber i barnehagen der 2-åringen min går. Lillebror/søster vil også gå i samme barnehage når den tid kommer.

Bør jeg si noe til henne? Eller bør jeg evt avvente å se om hun fortsatt jobber der når den tid kommer?

 

Jeg tenker,det er jo en mulighet for at hun vil se familielikheter om hun skal jobbe med barnet. Og jeg ønsker heller ikke å holde barnet unna familien på farssiden selv om far mest sannsynlig kommer til å holde seg borte.

 

Hva ville du gjort? Sagt det tidligst mulig, avvente å se, eller ikke sagt noe??

 

Anonymous poster hash: 8e53c...b0d

[Anonym bruker]

Jeg er gravid,og mest sannsynlig kommer ikke far til å stille opp. Da jeg fortalte at jeg ikke vil ta abort forlangte han farskapstest, og etter det har jeg ikke hørt noe mer fra han.

 

Søster til far jobber i barnehagen der 2-åringen min går. Lillebror/søster vil også gå i samme barnehage når den tid kommer.

Bør jeg si noe til henne? Eller bør jeg evt avvente å se om hun fortsatt jobber der når den tid kommer?

 

Jeg tenker,det er jo en mulighet for at hun vil se familielikheter om hun skal jobbe med barnet. Og jeg ønsker heller ikke å holde barnet unna familien på farssiden selv om far mest sannsynlig kommer til å holde seg borte.

 

Hva ville du gjort? Sagt det tidligst mulig, avvente å se, eller ikke sagt noe??

 

Anonymous poster hash: 8e53c...b0d

Det kommer litt an på søsteren. Er hun en ok person du vet hadde satt pris på å bli tante - fyr løs. Hvis ikke ville jeg drøyet litt.

 

Anonymous poster hash: 95786...8bc

[Anonym bruker]

Hadde ventet og sett ann.. Mye kan endre seg innen den tid :-)

 

Anonymous poster hash: eaaca...86b

[Anonym bruker]

Hadde ikke involvert henne nå.

Hadde avventet litt og gitt hennes bror en mulighet til å informere familien selv.

Selvom han åpenbart er en drittsekk synes jeg han må få litt mulighet til å summe seg og ta til fornuft.

 

 

Anonymous poster hash: cae55...6f5

[Anonym bruker]

2 barn på 2 år, med 2 forskjellige menn, uten å være sammen med noen av dem.

Så sjarmerende.

 

 

Jeg ville nok vært veldig åpen om det. Du skal jo ikke benekte barnets eksistens, selv om far gjør det. Barnet er hans, og jeg synes det, gjennom barnets øyne, er fint om du viser at du ikke er redd for å vise hvem du og barnet er. Far er den som ender opp med å virke liten. Samtidig, han har ikke ønsket seg et barn. Og man kan jo forstå hans fortvilelse.

Anonymous poster hash: 804f6...ce2

[Anonym bruker]

 

2 barn på 2 år, med 2 forskjellige menn, uten å være sammen med noen av dem.

Så sjarmerende.

 

 

Jeg ville nok vært veldig åpen om det. Du skal jo ikke benekte barnets eksistens, selv om far gjør det. Barnet er hans, og jeg synes det, gjennom barnets øyne, er fint om du viser at du ikke er redd for å vise hvem du og barnet er. Far er den som ender opp med å virke liten. Samtidig, han har ikke ønsket seg et barn. Og man kan jo forstå hans fortvilelse.

 

Anonymous poster hash: 804f6...ce2

2 barn med 2 forskjellige ja. Jeg valgte å forlate far til 2-åringen etter ett 7 år langt forhold, der 4 av de besto av mye psykisk mishandling. Jeg valgte å gå for 2-åringens skyld, fordi jeg innså at det ikke var bra for henne å vokse opp i.

 

Nr 2 var en tabbe, enkelt å greit. Men jeg er ikke for å bruke abort som "prevensjonsmiddel". Jeg ønsker heller å ta ansvar for de feilene jeg gjør, så lenge jeg har økonomien til det og vet at jeg har familie og venner som stiller opp om det skulle behøves!

 

Anonymous poster hash: 8e53c...b0d

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på søsteren. Er hun en ok person du vet hadde satt pris på å bli tante - fyr løs. Hvis ikke ville jeg drøyet litt.

 

Anonymous poster hash: 95786...8bc

Har ikke hatt mye kontakt med henne, men hun virker veldig grei. De har nå gjort endringer i småbarnsavdelingen i barnehagen, noe som gjør at hun evt vil ha mer med det nye barnet å gjøre enn hun har hatt med 2-åringen

 

Anonymous poster hash: 8e53c...b0d

[Superdolly]

Jeg synes ikke du skal si noe nå. Det finnes vel ingen måte du kan formulere dette på uten at det virker som om du snakker nedsettende om far, og det er slett ikke sikkert at søsteren hans vil ta det så bra. Er du riktig uheldig blir hun forbannet på deg. Se det for deg selv: En dame du så vidt kjenner i kraft av jobben, kommer og sier: "Du, jeg må fortelle deg noe. Jeg er gravid og det er broren din som er far til barnet." Hva tror du er det første spørsmålet som kommer? "Og hvorfor har ikke han sagt noe om dette til meg? Har du ikke fortalt ham det?" Hva kan du svare da, hi? "Jeg har sagt det, men han strøk på dør og ropte at han ikke ville ha noe med barnet å gjøre og så krevde han farskapsstest." Dere blir neppe nære venner av noe slikt, altså...

 

Jeg synes du skal vente med å si noe, med mindre hun spør rett ut. Og det kommer hun vel neppe til å gjøre. La det bero, la far få en sjanse til å ta til vettet og fortelle det til familien sin selv. Vent til barnet er født og farskapstesten er gjennomført. Da har du også litt tid til å tenke, og til å finne ut hvordan du skal fortelle det.

[Anonym bruker]

 

2 barn på 2 år, med 2 forskjellige menn, uten å være sammen med noen av dem.

Så sjarmerende.

 

 

Jeg ville nok vært veldig åpen om det. Du skal jo ikke benekte barnets eksistens, selv om far gjør det. Barnet er hans, og jeg synes det, gjennom barnets øyne, er fint om du viser at du ikke er redd for å vise hvem du og barnet er. Far er den som ender opp med å virke liten. Samtidig, han har ikke ønsket seg et barn. Og man kan jo forstå hans fortvilelse.

 

Anonymous poster hash: 804f6...ce2

Hehe, du var kanskje ikke den rette til å snakke om sjarmerende folk?

 

 

Anonymous poster hash: 541b5...3c3

[Anonym bruker]

Vet søsteren hans at dere var sammen? Vet hun at det er slutt? Hvis hun hadde spurt meg rett ut hvem faren var så hadde jeg ikke løyet til henne.

Anonymous poster hash: 67ad6...85e

[Anonym bruker]

Jeg hadde funnet en annledning til å fortelle henne det. Kommer sikkert mange naturlige anledninger til å si det.

Som når hun ser magen og gratulerer deg eller nevner ny baby i en setning. Jeg ville da sagt Ja og du blir tante Og forventet at faren hadde opplyst familien om kommende barn.

Om ikke ville jeg forventet at en person som jobber i bhg og med barn ville blitt glad for å bli tante sel om hun har en dust til bror.

Anonymous poster hash: 4a098...3ba