Gruer meg for å spørre.

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt å spørre en annen mor i barnehagen om jenta hennes har lyst til å være med oss hjem etter barnehagen. Dette er noe jentene har mast om veldig mange ganger, og jeg og hennes mor har snakket litt løst om det. Nå dukker det opp en dag som passer veldig bra for oss, og tenkte derfor å høre om det passer for dem.

 

I forkant av denne samtalen lager jeg meg fiktive samtaler i hodet, tenker veldig mye over hvordan jeg skal ta opp temaet, hvordan vil hun reagere og svare, former veldig mange utfall av denne forestående samtalen. Dette er noe jeg alltid gjør, uansett hvor banalt eller alvorlig temaet er. Spesielt om jeg skal prate med folk jeg ikke kjenner så godt, men også om det er nære venner. Jeg går nærmest å gruer meg, og må på sett og vis mote meg opp litt. Jeg er egentlig sosial og hyggelig, og tåler et nei like godt som den neste, men er litt nervøs før jeg innleder samtaler med folk.

Hvor normalt er egentlig dette? Er jeg egentlig ei lita skrulle uten å være klar over det, eller er det ganske gjengs dette tankesettet mitt?

 

Anonymous poster hash: 26b6a...b96

[Anonym bruker]

Vi pleier stort sett å avtale via sms. "Kan Thea være med Trine hjem i morgen?".

Det har vi gjort fra første stund. Og gjelder alle.

 

Anonymous poster hash: 19ffa...aa5

[Anonym bruker]

Her går det også på sms. Helt enkle spørsmål ☺

 

Anonymous poster hash: 07c7e...7ce

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så sosial av meg, så jeg spør alltid på SMS. Spør en gang i uka, siden sønnen min har med en hjem en gang i uka. Han går på skole og går hjem selv, så jeg henter han ikke og møter ikke personene face to face. Foretrekker SMS fremfor å ringe.

Men i 1. Klasse hentet jeg han, så da avtalte vi i garderoben: hei, hvordan går det? Xxx lurer på om XX vil bli med oss hjem i dag? Ble enten ja det passer, eller nei det passer ikke, men passer det imorgen/på onsdag? Ikke verre enn det

 

 

Anonymous poster hash: 12507...44f

[Anonym bruker]

Jeg er lik hvis det er noen trøst☺️ Er ikke redd for å få et nei, men jeg er litt redd for at andre skal syns det er rart at jeg inviterer de fordi de aldri hadde tenkt tanken å invitere meg på noe (hvis du forstår...) Men når det gjelder ungene er det stort sett ikke noe problem, jeg vet jo at de ønsker å besøke ungene mine. Verre hvis jeg inviterer til meg selv..

 

Hvis jeg ikke kjenner foreldre så godt sender jeg også en enkel sms. I Bhg har vi noen ganger avtalt ved henting/levering.

 

Lykke til😊

 

Anonymous poster hash: 1f7eb...b9a

[Anonym bruker]

Du kan godt sende sms. Vi har også fått lappen på plassen - har xxl lyst til å være med xxl hjem dato klokkeslett + tlf.

Så prater man litt ved henting istedet!

Går så fint så! Bare spør, jentene kommer til å bli glade!

 

Anonymous poster hash: 6e36b...857