Klikket så voldsomt på samboeren min isted..

[Anonym bruker]

Jeg var nok ganske urettferdig. Samtidig så er det så mye frustrasjon som har bygd seg opp at jeg har lyst til å denge løs på han. Vi har en baby og er ufattelig slitne begge to av mange, mange måneder med minimalt med søvn og i tillegg er forholdet gått helt på tverke. Jeg er så uendelig skuffet over hvor lat og hjelpesløs han har vist seg å være og hvor lite støtte jeg får. Vi har prøvd litt parterapi og forskjellig, men uansett hvor mye han lover bedring så ender det alltid opp med at han sitter på ræva mens jeg løper rundt og ordner alt. Jeg har gjort MYE feil ser jeg jo i ettertid. Burde stilt mer krav i starten, burde tenkt meg bedre om, burde hørt på mamma, burde skjønt at han ikke kom til å bli den jeg håpet han var. Pokker altså, jeg er så sint. Jeg bare gråter og gråter, for jeg er så himla sliten. Han må ha beskjed om alt som skal gjøres, hver enkelt ting ellers gjør han det ikke. "Glemmer" å mate ungen, orker ikke legge henne og lar henne heller bare bli overtrøtt og ligge å hyle i 2 timer fordi hun nekter å sove. Ikke klarer han pakke stelleveska med det mest nødvendige, ikke klarer han velge fornuftige klær så ungen er noen lunde riktig temperert, ikke orker han trille tur eller ta henne med på noe som helst. Og ikveld rant det over. Vi har kranglet mye tidligere også, men da har alt jeg har sagt vært på sin plass. Ikveld gikk jeg nok for langt, men jeg er bare så lei. Og babyen hylskrek i 3 timer fordi han ikke gadd legge henne når jeg var opptatt med noe viktig akkurat da hun var klar for natta. Jeg har trøstet og bært, grått og fortvilt prøvd å roe henne uten hell. Jeg føler vi har sviktet totalt som foreldre og føler meg verdiløs og jævlig. Og jeg skylder faktisk mye på han, selv om mye helt sikkert er min feil også. Men jeg mener oppriktig talt at han er en lat forbannet tosk som setter sine behov foran barna sine - men det er min subjektive mening. Ikke har jeg noen å snakke med heller så da pøser jeg ut eder og galle her istedet. 

Anonymous poster hash: b24f0...303

[Anonym bruker]

Må være enklere å være alene med barnet!?

Det der hadde ikke jeg orket.

 

Anonymous poster hash: fd51c...3de

[Gjest]

Husk at barnet blir påvirket av deres krangling. Gjør ikke saken noe bedre for verken deg eller baby. Og spør deg selv, er det virkelig verdt å leve med slik umoden valp av en guttunge? Håper det løser seg for deg

[Anonym bruker]

Husk at barnet blir påvirket av deres krangling. Gjør ikke saken noe bedre for verken deg eller baby. Og spør deg selv, er det virkelig verdt å leve med slik umoden valp av en guttunge? Håper det løser seg for deg

Jeg vet det og har gitt han frist til august til å skjerpe seg. Vi har hatt en liten opptur de siste ukene, men så har alt rast sammen igjen. Jeg vil gå, er bare skremt av alt som må ordnes og redselen for at han skal finne seg ett nek av ei dame som bli stemor til barnet mitt og kanskje ikke er snill med henne. Er selv stemor til det andre barnet hans og det har gått veldig bra, men vært veldig utfordrende så jeg er jo redd for hvordan det hadde blitt for mitt barn. De han var sammen med før meg var bare unge jenter med ett svært annerledes syn på ting enn meg, så er redd han går tilbake til det. Og han passer jo ikke på barna sine så jeg er oppriktig livredd for at barnet mitt skal bli skadd når hun er der på samvær. Han sikrer dem ikke i bilen, han sitter bare å stirrer på pc`en uansett hvor mye de gråter omtrent. Hvordan kan jeg la en sånn man være alene med det kjæreste jeg har?  

 

Anonymous poster hash: b24f0...303

[Gjest]

Huff, skjønner deg virkelig. Har du tatt han med til familievernkontoret? Lagt frem hele problemstillingen som dere sliter med? Her for jeg bor, så har vi et slikt "familiehus" på helsestasjonen hvor alt er samlet på et sted. Kanskje det er noe liknende hos deg? I bestefall så burde han være med til helsesøster når dere er til kontroll med baby, hvor du på forhånd har avtalt med hs ang hva hun skal ta opp?

 

Bare et forslag altså. Kanskje han får seg en oppvekker da?  Høres ut som han ikke er av den mest engasjerte pappaen i verden, eller den mest modne.

[Anonym bruker]

Huff, skjønner deg virkelig. Har du tatt han med til familievernkontoret? Lagt frem hele problemstillingen som dere sliter med? Her for jeg bor, så har vi et slikt "familiehus" på helsestasjonen hvor alt er samlet på et sted. Kanskje det er noe liknende hos deg? I bestefall så burde han være med til helsesøster når dere er til kontroll med baby, hvor du på forhånd har avtalt med hs ang hva hun skal ta opp?

 

Bare et forslag altså. Kanskje han får seg en oppvekker da?  Høres ut som han ikke er av den mest engasjerte pappaen i verden, eller den mest modne.

Ja, jeg krevde parterapi og han ble med på det. Men der kom vi ingen vei, for terapeuten mente han var deprimert og måtte få hjelp til det først. Så prøvde vi det samt at jeg ordnet opp i de tinga som visstnok gjorde han deppa (betalte ned gjelden hans og vi flyttet dit han ønsket) og vips så var han i toppform gitt. Men vi har ikke hatt mer terapi etter det. Vi kan jo prøve igjen, men jeg føler kanskje det er for sent. Jeg føler han har sviktet meg grovt og jeg har blitt utrolig bitter på han. Har mistet respekten og tilliten og tenker bare at jeg ikke orker å være sammen med en mann som ikke klarer å tenke på egen hånd. Jeg må passe på alt, han dropper å betale regninger, bruker penger her og der uten å ha råd, han har ett helt merkelig syn på oppdragelse, eks så spiser han opp lørdagsgodtet til barnet sitt foran barnet dersom han mener at barnet ikke har vært snill og grei. Det er så mange ting som sammenlagt gjør at jeg ikke vet om dette kan reddes. Av og til ønsker jeg virkelig å prøve, andre ganger kjenner jeg på ett gryende hat for han. Jeg er hovedforsørger og han er så avhengig av meg i hverdagen at det føles som å ha ett ekstra barn og jeg vil ikke leve slik. Jeg synes selv jeg fortjener mer for jeg har virkelig prøvd. Samtidig så er det utrolig skummelt å bare gå, både for min del, men også fordi jeg ikke skjønner hvordan han skal klare seg alene. Jeg vil jo at han skal ha det bra så han kan ta seg av barna sine..

 

Anonymous poster hash: b24f0...303