Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #1 Skrevet 17. juni 2016 Har du noen gang tatt noe opp med dem? Eller er det alltid mannens sak, noe man ikke legger nesa si borti? Kjenner det er noe jeg har lyst til å sende sms om, men vet ikke om jeg bør. Anonymous poster hash: 8dd45...93e
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #2 Skrevet 17. juni 2016 Hva gjelder det da? Anonymous poster hash: ad5b3...b30
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #3 Skrevet 17. juni 2016 Siden mannen er en tøffel tar jeg opp ting selv Anonymous poster hash: 6113c...532
Klompelompe Skrevet 17. juni 2016 #4 Skrevet 17. juni 2016 Har ingen problemer med å ta opp ting med svigerforeldrene mine
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #5 Skrevet 17. juni 2016 Siden mannen er en tøffel tar jeg opp ting selv Anonymous poster hash: 6113c...532 Hva sier han til det? Det er situasjonen her og. Han tør ikke... blir skikkelig sint hvis jeg maser om det.Livredd moren sin Anonymous poster hash: 8dd45...93e
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #6 Skrevet 17. juni 2016 Hva gjelder det da? Anonymous poster hash: ad5b3...b30 Vil ikke legge ut om det, men er noe som plager meg. Anonymous poster hash: 8dd45...93e
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #7 Skrevet 17. juni 2016 Jeg kan godt snakke med svigermor dersom det er noe som blir litt galt mellom oss. Vi snakker godt sammen. Dersom det er mer generelle ting får mannen ta det med sin familie og jeg med min (han er mye flinkere enn meg på det). Anonymous poster hash: e507e...133
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #8 Skrevet 17. juni 2016 Sms er aldri noen god måte å ta opp problemer på. Faren for misforståelser som gjør alt verre er overhengende. Bruk heller telefon eller snakk direkte med dem. Anonymous poster hash: c2d35...ca1
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2016 #9 Skrevet 17. juni 2016 Sms er aldri noen god måte å ta opp problemer på. Faren for misforståelser som gjør alt verre er overhengende. Bruk heller telefon eller snakk direkte med dem. Anonymous poster hash: c2d35...ca1 Skulle til å skrive akkurat det samme. Sms er IKKE en egnet kommunikasjonsform for annet enn korte beskjeder. Anonymous poster hash: dea9d...806
Appelsinpiken Skrevet 18. juni 2016 #10 Skrevet 18. juni 2016 Tar opp ting selv ja. Noen saker tar mannen, le. Saner tar jeg. Alt ettersom hva det gjelder og hvem det er viktigst for. Mwn jeg lar ikke mannen prate min sak selv om det er hans foreldre.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2016 #11 Skrevet 18. juni 2016 Tar opp ting selv ja. Noen saker tar mannen, le. Saner tar jeg. Alt ettersom hva det gjelder og hvem det er viktigst for. Mwn jeg lar ikke mannen prate min sak selv om det er hans foreldre. Det er liksom barnas sak. Så begge kan ta det Men tenkte siden det er hans foreldre. Jeg kjenner veldig at jeg føler jeg har rett til å ta opp ting med dem sånn sett, men mine egne foreldre sier "nei, la ham ordne det selv" (de er konfliktsky, samboeren min er også konfliktsky, jeg er absolutt ikke det, men vil ikke trå over noen usynlige grenser her) Anonymous poster hash: 8dd45...93e
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2016 #12 Skrevet 18. juni 2016 De er mannen min sine foreldre, så det er hans ansvar å ta opp ting som enten går på ham alene, eller som har med barna å gjøre. Hvis han hadde vært så tøffel at han ikke stod opp for deg selv eller barna våre hadde jeg ikke orket å være sammen med ham. Dersom det har med meg å gjøre så ville jeg snakket med dem selv. Ville ikke sendt sms, sms er for praktiske, korte beskjeder o.l. Anonymous poster hash: 87e29...025
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2016 #13 Skrevet 18. juni 2016 Ja, det har jeg gjort. De tok det dårlig der og da. Det handlet om at de har en sønn vi ikke kan være sammen med, siden han er manipulerende, lyver og ikke er til å stole på. De trodde ikke på meg, så de gikk til sin manipulerende sønn.. Veldig festlig.. Men han var så dum at han brukte det mot meg mens de var tilstede, så de skjønte jo at jeg hadde rett. Så nå støtter de meg. I etterklokskapens lys ville jeg ikke sendt SMS, men tatt en prat med dem sammen med mannen min. Problemet den gangen var at mannen aldri turte å si noe til verken foreldrene sine eller broren sin. Jeg følte derfor at jeg MÅTTE, siden familieæra var viktigere for svigers enn at broren var stygg mot meg. Anonymous poster hash: 5aeca...f34
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2016 #14 Skrevet 18. juni 2016 Svigermor må mannen ordne opp, men henne så vil jeg ha minst mulig kontakt for henne sliter jeg veldig med. Mannen sliter med henne selv, barnebarna vil ikke på besøk til henne og mine unger ser på besøk hos henne som en tur på sirkus. Siste morsomheten hun kom med var at ene ungen her ikke klarte å ta vare på kaninen sin og at den måtte flytte til henne så den fikk kjærlighet og ikke led slik som den gjorde her. I mitt hode sier en ikke slik, hvertfall ikke når hun kjøper seg dyr i hytt og pine og vi må omplassere de dyrene etter kort tid for da er hun lei av de. Alltid noe galt med de. Vi overtok en kanarifugl for noen år siden, den laget lyder og det kunne hun ikke ha noe av. Den herligste fuglen som fantes. Den begynte ikke p snakke før vi sa god morgen hver dag og sa vi god natt, så slutten den å prate. Nå er den nok i syden, for pus slapp den ut av buret og den koste seg ute i skogen i hele fjor sommer. Kom ikke inn, men fløy rundt her og pratet med oss hele tiden. Svigerfar er bare herlig, kan snakke med han om alt og ingenting. Jeg er nok mer sammen med han enn min mann. Jeg tar meg gjerne noen dager fri når han er på besøk, slik at jeg ser han litt når han først er her. Han bor på andre siden av landet, så ikke så ofte vi møtes. Min mann tenker ikke på dette før det er for seint, selv om jeg sier ifra til han i god tid. Men men. Mine ex-svigerforeldre er det jeg som har all kontakten med. Faren til ungene har lite kontakt med ungene sine, og ungene nekter at faren skal være der når de er hos besteforeldrene. Så all kontakten bpde positivt og negativt tar jeg. De er ikke veldig happy for at ungene nekter å være hos far, de ser ikke at han har ødelagt for mye for at ting skal kunne gå. ( han har innrømmet fysisk vold mot de, men det værste er den psykevolden han har holdt på med i så mange år) Så der har vi hatt endel samtaler. Nå har farmor begynt å skjønne mere virker det som, for nå er hun veldig anderledes. Jeg tror kanskj ungene har fortalt mer til henne enn hva de gjorde før. Før ville de ikke at farmor skulle vite så mye, for de ønsket å bare være med farmor og farfar npr de vaer og ikke prate om de vonde tingene. Anonymous poster hash: c90d2...64a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå