Krangler alle?

[Anonym bruker]

Tror aldri vi har kranglet skikkelig. Selvsagt har vi diskutert, og vært uenige, men aldri slik at noen av oss har ropt, kalt hverandre stygge ting eller lignende. Er det virkelig normalt at voksne mennesker krangler? Eller hva legger dere i ordet å krangle?

Anonymous poster hash: 095c9...d9f

[Anonym bruker]

Sammen i 6 år og aldri kranglet.

Vi har vel vært irritert på hverandre to/tre ganger men da har vi likevel snakket normalt og den som har fortjent tilsnakk har forstått hvorfor den andre var irritert.

Nå er samboeren min en ekstremt rolig og tolerant mann så det er nok mye han som har gjort dette forholdet så fint. Jeg er litt mer kruttønne men å bli sint på en mann som er snill dagen lang er jo ikke mulig. 😊

Jeg er utrolig heldig.

 

Anonymous poster hash: 2ca8a...50b

[Anonym bruker]

Ja, vi krangler!! Med det tenker jeg at vi blir sinte/lei oss. Dette er faktisk et stort problem hos oss. Vi er dårlige til å kommunisere og blir fort følelsesmessige engasjerte. Men vi roper aldri og har aldri kallt hverandre noe stygt.

 

Anonymous poster hash: 76abe...0e3

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 6 år. Har aldri kranglet (ropt,kalt hverandre stygge timg etc). Det hender vi er uenige men det fører aldri til krangling. Vi er nok veldig konfliktsky begge to, kan være derfor.

 

Anonymous poster hash: 76bfa...38d

[Optatium]

Hvis det er din definisjon pp krangle, så har vi knapt gjort det på åtte år.

Jeg mener vi krangler ved jevne mellomrom, opphetede diskusjoner, følsomme utblåsninger osv.

[Anonym bruker]

Ikke kranglet på fire år. Ei eller opphetede diskusjoner eller utblåsninger. Vi er i grunn veldig lite sinte på hverandre. Dels fordi vi er veldig like og sikkert dels pga vi enda lever i bobla "så heldig jeg er som er sammen med x".

 

Anonymous poster hash: 53fbc...dc1

[ma(G)ma med to små :)]

Ja, vi har kranglet.

Har vært sammen i over 10 år.

 

De fleste gangene vi krangler diskuterer vi rolig og saklig, men omtrent en gang i året eller så blir det mer opphetet, med høye stemmer og tårer.

Kaller aldri hverandre stygge ting, da.

Det synes jeg ikke hører hjemme i et voksent forhold, og mannen er heldigvis enig.

[Anonym bruker]

Vi krangler aldri. Vi kan være uenige og diskutere, og bli irritert på hverandre, selvfølgelig. En gang var han så irritert på meg at han la seg på sofaen, men vi diskuterte saken saklig i forkant og i etterkant. Vi respekterer hverandre så uenigheter blir diskutert uten skriking, usakligheter og navnekalling. Videre er vi også såpass like at vi har lite å krangle om.

 

MEN... Her om dagen gjorde jeg noe jeg absolutt ikke burde gjort, jeg tråkket over en grense, og jeg ble busta. Mannen min sa ikke et kvekk. Hadde det vært meg hadde ikke den saken blitt feid under teppet, og jeg ville ha blitt illsint. Jeg forstår ikke at han feide den saken under teppet, og nå vet jeg ikke helt om jeg skal ta det opp og be om unnskyldning eller bare la det ligge.

 

Anonymous poster hash: c8ca5...562

[skinnfilla]

Vært sammen i 14,gift i 8 år, og vi krangler heller aldri.

Litt diskusjon en utblåsning nå og da, men ikke noe krangling .