Dere som var mobbere da dere var barn/unge: Hvorfor mobbet dere?

[Anonym bruker]

Jeg spør fordi jeg har en diskusjon med en venninne om hvem som blir mobbere.

 

(Og jeg skriver barn/unge, for dere har sikkert lagt fra dere uvanen i voksen alder, eller?)

 

 

Anonymous poster hash: 1798a...7d9

[Anonym bruker]

Jeg var mobbeoffer i 4 år på barneskolen. Da jeg kom over på ungdomsskolen, tok jeg endelig mot til meg og stod opp mot mobberne mine. Men jeg gikk også for langt over i feil retning, jeg begynte å mobbe andre selv, når jeg endelig fikk litt selvtillit. 

Ikke stolt av det og har snakket mye med hun det gikk verst utover. Vi er venner den dag i dag.

Anonymous poster hash: 3604e...ea5

[Anonym bruker]

For da gikk det ikke utover meg... Det var dog eat dog rett og slett, det gikk i bølger hvem som ble mobbet, jeg ble mobbet og mobbet andre 😔

 

Anonymous poster hash: 80c3f...b35

[Anonym bruker]

Ble selv mobbet på barneskolen, når jeg ble ca 12-13 år ble jeg ganske pen og populær. Hadde en skikkelig vemmelig og utagerende ungdomstid, var frekk og usympatisk😢 Tror det var en slags hevn over å bli mobbet selv!

 

Anonymous poster hash: 82fd5...0f6

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet pga mitt opphav på barneskolen. Da jeg begynte på ungdomsskolen var jeg veldig pen og populær blant de nye guttene samt god i idrett. Da begynte jeg å mobbe de tre jentene som hadde mobbet meg. Den dag i dag får jeg faktisk en god følelse av at de fikk som fortjent.

Jeg brukte mine nye bekjentskaper til å forsure hverdagen til disse jentene.

Hun ene kaller seg et mobbeoffer i dag, hun som mobbet meg fra 1. til 6. klasse.

De to andre skværet jeg opp med i 9. klasse.

 

Anonymous poster hash: cab76...3b3

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet pga mitt opphav på barneskolen. Da jeg begynte på ungdomsskolen var jeg veldig pen og populær blant de nye guttene samt god i idrett. Da begynte jeg å mobbe de tre jentene som hadde mobbet meg. Den dag i dag får jeg faktisk en god følelse av at de fikk som fortjent.

Jeg brukte mine nye bekjentskaper til å forsure hverdagen til disse jentene.

Hun ene kaller seg et mobbeoffer i dag, hun som mobbet meg fra 1. til 6. klasse.

De to andre skværet jeg opp med i 9. klasse.

 

Anonymous poster hash: cab76...3b3

Hun var jo et mobbeoffer, du var attpåtil eldre da du mobbet. Ingen av delene er greit.

 

Jeg var nok med på noe mobbeadferd, initierte sikkert noen ganger også. Det var en skjør sosial balanse på min ungdomsskole, jeg var ny og hadde det vanskelig hjemme og en del ting i mot meg sosialt som gjorde at jeg fikk mange kjipe kommentarer. Det skjedde flere ganger at jeg hevdet meg ved hjelp av baksnakking og mobbe-episoder. Jeg gjorde det fordi jeg hadde ekstremt lav selvtillit og det føltes godt å være med i et fellesskap. Jeg ble nok utsatt for langt mer enn jeg påførte andre og hadde det veldig vondt hele ungdomstiden. Det er kanskje ingen unnskyldning, men jeg vet ikke om jeg hadde overlevd ungdomstiden om jeg ikke hadde lett etter måter å bygge meg opp på. Dessverre med helt gale metoder. 

 

Anonymous poster hash: 3b88b...d04

[Anonym bruker]

 

Hun var jo et mobbeoffer, du var attpåtil eldre da du mobbet. Ingen av delene er greit.

 

Jeg var nok med på noe mobbeadferd, initierte sikkert noen ganger også. Det var en skjør sosial balanse på min ungdomsskole, jeg var ny og hadde det vanskelig hjemme og en del ting i mot meg sosialt som gjorde at jeg fikk mange kjipe kommentarer. Det skjedde flere ganger at jeg hevdet meg ved hjelp av baksnakking og mobbe-episoder. Jeg gjorde det fordi jeg hadde ekstremt lav selvtillit og det føltes godt å være med i et fellesskap. Jeg ble nok utsatt for langt mer enn jeg påførte andre og hadde det veldig vondt hele ungdomstiden. Det er kanskje ingen unnskyldning, men jeg vet ikke om jeg hadde overlevd ungdomstiden om jeg ikke hadde lett etter måter å bygge meg opp på. Dessverre med helt gale metoder.

 

Anonymous poster hash: 3b88b...d04

Det er ett års forskjell fra 6. til 7. klasse. Så å si jeg var større er idiotisk. Ting snudde fra juni til august. Plutselig var de ikke sjef på skolen lengre.

Å legge ansvar over på meg på den tiden er idiotisk.

 

 

Anonymous poster hash: cab76...3b3

[Anonym bruker]

Det er ett års forskjell fra 6. til 7. klasse. Så å si jeg var større er idiotisk. Ting snudde fra juni til august. Plutselig var de ikke sjef på skolen lengre.

Å legge ansvar over på meg på den tiden er idiotisk.

 

 

Anonymous poster hash: cab76...3b3

Det er ikke idiotisk. Jeg forstår at du gjorde som du gjorde. Med ungdomsskolen så regner jeg med at du mente hele ungdomsskolen, ikke bare august i sjuende. Det er også en liten forskjell på å videreføre et mønster og på å lage et nytt. Du mobbet, de mobbet. Du er ikke nødvendigvis et mer legitimt mobbeoffer enn henne selv om hun mobbet deg først. Konsekvensene for henne kan også ha vært store. Mobbing gjør vondt for mobbere også, alle de involverte er barn. Jeg ønsker ikke å tillegge deg mer ansvar, det du gjorde er jo forståelig og jeg ville sikkert gjort det samme selv om jeg kunne. 

 

Anonymous poster hash: 3b88b...d04

[Anonym bruker]

 

Det er ikke idiotisk. Jeg forstår at du gjorde som du gjorde. Med ungdomsskolen så regner jeg med at du mente hele ungdomsskolen, ikke bare august i sjuende. Det er også en liten forskjell på å videreføre et mønster og på å lage et nytt. Du mobbet, de mobbet. Du er ikke nødvendigvis et mer legitimt mobbeoffer enn henne selv om hun mobbet deg først. Konsekvensene for henne kan også ha vært store. Mobbing gjør vondt for mobbere også, alle de involverte er barn. Jeg ønsker ikke å tillegge deg mer ansvar, det du gjorde er jo forståelig og jeg ville sikkert gjort det samme selv om jeg kunne.

 

Anonymous poster hash: 3b88b...d04

Som jeg skrev pågikk det i to år. Jeg skværet opp med to av de i niende og de erkjente at de hadde mobbet meg. Vi la det bak oss.

Siste, som også var leder på barneskolen innrømmet ikke mobbing. Det var ikke rart da hennes foreldre ALDRI erkjente at deres barn var en mobber. Hun var bare en naturlig leder. Siden hun ikke ville innrømme hva hun hadde gjort ville jeg heller ikke ha noe med henne å gjøre. Vi var alle store i niende. Hun fikk seile sin egen sjø etter det. Hun ble utstøtt av sine to tidligere venninner og hadde få venner.

Jeg ser at jeg selv var en mobber, en reaksjon på alt de hadde gjort mot meg.

Og vet du, hadde hun sagt unnskyld og tilpasset seg det nye regimet (der ingen syntes hun var en kul leder) så hadde nok hennes liv vært anderledes etter niende.

Jeg ville ikke ha noe med henne å gjøre og unngikk henne i alle situasjoner.

Å pålegge meg ansvar for hennes valg, både å mobbe meg og ikke ta sjansen når den bød seg er bak mål.

 

 

Anonymous poster hash: 27418...966

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet selv, så for å få vekk litt av interessen for meg, så mobbet jeg desverre andre igjen. Absolutt ingenting jeg er stolt

Anonymous poster hash: 5b773...714

[Anonym bruker]

jeg mobbet pga flere grunner: jeg ble ikke selv mobbet, og jeg kunne distansere meg fra andre, di kom liksom ikke innpå meg da, samt at jeg var misunneiilg og følte meg utenfor. følte ikke at jeg passet inn noe sted, så ved å mobbe/erte, kunne jeg liksom "forstå" hvorfor ingen ville være sammen med meg eller prioritere meg. ga meg på en måte en god følelese.

 

har dog vokst opp med voldt og mishandling i hjemme, så tror det var en slags forsvarsmekanikk, så jeg slapp å ta med meg folk hjem fra skolen.

 

innser i dag at dette var en litt kjei måte å gjøre det på, men når man er barn, vet man ofte ikke bedre.

 

etter at vi flyttet, og kom til ny plass, var det lettere å lavære, desverre endte det at jeg ble mobbet. KARMA. 

Anonymous poster hash: 5a9ef...e38

[Anonym bruker]

Som jeg skrev pågikk det i to år. Jeg skværet opp med to av de i niende og de erkjente at de hadde mobbet meg. Vi la det bak oss.

Siste, som også var leder på barneskolen innrømmet ikke mobbing. Det var ikke rart da hennes foreldre ALDRI erkjente at deres barn var en mobber. Hun var bare en naturlig leder. Siden hun ikke ville innrømme hva hun hadde gjort ville jeg heller ikke ha noe med henne å gjøre. Vi var alle store i niende. Hun fikk seile sin egen sjø etter det. Hun ble utstøtt av sine to tidligere venninner og hadde få venner.

Jeg ser at jeg selv var en mobber, en reaksjon på alt de hadde gjort mot meg.

Og vet du, hadde hun sagt unnskyld og tilpasset seg det nye regimet (der ingen syntes hun var en kul leder) så hadde nok hennes liv vært anderledes etter niende.

Jeg ville ikke ha noe med henne å gjøre og unngikk henne i alle situasjoner.

Å pålegge meg ansvar for hennes valg, både å mobbe meg og ikke ta sjansen når den bød seg er bak mål.

 

 

Anonymous poster hash: 27418...966

Det er virkelig ikke bak mål. Du forsvarer faktisk at du var en mobber. Det er greit nok at du ble mobbet, men det gir ikke deg mindre ansvar når du blir en mobber. Jentene som mobbet deg gjorde helt klart noe veldig galt, men dine handlinger er like gale og fylt av ondskap. Du mener at den ene jenta måtte innrømme at hun var en mobber og da kunne du latt henne være ufred, men fankern heller du innrømmer jo ikke at din adferd er like gal som hennes. Dere er like ille alle fire!

 

 

Anonymous poster hash: 405db...df0

[Anonym bruker]

På barneskolen var jeg aldri direkte involvert i mobbing, men jeg var med på å stenge ute og strakk aldri ut en hånd til de som hadde trengt det. Så jeg har aldri vært en særlig inkluderende person vil jeg si. 

Da jeg begynte på ungdomsskolen, huff jeg skjemmes! Jeg var grusom. I dag kan jeg 100% oppriktig si at jeg aner virkelig ikke hvorfor. Vi var flere i e gjeng som mobbet ganske grusomt, så grusomt at selv våre egne venner utenfor gjengen reagerte. Men jeg brydde meg ikke, jeg så ikke på det som mobbing i det hele tatt. Vi bare "hadde det moro" og det gikk ut over ofrene når vi kjedet oss f.eks på skoleveien. Vi var aldri fysiske, men jeg vil nå si at mobbingen var like grusom uansett. Jeg mobbet aldri alene, kun sammen med andre og så vidt jeg vet var det slik andre veier også. Mobbere er ikke særlig tøff i trynet alene! Det ble reaksjoner fra skoleledelsen, men jeg brydde meg ikke. Det gikk ikke ut over meg på noe særlig vis og konsekvensene var ikke ille nok. 

 

Jeg kom fra et vanskeligstilt hjem og hadde det utrolig vanskelig selv. Men jeg var på ingen måte i fare for å bli mobbet selv. Jeg har alltid hatt en sterk personlighet og ikke hatt noe behov for å heve meg over andre. I tillegg hadde jeg veldig mange venner og var veldig sosial. Så hvorfor jeg var med på å mobbe det kan jeg bare ikke forstå. Det finnes ingen grunn til det i det hele tatt. 

Anonymous poster hash: 40aa1...24b

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var morsomt å se henne bli så sint og miste kontrollen helt.

 

Anonymous poster hash: bd2d0...402

[Anonym bruker]

Som jeg skrev pågikk det i to år. Jeg skværet opp med to av de i niende og de erkjente at de hadde mobbet meg. Vi la det bak oss.

Siste, som også var leder på barneskolen innrømmet ikke mobbing. Det var ikke rart da hennes foreldre ALDRI erkjente at deres barn var en mobber. Hun var bare en naturlig leder. Siden hun ikke ville innrømme hva hun hadde gjort ville jeg heller ikke ha noe med henne å gjøre. Vi var alle store i niende. Hun fikk seile sin egen sjø etter det. Hun ble utstøtt av sine to tidligere venninner og hadde få venner.

Jeg ser at jeg selv var en mobber, en reaksjon på alt de hadde gjort mot meg.

Og vet du, hadde hun sagt unnskyld og tilpasset seg det nye regimet (der ingen syntes hun var en kul leder) så hadde nok hennes liv vært anderledes etter niende.

Jeg ville ikke ha noe med henne å gjøre og unngikk henne i alle situasjoner.

Å pålegge meg ansvar for hennes valg, både å mobbe meg og ikke ta sjansen når den bød seg er bak mål.

 

 

Anonymous poster hash: 27418...966

Du er faktisk ikke noe bedre enn de som mobbet deg

 

Anonymous poster hash: 5b773...714

[Anonym bruker]

 

Jeg spør fordi jeg har en diskusjon med en venninne om hvem som blir mobbere.

 

(Og jeg skriver barn/unge, for dere har sikkert lagt fra dere uvanen i voksen alder, eller?)

 

 

 

Anonymous poster hash: 1798a...7d9

 

Hva mener du og venninnen din da hi?

 

Anonymous poster hash: 5b773...714

[Anonym bruker]

Jeg vil si pga egoisme og mangel på empati rett og slett. Jeg visste det var galt, jeg visste at den som ble mobbet sannsynligvis ble lei seg, men jeg brydde meg ikke, det angikk ikke meg. Det som var viktig var at jeg selv hadde det bra og fikk være en del av "gjengen".

Anonymous poster hash: e93e6...c19

[Anonym bruker]

Ble mobbet på barneskolen og ble mobber selv da jeg kom på ungdomsskolen. nye "roller" pga nye ungdommer og en redsel for at jeg skulle bli mobbet igjen var nok utslagsgivende. Men jeg var ikke bare slem, var mye sammen med de "utstøtte" og elever fra forsterket så jeg hadde stor omsorg for de rundt meg som oppførte seg ordentlig.

 

Anonymous poster hash: ef6fb...591

[Anonym bruker]

Fordi det var gøy, ren underholdning. Det ga meg en følelse av makt og av å være kul. Hadde null sympati med offeret, så henne ikke som et menneske, bare et middel. 

Anonymous poster hash: a89b5...75b

[Anonym bruker]

Jeg hevder at de fleste mobbere har lav selvtillit, og bruker mobbingen som et middel for å karre seg litt oppover, venninnen min hevder at mobbere har småpsykopatiske trekk.

 

HI

Anonymous poster hash: 1798a...7d9

[Anonym bruker]

 

Fordi det var gøy, ren underholdning. Det ga meg en følelse av makt og av å være kul. Hadde null sympati med offeret, så henne ikke som et menneske, bare et middel.

 

Anonymous poster hash: a89b5...75b

Oi. Skremmende!

Dere som ikke hadde empati med offeret, opplevde dere at deres egne følelser ikke ble sett/møtt/anerkjent på hjemmebane? Hvorfor hadde dere så underutviklet empati, og har det endret seg etter at dere ble voksne?

 

Anonymous poster hash: e7d8a...729

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt dårlig selvtillit. Bare gøy å mobbe, spesielt siden hun ble så sint. Skikkelig sinnataggen!!!

 

Anonymous poster hash: bd2d0...402

[Anonym bruker]

 

Jeg hevder at de fleste mobbere har lav selvtillit, og bruker mobbingen som et middel for å karre seg litt oppover, venninnen min hevder at mobbere har småpsykopatiske trekk.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1798a...7d9

Utifra svarene her, ser det ut som dere begge har rett

 

Anonymous poster hash: e7d8a...729

[Anonym bruker]

Fordi det var gøy, ren underholdning. Det ga meg en følelse av makt og av å være kul. Hadde null sympati med offeret, så henne ikke som et menneske, bare et middel.  Anonymous poster hash: a89b5...75b

mest ærlige svaret her. Endelig en som ikke rettferdiggjør at hun var en mobber. endelig en som ikke kommer med *jeg var mobber fordi det var så synd på meg fordi blablabla*

 

Anonymous poster hash: 68766...0f2

[Anonym bruker]

mest ærlige svaret her. Endelig en som ikke rettferdiggjør at hun var en mobber. endelig en som ikke kommer med *jeg var mobber fordi det var så synd på meg fordi blablabla*

 

Anonymous poster hash: 68766...0f2

Jeg synes alle svarene her var ganske ærlige jeg. Folk kan ha forskjellige grunner for hva de gjør og det er helt naturlig at man vil forsøke å hevde seg når miljøet og dermed rollene endrer seg.

 

Anonymous poster hash: d3521...d8f