Lekekompiser som aldri klarer å bli enige. Argh!

[Anonym bruker]

Jeg har en førsteklassing som i løpet av året har begynt å ha ganske mye besøk av noen utvalgte i klassa. Det er jo fint. Av dem er det en kompis hvor alt går ganske knirkefritt. Med resten er det som regel så mye dill med hva de skal finne på. Dagens barn klarer aldri å bli enige! Ingen vil gi seg, for de vil bare det de selv vil. Det gjelder jo min også, han er ikke det spor bedre. Typisk er at de skal spille et spill på PlayStation. Den ene vil spille ett spill mens den andre vil et annet.

En: Jeg vil spille det spillet.

To: Jamen jeg vil dette.

En: Hva vil du gjøre, da?

To: Spille dette.

En: Jamen jeg vil jo dette her.

 

Og så går de og er misfornøyde og finner ikke på noe. Typisk er at de gjør noe i fem minutter, før den ene ikke gidder mer. Den andre blir da sur. Så finner de på noe annet, da blir den andre sur igjen, og leken brytes opp. Jeg har prøvd å mekle og forklare at man må gi og ta, men syns ikke det hjelper så mye så langt. Det gjelder stort sett alle i klassa. Er det bare sånn her?

 

Anonymous poster hash: 16611...97a

[Anonym bruker]

Bare la dem holde på uten at du blander deg. De finner ut av det etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 46988...6c0

[Anonym bruker]

Jeg hadde to gutter her som holdt på slik. Prøvde å vente og se om de klarte å finne it av det, men til slutt så jeg bare det at de ikke klarte det. Da bestemte bare jeg- enten spiller dere dette spillet først (så og så lenge) og det andre etterpå ellers så får dere leke på rommet uten spilling. Da ble det fort tatt er valg.

 

Anonymous poster hash: d01b6...4c5

[Anonym bruker]

Jeg har en førsteklassing som i løpet av året har begynt å ha ganske mye besøk av noen utvalgte i klassa. Det er jo fint. Av dem er det en kompis hvor alt går ganske knirkefritt. Med resten er det som regel så mye dill med hva de skal finne på. Dagens barn klarer aldri å bli enige! Ingen vil gi seg, for de vil bare det de selv vil. Det gjelder jo min også, han er ikke det spor bedre. Typisk er at de skal spille et spill på PlayStation. Den ene vil spille ett spill mens den andre vil et annet.

En: Jeg vil spille det spillet.

To: Jamen jeg vil dette.

En: Hva vil du gjøre, da?

To: Spille dette.

En: Jamen jeg vil jo dette her.

 

Og så går de og er misfornøyde og finner ikke på noe. Typisk er at de gjør noe i fem minutter, før den ene ikke gidder mer. Den andre blir da sur. Så finner de på noe annet, da blir den andre sur igjen, og leken brytes opp. Jeg har prøvd å mekle og forklare at man må gi og ta, men syns ikke det hjelper så mye så langt. Det gjelder stort sett alle i klassa. Er det bare sånn her?

 

Anonymous poster hash: 16611...97a

"Dagens barn".. det er jo bare fordi vi hele tiden følger med på hva de driver med. Gårsdagens barn kranglet nok like mye. Sånn er det litt for min førsteklassing også, noen får bedre sammen enn andre. Og spilling er som regel lik uenighet..

 

 

Anonymous poster hash: cf5bc...72b

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk det er litt typisk " dagens barn". Med så mange curlingforeldre jeg observerer rundt omkring, så er det jo ikke rart barna får problemer med å ta hensyn til andres behov og ønsker. Ser det på noen av vennene til barna mine: - de som blir mest dullet med og stort sett får det som de vil hjemme, blir vrange når de ikke får det som de vil i lek. Barna blir jo oppdratt til å tro at det kun er deres egne ønsker og behov som er viktige. Sier ikke at det er tilfelle med din sønn og hans venner, men det er min erfaring.

 

Anonymous poster hash: dc37f...e6d

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk det er litt typisk " dagens barn". Med så mange curlingforeldre jeg observerer rundt omkring, så er det jo ikke rart barna får problemer med å ta hensyn til andres behov og ønsker. Ser det på noen av vennene til barna mine: - de som blir mest dullet med og stort sett får det som de vil hjemme, blir vrange når de ikke får det som de vil i lek. Barna blir jo oppdratt til å tro at det kun er deres egne ønsker og behov som er viktige. Sier ikke at det er tilfelle med din sønn og hans venner, men det er min erfaring. Anonymous poster hash: dc37f...e6d

Jo, jeg tror du har rett. Jeg ønsker ikke å blande meg, men av og til må jeg det, for at det ikke skal bli direkte ufyselig for dem. Jeg tror også at det generelt i samfunnet vårt er en tendens til å dyrke individet. Jeg håper på å motarbeide dette litt. Det hadde vært fint om ungene ble bedre på kollektivet. Av og til må man jenke seg litt, sånn er det.

HI

 

Anonymous poster hash: 16611...97a

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk det er litt typisk " dagens barn". Med så mange curlingforeldre jeg observerer rundt omkring, så er det jo ikke rart barna får problemer med å ta hensyn til andres behov og ønsker. Ser det på noen av vennene til barna mine: - de som blir mest dullet med og stort sett får det som de vil hjemme, blir vrange når de ikke får det som de vil i lek. Barna blir jo oppdratt til å tro at det kun er deres egne ønsker og behov som er viktige. Sier ikke at det er tilfelle med din sønn og hans venner, men det er min erfaring.

 

Anonymous poster hash: dc37f...e6d

Veldig enig! Opplever samme type utfordringer som HI, det er stor forskjell på barna og er sååå mye mer behagelig å ha unger på besøk som kan kunsten å omgås andre uten å bli sur og grinete om ikke absolutt går deres vei hele tida, med én gang!

 

Anonymous poster hash: a8853...b11