Vi som tror barnet vårt er verdens navle

[Anonym bruker]

...og attpåtil er min lille pode gjort av skjørt glass!

 

- hvem gir en pose Minde sjokolade til en seksåring som har bursdag, skjønner de ikke at det er en kjip gave?

- kan jeg ta barnet med til noen som har katt, hva om det viser seg at han er allergisk mot katter?

- besteforeldrene drikker vin når barna sover over, kan jeg nekte dem det?

- fins det folk som virkelig ikke tar med bilbarnestol til 6-7-åringen for å sitte i flybussen når de drar til Syden?

- kan jeg vente at større barn er stille utendørs når de ser en barnevogn på gata?

- hvordan sikrer jeg barnet mitt i toget når der ikke er sikkerhetsbelter?

- dagmamma røyker i en annen ende av hagen når barnet mitt sover middag, kan jeg be henne slutte?

- hvor gamle må barna være for å få lov å sitte i en parkert bil alene mens jeg kjøper en liter melk?

 

Anonymous poster hash: 7005a...dc9

[Anonym bruker]

Beklager for å måtte si det, men du må roe ned. Ut i fra det du skriver virker du til å være e smule nevrotisk . Forstår at sikkerheten og tryggheten for ditt barn er viktig, men det er slik oppførsel som dette som er med på å skape problemer i form av for eksempel psykisk sykdom, nervøsitet , stress osv hos barn.. Ro ned, fokuser på aller viktigeste, alt kan ikke kontrolleres

Anonymous poster hash: 9c92a...375

[Anonym bruker]

 

Beklager for å måtte si det, men du må roe ned. Ut i fra det du skriver virker du til å være e smule nevrotisk . Forstår at sikkerheten og tryggheten for ditt barn er viktig, men det er slik oppførsel som dette som er med på å skape problemer i form av for eksempel psykisk sykdom, nervøsitet , stress osv hos barn.. Ro ned, fokuser på aller viktigeste, alt kan ikke kontrolleres

 

Anonymous poster hash: 9c92a...375

Alle disse er sakset fra tråder her på forum. (Ingen av trådene var mine.)

 

Anonymous poster hash: 7005a...dc9

[Anonym bruker]

 

Beklager for å måtte si det, men du må roe ned. Ut i fra det du skriver virker du til å være e smule nevrotisk . Forstår at sikkerheten og tryggheten for ditt barn er viktig, men det er slik oppførsel som dette som er med på å skape problemer i form av for eksempel psykisk sykdom, nervøsitet , stress osv hos barn.. Ro ned, fokuser på aller viktigeste, alt kan ikke kontrolleres

 

Anonymous poster hash: 9c92a...375

 

Regner med hi er ironisk

 

Anonymous poster hash: 0f8db...7ac

[Anonym bruker]

Hehe... Det var litt av en liste, men dessverre - noen er nesten der. Det er vel omtrent bare hjelm og innpakking i bobleplast før man skal ut og leke som mangler.

 

Anonymous poster hash: 4d78c...6aa

[Anonym bruker]

...og attpåtil er min lille pode gjort av skjørt glass!

- hvem gir en pose Minde sjokolade til en seksåring som har bursdag, skjønner de ikke at det er en kjip gave?

- kan jeg ta barnet med til noen som har katt, hva om det viser seg at han er allergisk mot katter?

- besteforeldrene drikker vin når barna sover over, kan jeg nekte dem det?

- fins det folk som virkelig ikke tar med bilbarnestol til 6-7-åringen for å sitte i flybussen når de drar til Syden?

- kan jeg vente at større barn er stille utendørs når de ser en barnevogn på gata?

- hvordan sikrer jeg barnet mitt i toget når der ikke er sikkerhetsbelter?

- dagmamma røyker i en annen ende av hagen når barnet mitt sover middag, kan jeg be henne slutte?

- hvor gamle må barna være for å få lov å sitte i en parkert bil alene mens jeg kjøper en liter melk? Anonymous poster hash: 7005a...dc9

Vel...for deg ser det ut som at dib er verdens navle....

 

Anonymous poster hash: fbed8...5c9

[Anonym bruker]

😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂😂

Fantastisk! Så enig så enig...😂😂😂

 

 

Min gutt er for meg den mest hærlige, nydelige og snilleste gutten på jord!!!😍

 

Heldigvis er ingen av disse trådene mine, og ikke vurdert å lage engang.

Jeg tenker sikkerhet, men kan ikke være hysterisk heller..

 

Enig at enkelte gjør livet vanskelig. Men tror ikke så mange klarer å akseptere det..

 

Her ville en pose sjokolade vært en veldig bra gave. Gutten ville jublet og smilt fra øre til øre.

 

Åhhhhh, hvor jeg elsker han😍😍😍😍😍

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fc230...761

[Anonym bruker]

 

Regner med hi er ironisk

 

Anonymous poster hash: 0f8db...7ac

Vet du - det tror jeg faktisk dette svaret var ogå. ..

 

Anonymous poster hash: d2868...77f

[Anonym bruker]

...og attpåtil er min lille pode gjort av skjørt glass!

- hvem gir en pose Minde sjokolade til en seksåring som har bursdag, skjønner de ikke at det er en kjip gave?

- kan jeg ta barnet med til noen som har katt, hva om det viser seg at han er allergisk mot katter?

- besteforeldrene drikker vin når barna sover over, kan jeg nekte dem det?

- fins det folk som virkelig ikke tar med bilbarnestol til 6-7-åringen for å sitte i flybussen når de drar til Syden?

- kan jeg vente at større barn er stille utendørs når de ser en barnevogn på gata?

- hvordan sikrer jeg barnet mitt i toget når der ikke er sikkerhetsbelter?

- dagmamma røyker i en annen ende av hagen når barnet mitt sover middag, kan jeg be henne slutte?

- hvor gamle må barna være for å få lov å sitte i en parkert bil alene mens jeg kjøper en liter melk? Anonymous poster hash: 7005a...dc9

ikke rart barnet blir lett å knuse når det skal skjermes mot alt. Ja, jeg vet at dette er andres innlegg.

 

Anonymous poster hash: f3a61...87a

[Anonym bruker]

Hadde det vært samme person som engstet seg for alt det ville det vært noe annet.

 

Vi har alle et eller flere såre punkt som gjør at vi er engstelig for forskjellige ting. Noen er engstelig for sykdom (særlig hvis det er arvelige sykdommer i familien), noen er engstelig for mobbing, pedofile. Noen for utvikling...

 

Hvis du mener at du er så usårbar og uovertruffen at du ikke har noen irrasjonelle frykter, så synes jeg faktisk synd på barna dine. Sjansen for at du vil bagatellisere deres irrasjonelle redsler er stor.

 

Også er det noe med raushet for andre. Nybakte mødre er selvsagt mer engstelige for at noe skal skje deres skjøre baby.

 

Føler du deg bedre ved å fortelle at andre er hysteriske? Jobb med din egen selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 4c014...efc

[Anonym bruker]

Hadde det vært samme person som engstet seg for alt det ville det vært noe annet.

 

Vi har alle et eller flere såre punkt som gjør at vi er engstelig for forskjellige ting. Noen er engstelig for sykdom (særlig hvis det er arvelige sykdommer i familien), noen er engstelig for mobbing, pedofile. Noen for utvikling...

 

Hvis du mener at du er så usårbar og uovertruffen at du ikke har noen irrasjonelle frykter, så synes jeg faktisk synd på barna dine. Sjansen for at du vil bagatellisere deres irrasjonelle redsler er stor.

 

Også er det noe med raushet for andre. Nybakte mødre er selvsagt mer engstelige for at noe skal skje deres skjøre baby.

 

Føler du deg bedre ved å fortelle at andre er hysteriske? Jobb med din egen selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 4c014...efc

 

Enig i dette. Jeg har blitt kaldt hysterisk i noen tråder og uansvarlig i andre, så det er tydelig av vi har hver våre bekymringer.

 

Anonymous poster hash: 49aa2...d83

[Anonym bruker]

 

Enig i dette. Jeg har blitt kaldt hysterisk i noen tråder og uansvarlig i andre, så det er tydelig av vi har hver våre bekymringer.

 

Anonymous poster hash: 49aa2...d83

 

 

kalt*

 

Anonymous poster hash: 49aa2...d83

[Anonym bruker]

Jeg synes det skal være god takhøyde her inne for å spørre om ting man bekymrer seg for. Å svare frekt og nedlatende synes jeg er verre enn å stille spørsmål om ting andre synes er innlysende bagateller. Kanskje er det nettopp på grunn av at dette er et anonymforum man tør å spørre om ting man ikke vil spørre vennene sine om? Ingen grunn til å gjøre narr. Få av oss er perfekte.

 

Anonymous poster hash: 07ede...2bf

[Anonym bruker]

Alle punktene unntatt det nederste synes jeg virker litt hysterisk. Jeg hadde ikke reagert på de tingene. Men det å sitte alene i bil er noe som kan diskuteres, jeg mener iallefall at når ungene er store nok til å komme seg ut og finne mamma(uten å bli med ukjente hjem ved tilbud) er de store nok til å sitte alene i bil. Og modenheten må enhver forelder vurdere på sitt barn. Kan vel være alt fra 5-10 år.

Anonymous poster hash: 94c68...c5d

[Anonym bruker]

Om ikke barnet mitt er verdens navle, så er det i alle fall min navle

Foreldre har alle sitt, noen mer hysterisk enn andre. Noe mer opptatt av sære ting en andre. Felles for alle, er at de prøver å gjøre livet til barnet trygt og godt. Det er en påkjenning og være foreldre til tider, man får en bylt i armene, man blir så inni hampen forelsket, så forelsket man trodde det aldri gikk an å bli, og så sitter man der da... Hva er rett og hva er galt? Hvordan få de sterke og trygge? Hvordan passe godt på de samtidig som man ikke skal passe FOR godt på? Hvordan, hvordan?

Ikke så lett. Fellesnevner for de fleste er at de vil barnet det beste, så jeg synes ikke man har lov til å dømme. De som ikke er så bekymret anlagt har det en smule lettere enn de som er redd for alt, så... om man er en sterk person uten alt for mange bekymringer, hvorfor kritisere de som ikke er så "tøffe"? Fortjener de hets? De som allerede er usikre? Nei.

 

Anonymous poster hash: 76124...ab6

[Anonym bruker]

Ja helt enig.

Og overbeskyttende foreldre skaper sarte barn.

 

Vet at i kunstnerborettslaget Trolltun på Bøler i Oslo- har det vært store utskiftninger av beboerne de siste årene. Mange småbarnsforeldre har flyttet inn.

Dette er et borettslag med atelierboliger og noen har også uteområder som skal brukes til f.eks hugging av stein og skulptur.

Og det første barnefamiliene gjør er å foreslå at disse gjøres om til lekeplass.

Da tenker jeg at de får bosette seg på et annet sted.

Anonymous poster hash: d48d1...345

[Anonym bruker]

 

Alle punktene unntatt det nederste synes jeg virker litt hysterisk. Jeg hadde ikke reagert på de tingene. Men det å sitte alene i bil er noe som kan diskuteres, jeg mener iallefall at når ungene er store nok til å komme seg ut og finne mamma(uten å bli med ukjente hjem ved tilbud) er de store nok til å sitte alene i bil. Og modenheten må enhver forelder vurdere på sitt barn. Kan vel være alt fra 5-10 år.

 

Anonymous poster hash: 94c68...c5d

Tiåringen går alene til skolen, men er i livsfare i en parkert bil...? Kan følge med fremmede hjem? Halllllllooooooo...,

 

 

Anonymous poster hash: 7005a...dc9

[Anonym bruker]

Om ikke barnet mitt er verdens navle, så er det i alle fall min navle

Foreldre har alle sitt, noen mer hysterisk enn andre. Noe mer opptatt av sære ting en andre. Felles for alle, er at de prøver å gjøre livet til barnet trygt og godt. Det er en påkjenning og være foreldre til tider, man får en bylt i armene, man blir så inni hampen forelsket, så forelsket man trodde det aldri gikk an å bli, og så sitter man der da... Hva er rett og hva er galt? Hvordan få de sterke og trygge? Hvordan passe godt på de samtidig som man ikke skal passe FOR godt på? Hvordan, hvordan?

Ikke så lett. Fellesnevner for de fleste er at de vil barnet det beste, så jeg synes ikke man har lov til å dømme. De som ikke er så bekymret anlagt har det en smule lettere enn de som er redd for alt, så... om man er en sterk person uten alt for mange bekymringer, hvorfor kritisere de som ikke er så "tøffe"? Fortjener de hets? De som allerede er usikre? Nei.

 

Anonymous poster hash: 76124...ab6

Ingen er uenige i at alle ønsker det beste. Spørsmålet er bare: ser du barndommen som en tid der ditt barn kan forberede seg på voksenlivet - eller ikke?

 

For hvis "trygghet" er synonymt med "kompetanse" (kompetente barn er trygge) så har vi samme mål. Men hvis "trygghet" er synonymt med "beskyttet", så tror jeg barnet ditt får det virkelige livet midt i fleisen en vakker dag.

 

Og da er det mye verre å aldri ha fått lov til å bli kompetent.

 

Anonymous poster hash: 7005a...dc9