Når mine foreldre dør

[Anonym bruker]

Så kommer ikke vi søsken til å ha kontakt med hverandre. Det er kun foreldrene mine som holder oss sammen. Jeg har ingenting å prate med dem om og ingenting til felles med dem, de klarer ikke engang å føre en normal samtale uten at de skal starte med drittslenging og være ekle. Dårlige gener kanskje,ikke godt å si. Men kommer til å kutte all kontakt så fort jeg får sjansen...

 

Flere som har det slik?

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Så kommer ikke vi søsken til å ha kontakt med hverandre. Det er kun foreldrene mine som holder oss sammen. Jeg har ingenting å prate med dem om og ingenting til felles med dem, de klarer ikke engang å føre en normal samtale uten at de skal starte med drittslenging og være ekle. Dårlige gener kanskje,ikke godt å si. Men kommer til å kutte all kontakt så fort jeg får sjansen...

 

Flere som har det slik?

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Hvorfor gidder du å ha kontakt nå, da? Hvorfor ikke fase dem ut med det samme?

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

[Anonym bruker]

Synd dere alle har dårlige gener da.

Hvis du ikke vil ha noe med dem å gjøre, da dropper du det.

 

Anonymous poster hash: 121f9...f23

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du å ha kontakt nå, da? Hvorfor ikke fase dem ut med det samme?

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

Fordi vi blir invitert til samme selskaper etc. Og for syns skyld

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Synd dere alle har dårlige gener da.

Hvis du ikke vil ha noe med dem å gjøre, da dropper du det.

 

Anonymous poster hash: 121f9...f23

Jeg har mer eller mindre droppet det, men vi sees jo nå og da, dog ikke uten at foreldrene mine er tilstede.

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok til å miste kontakt med min søster. Vi har omtrent null direkte kontakt. Hun er så opptatt med seg og sitt. Vi møtes en sjelden gang hos mine foreldre, og har en god tone. Jeg vil gjerne ha mer kontakt, men det går ikke når bare den ene ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 8b0c7...b92

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok til å miste kontakt med min søster. Vi har omtrent null direkte kontakt. Hun er så opptatt med seg og sitt. Vi møtes en sjelden gang hos mine foreldre, og har en god tone. Jeg vil gjerne ha mer kontakt, men det går ikke når bare den ene ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 8b0c7...b92

Nei, begge må jo være interesserte. Synd da, når dere ellers har en god tone. Kanskje det roer seg når ungene blir store? Her hjelper det ikke dessverre, det som er synd er at mitt barn er god venn med sine kusiner. 

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Pr nå har jeg svært lite kontakt med to av søsknene mine, mye kontakt med de to andre. De to jeg ikke har kontakt med, har heller ikke kontakt med de to jeg har kontakt med, vi er to ulike søskenflokker, hvis jeg kan si det sånn. Ser absolutt ikke noen grunn til at dette vil endre seg den dagen de gamle er borte. De to har dessuten gjort minimalt for de gamle, mens vi tre andre hjelper de gamle med praktiske ting flere ganger hver eneste uke. Og hvem kommer til å stå først i køen den dagen det økonomiske etter de gamle skal gjøres opp? Jo, nettopp disse to. Blæh.

 

Anonymous poster hash: 4614e...c5e

[Anonym bruker]

Pr nå har jeg svært lite kontakt med to av søsknene mine, mye kontakt med de to andre. De to jeg ikke har kontakt med, har heller ikke kontakt med de to jeg har kontakt med, vi er to ulike søskenflokker, hvis jeg kan si det sånn. Ser absolutt ikke noen grunn til at dette vil endre seg den dagen de gamle er borte. De to har dessuten gjort minimalt for de gamle, mens vi tre andre hjelper de gamle med praktiske ting flere ganger hver eneste uke. Og hvem kommer til å stå først i køen den dagen det økonomiske etter de gamle skal gjøres opp? Jo, nettopp disse to. Blæh.

 

Anonymous poster hash: 4614e...c5e

Hvorfor står de først i køen? Mener du bare at de er ivrige etter penger, eller skal de arve mer enn dere? 

Dere er mange søsken da, godt at dere har klart å finne hverandre. 

 

Her er vi ikke så mange (3 stk) og ingen av oss går overens, merkelig nok. Vi er nok like sure og sære alle tre

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

 

Nei, begge må jo være interesserte. Synd da, når dere ellers har en god tone. Kanskje det roer seg når ungene blir store? Her hjelper det ikke dessverre, det som er synd er at mitt barn er god venn med sine kusiner.

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Min søster har ikke barn. Viser lite interesse for meg og mine. Hun har alltid vært litt selvsentrert og egoistisk. Jeg hadde trodd hun skulle vokse det av seg, men jeg begynner å miste troen på det. Hun nærmer seg 30.

 

Det som er mest trasig er at ungene mine er så glad i tanten sin. Så det er trist at hun vil ha så lite kontakt.

 

Anonymous poster hash: 8b0c7...b92

[Anonym bruker]

Min søster har ikke barn. Viser lite interesse for meg og mine. Hun har alltid vært litt selvsentrert og egoistisk. Jeg hadde trodd hun skulle vokse det av seg, men jeg begynner å miste troen på det. Hun nærmer seg 30.

 

Det som er mest trasig er at ungene mine er så glad i tanten sin. Så det er trist at hun vil ha så lite kontakt.

 

Anonymous poster hash: 8b0c7...b92

Du, det er litt sånn her og, bortsett fra at min søster er ganske ung, såvidt 20 år. 

Men mitt barn er opphengt i henne, dessverre er det ikke slik at hun bryr seg så mye... Hun er litt bitter og sur, og har ekstremt dårlig selvbilde. 

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

 

Hvorfor står de først i køen? Mener du bare at de er ivrige etter penger, eller skal de arve mer enn dere?

Dere er mange søsken da, godt at dere har klart å finne hverandre.

 

Her er vi ikke så mange (3 stk) og ingen av oss går overens, merkelig nok. Vi er nok like sure og sære alle tre

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Nei, de skal i prinsippet ikke arve noe mer enn oss andre, men jeg kjenner dem godt nok til at jeg vet de vil prøve seg. Men det praktiske? Not interested. De legger ikke to pinner i kors for sine gamle foreldre.

 

Vi tre som faktisk stiller opp i hverdagen, vi er ikke i nærheten av å være så materialistiske som disse to, så vi har bestemt oss for at de to bare skal få grafse til seg, innenfor rimelighetens grenser.

 

Anonymous poster hash: 4614e...c5e

[Anonym bruker]

Hva er problemet mellom dere da? Synes man skal gjøre en stor innsats for å beholde samholdet i familie altså... Det er tross alt kun de du har... Kanskje dere kan finne ut at det?

 

Anonymous poster hash: fa5bf...c0c

[Anonym bruker]

 

Fordi vi blir invitert til samme selskaper etc. Og for syns skyld

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Kan jo hende en del ting ville endre seg hvis du tok det oppgjøret her og nå.

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

[Anonym bruker]

Nei, de skal i prinsippet ikke arve noe mer enn oss andre, men jeg kjenner dem godt nok til at jeg vet de vil prøve seg. Men det praktiske? Not interested. De legger ikke to pinner i kors for sine gamle foreldre.

 

Vi tre som faktisk stiller opp i hverdagen, vi er ikke i nærheten av å være så materialistiske som disse to, så vi har bestemt oss for at de to bare skal få grafse til seg, innenfor rimelighetens grenser.

 

Anonymous poster hash: 4614e...c5e

De høres ikke så hyggelige ut..

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Hva er problemet mellom dere da? Synes man skal gjøre en stor innsats for å beholde samholdet i familie altså... Det er tross alt kun de du har... Kanskje dere kan finne ut at det?

 

Anonymous poster hash: fa5bf...c0c

Det vet jeg ikke. Personligheter som ikke går overens? Jeg har hele barndommen blitt mobbet av mitt eldre søsken. Hun er sånn fortsatt, akkurat like slem og jævlig.

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Kan jo hende en del ting ville endre seg hvis du tok det oppgjøret her og nå.

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

Tja, kanskje, men av det jeg har sett i det siste så blir de nesten bare verre og verre! De er ekstremt dømmende mot de fleste, og griper enhver sjans til å komme med små (eller store) stikk og dytte andre ned. 

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

 

Tja, kanskje, men av det jeg har sett i det siste så blir de nesten bare verre og verre! De er ekstremt dømmende mot de fleste, og griper enhver sjans til å komme med små (eller store) stikk og dytte andre ned.

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Men det treffer deg jo kun hvis du fortsatt er emosjonelt knyttet til henne på ett eller annet nivå? Det er jo i deg selv frigjøringen må skje. Hun kan ikke få deg til å føle deg truffet. Hun har bare makt over hva hun sier, ikke over hvordan du skal ta det. Så hvis du kjenner at du fortsatt er lillesøster inni deg, at hennes ord faktisk har vekt, så er det der du må starte jobben.

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

[Anonym bruker]

 

De høres ikke så hyggelige ut..

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Nei, det er ikke spesielt hyggelig, men sånn har det blitt. Materialistene tenker på sitt, vi andre har de gode minnene.

 

Anonymous poster hash: 4614e...c5e

[Anonym bruker]

Men det treffer deg jo kun hvis du fortsatt er emosjonelt knyttet til henne på ett eller annet nivå? Det er jo i deg selv frigjøringen må skje. Hun kan ikke få deg til å føle deg truffet. Hun har bare makt over hva hun sier, ikke over hvordan du skal ta det. Så hvis du kjenner at du fortsatt er lillesøster inni deg, at hennes ord faktisk har vekt, så er det der du må starte jobben.

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

Ja, det er jo familie, men jeg tror faktisk ikke det er at jeg nødvendigvis er glad i henne, men mer det at hun vekker gamle, vonde minner fra fortiden. Traumer. Fra de tusen gangene jeg satt på rommet mitt og sultet fordi hun spyttet på meg under middagen, jeg ble lei meg og gikk fra bordet og foreldrene mine ikke gjorde noe som helst annet å si "nei, nei, du må ikke gjøre sånn da "

 

Jeg er litt psykisk svak pga mye, så jeg er nok et lett bytte også. Derfor tenker jeg at det kanskje er best å bare holde avstand, og når mine foreldre (les: beskyttere?) dør så trenger jeg ikke å omgås dem.

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke spesielt hyggelig, men sånn har det blitt. Materialistene tenker på sitt, vi andre har de gode minnene.

 

Anonymous poster hash: 4614e...c5e

Da er det dere som vinner

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

 

Ja, det er jo familie, men jeg tror faktisk ikke det er at jeg nødvendigvis er glad i henne, men mer det at hun vekker gamle, vonde minner fra fortiden. Traumer. Fra de tusen gangene jeg satt på rommet mitt og sultet fordi hun spyttet på meg under middagen, jeg ble lei meg og gikk fra bordet og foreldrene mine ikke gjorde noe som helst annet å si "nei, nei, du må ikke gjøre sånn da "

 

Jeg er litt psykisk svak pga mye, så jeg er nok et lett bytte også. Derfor tenker jeg at det kanskje er best å bare holde avstand, og når mine foreldre (les: beskyttere?) dør så trenger jeg ikke å omgås dem.

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Emosjonelt fangenskap er ikke bare at man er glad i noen, men at hun fortsatt har grep om deg. Hun får deg fortsatt til å føle deg liten. Men egentlig bør jo ditt sinne rette seg mot mor og far som nettopp IKKE var beskyttere?

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

[Anonym bruker]

Emosjonelt fangenskap er ikke bare at man er glad i noen, men at hun fortsatt har grep om deg. Hun får deg fortsatt til å føle deg liten. Men egentlig bør jo ditt sinne rette seg mot mor og far som nettopp IKKE var beskyttere?

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a

Ja, det er sant. Begge deler. Har rette mye sinne mot dem, men de har vært så snille i det siste (de siste årene) at jeg har tilgitt dem. De har forandret seg endel heldigvis.

 

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

[Anonym bruker]

Har noen slike tilfeller i familien vi også, gjengs for de alle er at de skylder på hverandre! En selv er det intet i veien med...

 

Jeg har svelget hauger av kameler, satt ned benet på viktige saker, vært raus og spandabel. Jeg har gudsjelov et uproblematisk forhold til alle. Det koster å ha familie -for alle

 

Undre kan skje! Det har vi også sett i familien, -etter dødsfall. Så aldri, si aldri.... Mye kommer ann på hva man egentlig ønsker. Også må man evne å legge uoverensstemmelser til side og starte på nytt. Tar ikke "motparten" i mot kan man selv i hvert fall dø med god samvittighet

 

Anonymous poster hash: 42ba8...fd6

[Anonym bruker]

Ja, det er sant. Begge deler. Har rette mye sinne mot dem, men de har vært så snille i det siste (de siste årene) at jeg har tilgitt dem. De har forandret seg endel heldigvis.

 

 

Anonymous poster hash: 310cd...5e4

Da er det tid for å begynne å jobbe med det du føler for din søster. Bitterheten er også et fangenskap, vet du. Du er fri den dagen du ikke lenger føler at du verken må unngå henne eller oppsøke henne, den dagen du bare registrerer at hun er der, på samme måte som du ser en nabo gå forbi uten å føle noe.

 

Anonymous poster hash: 34910...c7a