Når er det nok? Ang jobb.

[Anonym bruker]

Jeg tenker å bytte jobb.

 

Siste årene har vært preget av sykemeldinger. Først den ene, så den andre. Jeg har stilt opp mye og hatt flere lange dager og mye tid alene med oppgaver pga dette. Naturlig nok går det utover eget private liv. Er så sliten om dagen at jeg klarer knapt gjøre det jeg må. Nå har er blitt en hvilepute for sjefen og kollegaer. Det som var unntak pga fravær har blitt fast del av jobben. Ingen tar tak i det. Jeg føler meg presset og underer over hvorfor det ikke skjer noe. Flere år med dette.

 

Hva ville du sagt til din sjel om du sa opp på dette grunnlaget? Vet ikke hva jeg skal si, sykemeldte folk er jo en urørlig gruppe. Kan jo ikke si noe i fare for at det skal bli verre.

 

Anonymous poster hash: 4ba0f...662

[Anonym bruker]

Dette burde du jo snakket med ledelsen om på et mye tidligere tidspunkt.

 

Du kan selvfølgelig si opp, trenger ingen begrunnelse.

 

Men om du ikke har andre jobbtilbud så ville jeg heller beholdt jobben og tatt en prat med nærmeste leder om arbeidsbelastning og ansvarsområder. Si ifra at du er sliten, overarbeidet og på vei mot sykemelding selv.

 

Anonymous poster hash: 385cf...1e7

[Anonym bruker]

Dette burde du jo snakket med ledelsen om på et mye tidligere tidspunkt.

 

Du kan selvfølgelig si opp, trenger ingen begrunnelse.

 

Men om du ikke har andre jobbtilbud så ville jeg heller beholdt jobben og tatt en prat med nærmeste leder om arbeidsbelastning og ansvarsområder. Si ifra at du er sliten, overarbeidet og på vei mot sykemelding selv.

 

Anonymous poster hash: 385cf...1e7

Jeg har tatt det opp flere ganger. Men det skjer ingenting. Det er veldig frustrerende å se mine sykemeldte kollegaer finne på ting med ungene sine mens mine er hos besteforeldrene fordi jeg må jobbe deres vakter.

 

 

Anonymous poster hash: 4ba0f...662

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det opp flere ganger. Men det skjer ingenting. Det er veldig frustrerende å se mine sykemeldte kollegaer finne på ting med ungene sine mens mine er hos besteforeldrene fordi jeg må jobbe deres vakter.

 

 

Anonymous poster hash: 4ba0f...662

Men du må ikke det, det er ingen som kan kreve at du jobber mer enn din kontrakt tilsier. Hvis du hele tiden ender med å ta andres vakter må forandringen skje hos deg, du må si nei og si at du ikke rekker over alle andre sine oppgaver. Hvis ikke sjefen forstår det får du gjøre så godt du kan innenfor din normale arbeidstid og gi beskjed at du ikke rakk mer da du har fått altfor mange arbeidsoppgaver pga andres sykdom.

 

 

Anonymous poster hash: 601d9...fc3

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det opp flere ganger. Men det skjer ingenting. Det er veldig frustrerende å se mine sykemeldte kollegaer finne på ting med ungene sine mens mine er hos besteforeldrene fordi jeg må jobbe deres vakter. Anonymous poster hash: 4ba0f...662

Du sier opp. Høres ikke ut som dette går over. Synes det er greit om du sier fra hvorfor, men du trenger ikke. En jobb skal ikke ødelegge livet for deg og din familie

 

Anonymous poster hash: 613c6...6b5

[Anonym bruker]

Du har muligheten til å forandre jobbhverdagen din. Jeg har hatt det som deg i 12 år, jobbet og løpt, ingen lunsjpause og mye overtid, mens resten av kollegene mine har gått til tiden, hatt både en og to pauser om dagen.

 

Nå har jeg gitt beskjed. Jeg sier nei, når jeg har full bok, når det kommer en ny oppgave, så legger jeg den på sjefens kontor, sånn at den må fordeles, i stedet for å bare begynne på den, når det ringer noen, sier jeg at jeg skal be sjefen ringe tilbake, og når det på mystisk vis dukker opp en liten gul lapp med spørsmål om" jeg bare kan" (selv om jeg har sagt at jeg har full bok) så legger jeg den tilbake og sier nei.

 

Det hjelper en del. Jeg har det fremdeles travelt, men det er levelig.

 

Jeg ville prøvd å være standhaftig. Du har lært dem over lang tid at du kan overkjøres, nå må du lære dem ( og deg ) at du har grenser.

 

Anonymous poster hash: d44d7...585

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det opp flere ganger. Men det skjer ingenting. Det er veldig frustrerende å se mine sykemeldte kollegaer finne på ting med ungene sine mens mine er hos besteforeldrene fordi jeg må jobbe deres vakter.

 

 

Anonymous poster hash: 4ba0f...662

Da får du lære deg å si nei

 

Anonymous poster hash: 3b2f2...c0b

[Anonym bruker]

Jeg sier noen ganger nei, men har alltid hatt et problem med det, så i de periodene jeg har satt grenser har jeg følt meg dårlig pga det. Personlig synes jeg jo at det bør holde når en ansatt med større arbeidsmengde sier i fra at det blir for mye. Synes ikke en skal være nødt til å gjenta det stadig. En god sjef bør vel være i stand til å se når det er skjevt fordelt? Jeg lemper aldri mitt over på andre, kommer alltid til tiden. Hvorfor kan ikke det bare være godt nok?

 

Anonymous poster hash: 4ba0f...662

[Anonym bruker]

Jeg sier noen ganger nei, men har alltid hatt et problem med det, så i de periodene jeg har satt grenser har jeg følt meg dårlig pga det. Personlig synes jeg jo at det bør holde når en ansatt med større arbeidsmengde sier i fra at det blir for mye. Synes ikke en skal være nødt til å gjenta det stadig. En god sjef bør vel være i stand til å se når det er skjevt fordelt? Jeg lemper aldri mitt over på andre, kommer alltid til tiden. Hvorfor kan ikke det bare være godt nok?

 

Anonymous poster hash: 4ba0f...662

Fordi vi har forskjellig arbeidskapasitet, og så lenge du sier at det er greit, så tror sjefen at det er greit.

 

 

 

Anonymous poster hash: d44d7...585

[Anonym bruker]

Å si opp vil kanskje ikke hjelpe i det hele tatt. Du kan ende opp med å få det helt likt i din neste stilling. Du må lære deg å si nei og du må selv jobbe med at du får dårlig samvittighet av det. Det skal du ikke ha. Sjefen ser hva du gjør og trenger ikke lytte til det du sier.

 

Anonymous poster hash: d7033...fd9

[Anonym bruker]

Snille piker kan møte på samme problem hvor de enn jobber. Å sette grenser for seg selv er viktig.

 

Men et sted med så dårlig ledelse er kanskje ikke et blivende sted

 

Anonymous poster hash: 04c8b...b37

[Anonym bruker]

Et lite PS. En venninne av meg var litt sånn som deg. Jobbet alltid overtid, var alltid på tuppa, kom tidlig, gikk sent, ingen pauser. Ingen andre på hennes avdeling hadde det slik. Hun byttet jobb, samme greia igjen. Nå er hun på sin tredje jobb mens jeg har kjent henne, samme greia igjen. Basically, det er ikke jobben/sjefen, det er henne.

 

Du må:

 

- Slutte å gjøre de tingene som skulle være midlertidig. Informer sjefen din om at du ikke lengre har overskudd eller tid til å gjøre disse tingene. Sjefen må delegere videre.

- Slutte å være misunnelig på de sykemeldte. "Sykemeldte folk er jo en urørlig gruppe". Dette har ikke egentlig noe med de som er sykemeldte på jobben din å gjøre. Sykemeldingene er det din sjefs oppgave å håndtere. Du må passe på deg selv.

- Slutte å si ja til ekstravakter. "Det er veldig frustrerende å se mine sykemeldte kollegaer finne på ting med ungene sine mens mine er hos besteforeldrene fordi jeg må jobbe deres vakter." Slutt å jobbe deres vakter!

- Slutte å tenk at sjefen din er perfekt og ser at ting er skjevfordelt. Sjefen din har ansvaret for at ting går opp. Du sier ja til ekstravakter, du fortsetter å gjøre ting som skulle være ekstraoppgaver i en unntaksperiode. Du må passe på deg selv!!

Anonymous poster hash: d7033...fd9

[Anonym bruker]

Tar til meg mye her altså, ser jo at jeg bør være bedre på å sette grenser. Det skal sies at jeg ikke har hatt dette problemet andre steder jeg har jobbet, virker som det er en ukultur som har fått muligheten til å ta plass hos oss.

 

Anonymous poster hash: 4ba0f...662