Mannen er så sint for alt, oppfører seg urettferdig ovenfor meg

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om han er på vei til å bli utbrendt. Jeg er gravid og orker ikke mye på hjemmebane. Han har mye å gjøre på jobb og pusser opp hjemme. Vi har også ett barn fra før som krever sitt. Han hadde et skikkelig utbrudd for ingenting her en kveld. Plutselig var alt galt med meg og oss som par. (For litt siden var alt ok). Utbruddet som av en ting jeg sa som ikke passet han, husker ikke hva det var en gang. Jeg ble veldig lei meg av det hele. I dag etter han kom hjem fra jobb spurte jeg når han skulle trene i dag, fordi jeg virkelig trenger å ta opp noe å prate(utbruddet og tingene han sa som jeg har tenkt mye på). Da klikker han og sier "si det nå"! Jeg sier nei jeg vil gjerne vente til senere pga det andre barnet er oppe og jeg vet ikke hvilken stemming det blir. Da kunne jeg visst bare drite i å snakke hvis jeg ikke kunne prate nå med en gang. Senere etter middagen maser han igjen på at jeg skal snakke og jeg spør igjen fint om vi kan ta det i kveld når vi er alene fordi det er jo mye jeg vil si. Da kunne vi ikke være sammen lengre fordi jeg ikke turde ta opp ting med han?! Jeg sier han overreagerer veldig, jeg vil bare at han skal roe seg ned og ta det når det er bare oss. Nei jeg var utrolig barnslig da og drama Queen?! Nå er jeg bare mer såret. Er det barnslig av meg å spørre om vi kan snakke sammen senere når barnet er lagt, jeg vil ikke hun skal være vitne til krangel eller at mamma blir lei, noe jeg ganske sikkert vil bli når jeg tar det opp... Han eksploderer liksom i sinne... Har sett han sånn før et par ganger og det er liksom når han har mye å gjøre! Men jeg kan ikke godta trussel med brudd og at han sier stygge ting til meg? Hvordan få han til å skjønne det? Nå er han på trening til 22, venter til han kommer hjem med å prate. Men hva tenker dere, hvilken fremgangsmåte er best her? Han har det tydeligvis ikke godt med mye stress og mange tanker i hodet som han sier, men samtidig er han urettferdig mot meg og har sagt mye stygt. Jeg er dårlig, veldig gravid og ekstra sårbar. Det å true med brudd når jeg er 10 uker fra fødsel er bare så dårlig gjort ☹️ Han irriterer seg nok veldig over ting med meg, spesielt når han er travel... Men jeg gjør så godt jeg kan ut i fra den formen jeg er i 😥 Beklager langt og rotete innlegg 😐

 

Anonymous poster hash: 70b74...0ab

[Anonym bruker]

Skriv ut dette innlegget og putt det i en konvolutt. Si han skal lese alt, hvert ENESTE ord, før han begynner å svare. I mellomtiden går du en liten tur på 5-10 minutter, så han rekker å roe seg og planlegge hva han vil si uten å snakke over seg.

 

Anonymous poster hash: aaacf...e1b

[Anonym bruker]

Skriv ut dette innlegget og putt det i en konvolutt. Si han skal lese alt, hvert ENESTE ord, før han begynner å svare. I mellomtiden går du en liten tur på 5-10 minutter, så han rekker å roe seg og planlegge hva han vil si uten å snakke over seg.

 

Anonymous poster hash: aaacf...e1b

Kjenner han godt nok til å vite han hadde blitt enda mer sur for det... Hi

 

Anonymous poster hash: 70b74...0ab

[Anonym bruker]

Nå skal jeg faktisk gjøre det motsatte av det jeg vanligvis råder om. Mannen din er under med stress med fulltidsjobb, oppussing og garantert mer husarbeid enn vanlig siden du er gravid. Han grenser nok til utslitt, og da kan små bagateller bli store (f.eks at du sier at du vil ta opp noe, men ikke tar det der og da- holder han på pinebenken). Synes ærlig talt at det er du som må slakke litt mer på kravene her slik at han ikke til slutt bare gir opp alt og drar. Kanskje dere kan få hjelp til oppussingen og du kan kanskje få hjelp til husarbeidet av en tredjepart? Selv om det koster så må du ta vare på forholdet. Jeg har selv en mann som har mye på tallerkenen og ser hvor irritabel han blir når det blir altfor mye (snakker her om 12-16 timers arbeidsdager, jobbing på kvelder og helger utover dette og deretter oppussing etterpå). Viktigste man kan gjøre er å avlaste og ikke pirke på småting. Trenger man hjelp så må man prøve å få tak i det og ikke belaste han mer enn nødvendig. Jeg er også gravid og det er en del ting jeg ikke får gjort i denne tilstanden. Har et barn med spesielle behov så jeg vet hvordan du har det... Ta vare på parforholdet ditt fordi du vil trenge mannen din til babyen kommer. Senk forventningene, krav og mas og få heller tak i hjelp. Jeg sier i mange tilfeller at det er bedre å være alenemor når mannen er helt håpløs (var alenemor med min første), men det høres bare ut som at mannen din er stresset og at dere trenger hjelp med oppussing og husarbeid.

 

Anonymous poster hash: e23e8...503

[Anonym bruker]

Jeg HATER folk som sier " vi må prate" og så vente i flere timer. Det er nok til å få meg forbanna.

Nå forteller du bare hvordan han oppfører seg da og svært lite om din rolle annet enn at du drar gravidkortet. Jeg tenker du nok er svært delaktig i denne konflikten.

Du gjør deg selv til et offer her og det misliker jeg også.

Jeg tenker du er gravid og utnytter det og nå er mannen din lei.

Du sier han jobber fullt, pusser opp (sikkert uten noen hjelp fra deg annet en kommandering) og har mye ansvar hjemme.

Hadde en kvinne skrevet at hun måtte gjøre alt dette her inne hadde hun fått beskjed om å kvitte seg med gubben.

Gravid eller ikke, du kan ikke oppføre deg som en diva.

 

 

Anonymous poster hash: 856e7...882

[Anonym bruker]

Hvis noen jeg var glad i hadde sagt "vi må prate, men ikke nå" hadde jeg blitt sur og utrolig stressa. Har du fått kreft, vil du slå opp, har du skjult inkasso gjeld? Jeg hadde ikke tålt det særlig godt og skjønner at mannen din blir sur.

Anonymous poster hash: b23b5...2fb

[MJ<3]

Jeg hadde også blitt sykt stressa om noen hadde spurt om vi kunne prate senere, og ikke gi meg noe hint en gang om hva det gjelder. Da hadde jeg automatisk tenkt at det var noe alvorlig med forholdet (i din situasjon) og gått i forsvar for å eventuelt skåne mine egne følelser.

 

Samtidig er det jo dumt av han å insistere på å ta det foran barnet og skape en situasjon som blir ubehagelig for han/henne.

 

Mener at dere begge gjorde feil i dette tilfellet, du kunne ventet til kvelden kom, evt bare spurt han når han var ferdig å trene og ikke si noe om praten før den virkelig kom.

 

Noen er veldig dramatiske, og truer med brudd i hytt og gevær uten noe mer enn at det er en tom trussel. Her vet jo ikke jeg hvordan han er, men det er mye mulig han er en av disse.

 

Prøv å slakk ned litt her som andre nevner. Det er kanskje litt mye for han for tiden. Samtidig må dere jo faktisk prate om dette, og det er da viktig at du ikke fremstår som offeret her, men også prøver å sette deg inn i hans situasjon og ha forståelse for at ting kan være vanskelig for han. 

[Anonym bruker]

Hvorfor orker du ikke så mye på hjemmebanen? Har du bekkenløsning? Ligger du langflat og kaster opp? Bare lurer siden du sier du er gravid og ikke kan gjøre så mye på hjemmebanen. Har du et normalt svangerskap så burde du kunne klare vanlig husarbeid. Kanskje jeg tar feil, men det virker som om du bruker graviditeten som en unnskyldning til å ikke hjelpe til.

Og jeg hadde også blitt sint hvis noen sa til meg at de måtte snakke med meg, og så be meg vente i flere timer.

 

Anonymous poster hash: fcbca...1cd

[Anonym bruker]

Jeg synes ærlig talt ikke mannen din oppfører seg spesielt urettferdig ovenfor deg!

Du sier selv at han jobber mye, har ekstra mye ansvar på hjemmebane i tillegg til ansvar for oppussing. Du drar gravidkortet og henviser til at du ikke kan bidra spesielt mye og at du er ekstra sårbar.

 

Joda, det er tungt å være gravid, men ærlig talt; her lesser du mye over på mannen.... Var jeg deg ville jeg skaffet hjelp hjemme, kanskje både til husarbeid og oppussing.

 

Personlig ville jeg blitt ekstremt irritert hvis min partner hadde kommet å sagt at vi måtte snakke sammen bare ikke akkurat nå. jeg ville gått å grublet på hva han bille fortelle; er det noe sårende, noe alvorlig, noe vanskelig osv. Jeg hadde sikkert også blitt sint og krevd at han skulle fortelle det NÅ!

 

Hvorfor kunne du ikke bare spurt når han ville vært hjemme fra trening, og latt det være med det? Hvorfor i det hele tatt "forberede" han på at du ville ha en alvorlig samtale med han når han kom hjem? Her er jeg faktisk enig med mannen. Du lager drama.......

Anonymous poster hash: f249d...ed9

[Anonym bruker]

Herregud. Hva er det med dere damer i dag da?

Er da ikke greit om det er mann eller kvinne som behandler den andre parten på den måten.

Kan da ikke gå rundt og true med å gjøre det slutt hver gang ting butter i mot. Skjønner mannen din er sliten og alt det der men han trenger da ikke å oppføre seg som en idiot forde.

Prøv å snakk med han du, skjønner dette ikke er lett for deg heller, med masse hormoner osv.

Gravid eller ikke, sliten og lei eller ikke, det gir deg ikke rett til å slutte å behandle partner med respekt.

 

Anonymous poster hash: e6c81...4a3

[Anonym bruker]

Herregud. Hva er det med dere damer i dag da?

Er da ikke greit om det er mann eller kvinne som behandler den andre parten på den måten.

Kan da ikke gå rundt og true med å gjøre det slutt hver gang ting butter i mot. Skjønner mannen din er sliten og alt det der men han trenger da ikke å oppføre seg som en idiot forde.

Prøv å snakk med han du, skjønner dette ikke er lett for deg heller, med masse hormoner osv.

Gravid eller ikke, sliten og lei eller ikke, det gir deg ikke rett til å slutte å behandle partner med respekt.

 

Anonymous poster hash: e6c81...4a3

Jeg svarer slik jeg gjør fordi hi forteller bare hvordan mannen er mot henne. Det lille hun forteller om sin rolle finner jeg provoserende. Godt mulig jeg konkluderer raskt men her utnytter hi mannen sin. Han jobber 100% tar ansvar for hus og hjem i det daglige OG pusser opp. Jeg hadde aldri drevet en slik rovdrift på min mann. Jeg hadde bedt om hjelp både til oppussing og til det andre barnet.

Og jeg regner med at hi må være veldig syk som ikke klarer bidra noe hjemme. Hun er vel i uke 30-31 nå. Hun burde faktisk klare noe hjemme. Nå kommer hun nok trekkendes med en alvorlig diagnose fordi hun får mye tyn her.

Å true med brudd er ikke bra men når hi sier hun vil prate uten å ville si mer så ble han vel sur og stressa, og det er ikke rart.

Synes hi er utrolig umoden og hun burde for lengst sett mannen sin og at han sliter, hun burde tatt grep og bedt om hjelp. Oppussing er faktisk ikke så viktig om det er slik at forholdet blir skadelidende. Hjelper ikke å ha et fint hjem hvis det må selges pga brudd.

 

Anonymous poster hash: 856e7...882

[Pobie]

Jeg hadde blitt sur hvis mannen ville "prate", og så tvang meg til å vente flere timer. Da går man og grubler og lurer og vet ikke hva som kommer til å skje.

 

Du kunne heller spurt hvilke planer han hadde, lagt din egen plan utifra det, og så sagt ifra at du ville prate når dere faktisk har mulighet til å prate.

[Anonym bruker]

Herregud. Hva er det med dere damer i dag da?

Er da ikke greit om det er mann eller kvinne som behandler den andre parten på den måten.

Kan da ikke gå rundt og true med å gjøre det slutt hver gang ting butter i mot. Skjønner mannen din er sliten og alt det der men han trenger da ikke å oppføre seg som en idiot forde.

Prøv å snakk med han du, skjønner dette ikke er lett for deg heller, med masse hormoner osv.

Gravid eller ikke, sliten og lei eller ikke, det gir deg ikke rett til å slutte å behandle partner med respekt.

 

Anonymous poster hash: e6c81...4a3

Høres ikke ut som hun har respekt for han heller da. Han gjør nok alt det han kan, og når han da får en hormonell dame som skaper drama på toppen av alt det andre ansvaret så kan det ikke kalles respekt. Her mener jeg at hun får roe seg ned. True med å gjøre det slutt er IKKE akseptabelt for noen parter og hvis de ikke tar seg sammen, får hjelp (og eventuelt terapi) så går det selvsagt galt. Skjønner godt at han blir sint når hun er dramaqueen (ja- å si at man må snakke om noe alvorlig og deretter ikke ville si noe før timer etterpå er det!), og man kan ikke forvente at en partner skal kaste seg med i den karusellen. Hun burde i såfall snakket med han etter treningen eller neste dag. Spiller INGEN rolle hvor hormonell, sårbar og gravid hun er- hun må allikevel oppføre seg som en voksen. Oppgitt over alle unnskyldningene her- hun bør oppmuntre han og ikke kritisere han for alt. Hvis han blir en hakkekylling fordi hun er gravid og dramaqueen så er det ikke spesielt fornuftig. Nei, man bør ikke krangle foran barn, men da får hun jammen meg ta det etter at barnet sover i steden for å plage han før nødvendig.

 

 

Anonymous poster hash: e23e8...503

[Anonym bruker]

Anabole steroider?

Anonymous poster hash: f4cdc...3e1

[Anonym bruker]

 

Anabole steroider?

 

Anonymous poster hash: f4cdc...3e1

Av en eller annen grunn fant jeg svarer ditt underholdende.

 

HI, har mannen din fått hamsterkjaker?

 

Anonymous poster hash: 856e7...882

[Anonym bruker]

Jeg svarer slik jeg gjør fordi hi forteller bare hvordan mannen er mot henne. Det lille hun forteller om sin rolle finner jeg provoserende. Godt mulig jeg konkluderer raskt men her utnytter hi mannen sin. Han jobber 100% tar ansvar for hus og hjem i det daglige OG pusser opp. Jeg hadde aldri drevet en slik rovdrift på min mann. Jeg hadde bedt om hjelp både til oppussing og til det andre barnet.

Og jeg regner med at hi må være veldig syk som ikke klarer bidra noe hjemme. Hun er vel i uke 30-31 nå. Hun burde faktisk klare noe hjemme. Nå kommer hun nok trekkendes med en alvorlig diagnose fordi hun får mye tyn her.

Å true med brudd er ikke bra men når hi sier hun vil prate uten å ville si mer så ble han vel sur og stressa, og det er ikke rart.

Synes hi er utrolig umoden og hun burde for lengst sett mannen sin og at han sliter, hun burde tatt grep og bedt om hjelp. Oppussing er faktisk ikke så viktig om det er slik at forholdet blir skadelidende. Hjelper ikke å ha et fint hjem hvis det må selges pga brudd.

 

Anonymous poster hash: 856e7...882

Jeg utnytter på ingen måte mannen min. Jeg krever ikke han skal gjøre noenting. Jeg har hyperemesis og kaster opp hver dag og kvalmen er lammende. Husarbeid skulle jeg gjerne vært mer delaktig i, men har ikke sjanse. Gjør alt jeg kan når jeg orker det. Han klikker allikevel på meg fordi han finner rot mener han. Noe som er ekstra vondt fordi jeg faktisk prøver å gjøre en innsats selv om jeg inne klarer. Jeg krever IKKE at huset skal være på stell, han er utrolig systematisk og perfeksjonist og takler ikke rot. Så ryddingen styrer han helt selv uten noe mas. Oppussingen av kjøkken er også hans ide og utføre nå! Den startet han på mens jeg nå er syk. Her kommer jeg også til å få kjørt meg når slle materialene kommer, da må jeg nemlig ha det andre barnet hele tiden! Så det er ikke bare han som er sliten og har en masete dame. Jeg er sliten, trist, syk og trenger at vi samarbeider og ikke er sure på hverandre. Grunnen til at jeg sa " kan vi prate i kveld" er nok fordi jeg har gått og tenkt på alt usaklig drit han sa til meg og kanskje der og da ville få han til å skjønne at jeg var trist for det og ville snakke". Tror han forsto godt hva jeg ville ta opp, men orker/vil ikke snakke, så han blir sint isteden. Jeg er enig i at jeg skulle venter til jeg kunne snakket der og da. Jeg drar ikke gravidkortet, men når jeg er då dårlig og nedfor fra før og har dårlig samvittighet allerede pga husarbeid og det andre barnet, så sårer det veldig når han slakter så mye med meg. Jeg var ikke flink til mye for å si det sånn, alt som var bra med både hjem og barn var hans fortjeneste. Jeg gikk i kjelleren og trengte prate. Snakket med han i går forresten og han avviser at det er feil å kjefte og komme med usakligheter istedenfor å ta ting rolig opp. Han forstår ikke jeg er såret. Vi er like langt. Hi

 

 

Anonymous poster hash: 70b74...0ab

[Anonym bruker]

Det er vel ikke akkurat første gang du lager en tråd her om deg og mannen...

 

Kanskje trenger dere hjelp og veiledning fra familievernkontoret, om dere ikke klarer å kommunisere skikkelig.

 

Anonymous poster hash: 2f857...230