Mannen har sagt noe som ødelegger hele mitt syn på han og oss som par.

[Anonym bruker]

Vi hadde det så bra. Så kommer det stygge gloser og så urettferdige ting ut av munnen hans i en krangel. Nå klarer jeg ikke komme over det eller leve slik vi gjorde. Klarer ikke være glad eller være fysisk med han. Tingene han sa tærer på min selvtillit da han angrep meg og min personlighet. Blir så lei meg for vi hadde det så fint. Plutselig kom ting opp som faktisk ikke kan glemmes. Hva gjør jeg nå? Kan ikke gå å vær lei meg, skuffet og sint hver dag.

 

Anonymous poster hash: 6c8c9...e8d

[Anonym bruker]

Er det du som er høygravid og har skrevet flere tråder her inne?

 

Hvis du er det - vær så snill å kontakte krisesenteret!

 

 

Hvis du ikke er den fra de andre trådene så vil jeg tro at dere kanskje trenger parterapi for å bli bedre på å kommunisere med hverandre. Bestill en time til familievernkontoret eller en privat parterapeut

Anonymous poster hash: 17812...62e

[Anonym bruker]

 

Er det du som er høygravid og har skrevet flere tråder her inne?

 

Hvis du er det - vær så snill å kontakte krisesenteret!

 

 

Hvis du ikke er den fra de andre trådene så vil jeg tro at dere kanskje trenger parterapi for å bli bedre på å kommunisere med hverandre. Bestill en time til familievernkontoret eller en privat parterapeut

 

Anonymous poster hash: 17812...62e

Nei, jeg er ikke gravid 😊 Ja tror kanskje vi trenger noen form for terapi... Kjenner jeg mannen rett vil han ikke bli med på slikt "tull"... Kan være tankene forsvinner med tiden, men dette såret dypt. Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6c8c9...e8d

[Anonym bruker]

Hva sa han? Kritikk på utseendet,personlighet?

 

Anonymous poster hash: 605df...f54

[Anonym bruker]

Hvis han er stygg i munnen og skjeller deg ut på fæle måter kan det bety to ting:

 

1) han er full av forakt og respekterer deg ikke. Deal breaker.

2) han er lite flink med ord og griper til bannskap eller utskjelling når han føler seg presset, avmektig eller fastlåst. Kan kureres, men han trenger å jobbe med det.

 

Du får si til ham i rene ord at du ikke kan føle respekt eller kjærlighet overfor en person som ikke greier å være høflig mot sin egen kone; og at han får ta timer i sinnemestring hvis han vil beholde deg. Dere trenger ikke parterapi, du er jo ikke del av problemet her.

 

Anonymous poster hash: 26cd3...53b

[Anonym bruker]

Hvis han er stygg i munnen og skjeller deg ut på fæle måter kan det bety to ting:

 

1) han er full av forakt og respekterer deg ikke. Deal breaker.

2) han er lite flink med ord og griper til bannskap eller utskjelling når han føler seg presset, avmektig eller fastlåst. Kan kureres, men han trenger å jobbe med det.

 

Du får si til ham i rene ord at du ikke kan føle respekt eller kjærlighet overfor en person som ikke greier å være høflig mot sin egen kone; og at han får ta timer i sinnemestring hvis han vil beholde deg. Dere trenger ikke parterapi, du er jo ikke del av problemet her.

 

Anonymous poster hash: 26cd3...53b

 

Jeg er enig med deg i det meste du skriver, men ikke det med at de ikke trenger parterapi. Når Hi har fått en så stor aversjon mot mannen skal det mye til for å finne tilbake til hverandre. Å finne tilbake til en mann som er dårlig på å kommunisere uten hjelp, det har jeg lite tro på når det har gått så langt.

 

Det er ikke bare mannen som må endre seg, de som et par må også endre seg, finne sammen igjen.

 

 

Hi, du sier at mannen trolig ikke vil være med på slikt "tull". Da forteller du ham om at det ikke er noe valg om han vil beholde familien sin, at du ikke aksepterer å bli behandlet slik som han behandler deg, og enten får dere hjelp for det, eller så bør du vurdere å avslutte. Å leve i forhold med en partner som sårer en og bryter en ned, det trenger ingen.

Om det var en engangshendelse, da kan det jobbes med, skjer det ofte er det ikke noe du må leve med - i hvert fall ikke hvis han ikke er villig til å få hjelp og til å endre seg.

Still krav til ham!

 

Anonymous poster hash: 17812...62e

[Anonym bruker]

Skjønner deg meget godt, jeg hadde det slikt i to år. Mannen min begynte ganske tidlig i forholdet å si stygge ting til meg, kalle meg ting, angripe meg verbalt, og hadde generelt dårlig for å kommunisere på en normal og ikke-ødeleggende måte. Jeg feide det under teppet, for jeg visste at han elsket meg. Han var en supergod mann ellers. Men ordene som kom ut av munnen hans under en krangel, begynte sakte men sikkert å tære på meg...

 

Tislutt, etter ca 1 år, der han under hver krangel hadde angrepet personligheten min, meg som person og mor, begynte jeg å ta tilbake; sa stygge ting til han også. Jeg er ikke slik engang. Etter 3 år med denne personen, var jeg ganske langt nede psykisk, og jeg følte en bitterhet mot han som var skadelig. Jeg forlot han, og har nå funnet meg en mann som er HIMMELEN når vi diskuterer/krangler, og først NÅ ser jeg hvor stygt det min eks sa egentlig var, og jeg finner meg ikke i at noen fremtidig kjæreste krysser den grensa en eneste gang!

Anonymous poster hash: adc83...dc8