vil straffe samboer, men straffer jo bare barna... :(

[Anonym bruker]

Jeg er så lei. Så ubeskrivelig lei. Jegvhar forklart, grått, skrevet lister, truet med å flytte ut... Han skjerfer seg i en svært begrenset periode så er det tilbake der det var.

 

3-barnsfar som aldri bidrar i hjemmet. Har aldri laget middag, aldri byttet sengetøy, aldri vasket klær. Og for dere som MÅ forsvare alle mannfolk, han bytter ikke dekk, pusser opp osv... Dette gjør jeg eller han når han glinter til. Jeg klipper gresset, hekken, vasker biler osv.

 

Jeg sa til han sist at neste gang drar jeg bare. Han har fått to strenge advarsler/trusler om å dra, så for at det ikke skal bli tomme trusler har jeg sagt at dette sier jeg ikke igjen, jeg bare flytter uten forvarsel.

 

Men jeg vet hvor såret ungene blir om vi går fra hverandre. Spesielt siden vi aldri krangler, vi koser oss på ferier sammen, på fottuer i helgene, vi ler sammen osv.

 

Det eneste problemet er at om jeg ikke flytter eller han ikke begynner å avlaste meg/bidra hjemme (eier 50/50, beghe jobber 100% dagtid, felles barn) så ender jeg heller livet mitt !!! Så lei er jeg.. (Overdriver nå, ville aldri forlatt barna mine). Men jeg er så lei at jeg nesten spyr av livet...

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

Har dere prøvd fvk? Hva med vaskehjelp?

 

Jeg skjønner godt at du ikke orker å leve med en mann som ikke bidrar til at noe av hverdagen går opp med husarbeid, og ting som må gjøres.. Du får jo dobbelt opp med arbeid. Når han viser så liten vilje til å hjelpe til, så erkanskej det å flytte det eneste du kan gjøre.

 

Hvor gamle er barna? Selv om dere går fra hverandre, så kan dere jo fortsatt dra på ferier sammen, og prøve å få til et samarbeid, det ene utelukker ikke det andre. Kanskje han til og med får opp øyene sine.

Anonymous poster hash: 6a3a3...248

[Anonym bruker]

Kinkig... Hva med å være ærlig og si du ønsker separasjon for å se om husholdningen fungerer bedre uten han. Barna også kan kanskje få den forklaringen

 

Anonymous poster hash: b3bd3...5bf

[Anonym bruker]

Sett opp et budsjett, begge har igjen en viss sum til egne lommepenger og mannen må bruke sine lommepenger på vaskehjelp minst en gang i uken.

 

Mannen min kjøper seg fri fra husarbeid på denne måten og det er helt ok for meg, han betaler vaskehjelpen med egne penger for alt fra skifte på senger til å vaske vinduer. Han betaler vår eldste sønn på 15 år for å vaske bil, klippe gress osv så han får litt ekstra lommepenger (dere kan jo betale en naboungdom, en ungdom i familien e.l. om dere ikke har så store barn selv enda).

 

Nesten alt han tjener går til familien og han har knapt med lommpenger igjen selv, men det synes han er helt greit

 

Men han er jo bevisst sitt ansvar da, i motsetning til din mann som bare lar være å gjøre det. Mannen min vet at han også har et ansvar på hjemmebane og tar ansvaret ved å betale noen andre for å gjøre det.. Han tar også alt av kjøring og henting på fritidsaktiviteter, så jeg slipper tenke på det om ettermiddagene.

Anonymous poster hash: 7976b...cd3

[LillePunk]

Har dere forsøkt terapi? Ville prøvd det som siste utvei. Og er det såpass ille som du forklarer, så er det mulig du ville fått det bedre alene. Om ikke resten av ham veier opp for det han ikke gjør.

[Anonym bruker]

Har det veldig likt deg HI. Han er litt mer behjelpelig utendørs. Bl.a klipper gress og måker snø. Men det er jo bare en brøkdel av alt som trengs å gjøres i en husholdning.

 

Jeg vil ikke gå fra ham, fordi jeg elsker ham og vil at vi skal være en familie sammen. Men jeg sliter meg ut. Ikke bare med det som skal gjøres, men alt som skal huskes på og følges opp.

 

Vi har vært på fvk. Det ble mye bedre etterpå... Men etter en tid havnet vi tilbake der vi var. Vurderer å hyre inn vaskehjelp, men egentlig har vi ikke råd.

 

Kjenner at jeg nærmest hater livet mitt. Begynner å få midtlivskrise i en alder av 33. Kjenner at jeg nesten ikke føler livet er verd å leve, men må være her for å ta vare på barna.

 

Anonymous poster hash: 17060...101

[Anonym bruker]

Jeg er så lei. Så ubeskrivelig lei. Jegvhar forklart, grått, skrevet lister, truet med å flytte ut... Han skjerfer seg i en svært begrenset periode så er det tilbake der det var.

 

3-barnsfar som aldri bidrar i hjemmet. Har aldri laget middag, aldri byttet sengetøy, aldri vasket klær. Og for dere som MÅ forsvare alle mannfolk, han bytter ikke dekk, pusser opp osv... Dette gjør jeg eller han når han glinter til. Jeg klipper gresset, hekken, vasker biler osv.

 

Jeg sa til han sist at neste gang drar jeg bare. Han har fått to strenge advarsler/trusler om å dra, så for at det ikke skal bli tomme trusler har jeg sagt at dette sier jeg ikke igjen, jeg bare flytter uten forvarsel.

 

Men jeg vet hvor såret ungene blir om vi går fra hverandre. Spesielt siden vi aldri krangler, vi koser oss på ferier sammen, på fottuer i helgene, vi ler sammen osv.

 

Det eneste problemet er at om jeg ikke flytter eller han ikke begynner å avlaste meg/bidra hjemme (eier 50/50, beghe jobber 100% dagtid, felles barn) så ender jeg heller livet mitt !!! Så lei er jeg.. (Overdriver nå, ville aldri forlatt barna mine). Men jeg er så lei at jeg nesten spyr av livet...

 

Anonymous poster hash: 68911...801

 

Hvor gammel er ungene da? Kan de hjelpe til (for litt lommepenger?). Hadde for eksempel bestilt Adams matkasse, og kun lagd middag til meg selv og barna. Vasket mine og barna sine klær. Han må jo gå drittlei når han ikke har rene boksere og sokker igjen??

 Dekkskifte gjør ikke vi selv, det lar vi de "proffe" ta for 300 kr, det kan jo du også? Lei inn vaskehjelp og la han betale fakturaen.. Et tips: Ser privatpersoner legger ut småjobber på finn, der de byr en viss sum for å la huset bli rengjort annenhver uke for eksempel, med rundvask og sengeskift. Kanskje noe for deg? 

 

Anonymous poster hash: 041a7...72e

[Anonym bruker]

 

Har dere prøvd fvk? Hva med vaskehjelp?

 

Jeg skjønner godt at du ikke orker å leve med en mann som ikke bidrar til at noe av hverdagen går opp med husarbeid, og ting som må gjøres.. Du får jo dobbelt opp med arbeid. Når han viser så liten vilje til å hjelpe til, så erkanskej det å flytte det eneste du kan gjøre.

 

Hvor gamle er barna? Selv om dere går fra hverandre, så kan dere jo fortsatt dra på ferier sammen, og prøve å få til et samarbeid, det ene utelukker ikke det andre. Kanskje han til og med får opp øyene sine.

 

Anonymous poster hash: 6a3a3...248

Verken fvk eller vaskehjelp. Føler ikke vaskehjelp er løsningen da det ikke hjelper meg når en av ungene spyr 3 ganger en natt, tisseuhell i senga, vaske truser og bukser pga bleieslutt og noen uhell, lage middag, dekke på bordet, rydde etter middagen, handle mat, vaske når ungene søler. Å vaske huset iblant er bare en brøkdel av det som gjøres hver dag... Så vaskehjelp letter ikke min hverdag på den måten.

Fvk skal jeg definitivt kontakte.

Barna er 6 mnd, 3 år og 4,5 år.

 

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

Kinkig... Hva med å være ærlig og si du ønsker separasjon for å se om husholdningen fungerer bedre uten han. Barna også kan kanskje få den forklaringen

 

Anonymous poster hash: b3bd3...5bf

Det fungerer mye bedre uten han, jeg er et annet menneskensom "alenemor" så derfor er det nok lurt å bli det på ordentlig. Når han er borte og jeg slipper hans rot og irritere meg over han, så er dagene noe helt annet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt terapi? Ville prøvd det som siste utvei. Og er det såpass ille som du forklarer, så er det mulig du ville fått det bedre alene. Om ikke resten av ham veier opp for det han ikke gjør.

På en måte veier det opp, men på en måte ikke... Vi ler mye. Vi finner på mye med ungene. Men samtidig er jeg lei og mye sur. Vi har forresten en enkel og rolig baby, så jeg vet at det ikke er grunnen. Er ikke sliten pga nattevåk osv... Dette har vært et problem lenge.

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

Har det veldig likt deg HI. Han er litt mer behjelpelig utendørs. Bl.a klipper gress og måker snø. Men det er jo bare en brøkdel av alt som trengs å gjøres i en husholdning.

 

Jeg vil ikke gå fra ham, fordi jeg elsker ham og vil at vi skal være en familie sammen. Men jeg sliter meg ut. Ikke bare med det som skal gjøres, men alt som skal huskes på og følges opp.

 

Vi har vært på fvk. Det ble mye bedre etterpå... Men etter en tid havnet vi tilbake der vi var. Vurderer å hyre inn vaskehjelp, men egentlig har vi ikke råd.

 

Kjenner at jeg nærmest hater livet mitt. Begynner å få midtlivskrise i en alder av 33. Kjenner at jeg nesten ikke føler livet er verd å leve, men må være her for å ta vare på barna.

 

Anonymous poster hash: 17060...101

❤

Trist å høre at andre har det sånn som meg. De tankene er så fæle.

 

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

 

Hvor gammel er ungene da? Kan de hjelpe til (for litt lommepenger?). Hadde for eksempel bestilt Adams matkasse, og kun lagd middag til meg selv og barna. Vasket mine og barna sine klær. Han må jo gå drittlei når han ikke har rene boksere og sokker igjen??

Dekkskifte gjør ikke vi selv, det lar vi de "proffe" ta for 300 kr, det kan jo du også? Lei inn vaskehjelp og la han betale fakturaen.. Et tips: Ser privatpersoner legger ut småjobber på finn, der de byr en viss sum for å la huset bli rengjort annenhver uke for eksempel, med rundvask og sengeskift. Kanskje noe for deg?

 

Anonymous poster hash: 041a7...72e

Takk for tips Ungene er for små. Eldste er 4,5 år. De setter jo inn i oppvaskmaskina ol.

Kanskje noe for meg ja, skal sjekke ut hva det er

 

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

Barna deres er såpass små at det i seg selv er mer enn nok, om du ikke skal ha alt ansvar. Ansett vaskehjelp, uansett om du mener husvasken bare utgjør en brøkdel, så vil det faktisk hjelpe på det store bildet. Dekkskift setter dere bort, få en nabogutt til å klippe gresset. Her må du se løsninger og være villig til å slippe litt kontroll. Da vil det ikke føles så ille å vaske spy, når du slipper en del av resten. Bestill time på fvk.

Anonymous poster hash: 67805...941

[Anonym bruker]

Lag bare mat til deg og ungene, ikke vask klærne hans osv, en liten streik kan kanskje fungere

 

Anonymous poster hash: 1a15d...cf4

[Anonym bruker]

Hvordan klarer du å ha det greit med en mann som behandler deg som dritt og ser på at du sliter deg ut mens han ... ja, hva gjør han egentlig? Sitter på ræva? Spiller? Hva gjør han helt konkret når du lager mat eller når han er ferdig med å spise?

 

Her i huset hadde det a) blitt null nada sex (kanskje like mye straff for deg også, men pytt pytt) jeg hadde sagt ifra hver eneste gang c) sluttet å gjøre ting for ham, les ingen rene klær, ingen mat, ikke handler inn mat en gang, ikke bensin i han bil med mindre han fyller selv d) the silent treatment ellers.

 

Tror egentlig jeg hadde flyttet med barna, det du beskriver er ikke et samliv.

Anonymous poster hash: 8a7fd...2c2

[Anonym bruker]

Du ber om et "møte" med ham. Spør ham om hva han tenker om oppgaver og oppgavefordeling. Så må dere sette opp en "hovedgreie" mht oppgaver (f.eks. at du har klesvask og han husvask, du matlaging han rydding og vasking etter mat og i løpet av dagen osv).

 

OG så vet jeg en del kjører "hver annen gang" når det gjelder syke barn osv. Det tenker jeg er litt i overkant, for det passer vel ikke alltid like bra, men kanskje det fungerer når det er sånn som det er hjemme hos dere.

Anonymous poster hash: b082a...fa8

[Anonym bruker]

Jeg blir så oppgitt over slike tråder, det er så mange av dem. Og det som går igjen er at mannen ikke gjør noe som helst, ikke skjerper seg, ikke bidrar. Og likevel så elsker kvinnene mannen og vil ikke forlate ham.

 

Det jeg ikke forstår er hvor kjærligheten er i disse forholdene? For meg er det ikke kjærlighet når man vleger å utnytte partneren, behandle henne som en tjener, drite i at hun sliter seg ut for å holde sammen en familie han driter i. At hun blir utslitt, risikerer å bli utbrent, slite både fysisk og psykisk, det driter disse mennene fullstendig i!

Så hvor er den kjærligheten det så ofte sankkes om??

 

Jeg tror altfor mange kvinner fortsetter i disse forholdene fordi de nekter å innse at mennene ikke er de de trodde de var da de ble sammen. Og fordi det er lettere å fortsette å leve i håpet enn å gjøre noe med det - selv om man risikerer å bli ødelagt underveis selv.

 

I slike forhold mener jeg at kjærligheten er veldig ensidig, og den som ev. er der er i stor grad bygget bare på håp og illusjoner om noe som faktisk ikke finnes lenger.

 

I tillegg virker det som om kvinnene blir nærmest "medavhengige". Ta His mann, han har fått xx antall advarsler, hun har snakket med ham mange ganger. Han fortsetter å drite i alt, gidder ikke bidra med noe som helst. Men hvorfor skulle han gjøre det? Han synes tydeligvis ikke at disse kranglene er så slitsomme. Og etter krangelen kan han stort sett bare fortsette som før, for han vet jo at det ikke får noen følger for ham å fortsette å drite i både Hi og barna. Så hvorfor skulle han endre seg når det ikke er nødvendig for ham. Hi viser ham hver eneste dag at hun ikke mener alvor med det hun sier.

 

Hun sier at dette har vært et problem mellom dem lenge. Likevel har hun valgt å få flere barn med ham, tre til nå.

Han gjør ingenting i huset, likevel fortsetter hun å lage mat til ham, vaske klærne hans, vaske det han skitner til, gjøre alt han ikke gidder. Så hver eneste dag viser Hi at hun greier alt selv, han trenger ikke gjøre noe, for det får ingen følger for ham om han lar være.

Hi har sagt han ikke får flere advarsler, at neste gang flytter hun bare. Men han vet jo at heller ikke det kommer til å skje, så heller ikke det er noen effektiv trussel. For han vet at Hi vil holde familien samlet, han vet at uansett så vil hun ikke bare flytte.

 

Jeg ville bestilt en time til fvk, Hi, og informert ham om at han bestemmer om det blir parterapi eller mekling. Så ville jeg presentert ham for en liste over ALT som må gjøres i hjemmet i løpet av en uke og når det må gjøres. Så ville jeg sagt at vi måtte dele listen og han måtte gjøre ALT på sin liste daglig og ukentlig. Hans egne klær fikk han heretter alltid ta ansvar for selv. Skulle jeg gitt ham én siste sjanse så hadde jeg stilt ultimatum, ingen slingringsmonn.

 

Husk hva du lærer barna dine, Hi - kvinner kan og skal utnyttes av menn....

Og du bruker tydeligvis så mye krefter på irritasjon og frustrasjon at du risikerer å bli en mye dårligere mor i tillegg til at du sliter deg ut.

Så hvilken nytte har du av ham?

 

Still ultimatum og gjør det nå, og ikke vik en tomme!

Anonymous poster hash: 04361...785

[Anonym bruker]

 

Jeg blir så oppgitt over slike tråder, det er så mange av dem. Og det som går igjen er at mannen ikke gjør noe som helst, ikke skjerper seg, ikke bidrar. Og likevel så elsker kvinnene mannen og vil ikke forlate ham.

 

Det jeg ikke forstår er hvor kjærligheten er i disse forholdene? For meg er det ikke kjærlighet når man vleger å utnytte partneren, behandle henne som en tjener, drite i at hun sliter seg ut for å holde sammen en familie han driter i. At hun blir utslitt, risikerer å bli utbrent, slite både fysisk og psykisk, det driter disse mennene fullstendig i!

Så hvor er den kjærligheten det så ofte sankkes om??

 

Jeg tror altfor mange kvinner fortsetter i disse forholdene fordi de nekter å innse at mennene ikke er de de trodde de var da de ble sammen. Og fordi det er lettere å fortsette å leve i håpet enn å gjøre noe med det - selv om man risikerer å bli ødelagt underveis selv.

 

I slike forhold mener jeg at kjærligheten er veldig ensidig, og den som ev. er der er i stor grad bygget bare på håp og illusjoner om noe som faktisk ikke finnes lenger.

 

I tillegg virker det som om kvinnene blir nærmest "medavhengige". Ta His mann, han har fått xx antall advarsler, hun har snakket med ham mange ganger. Han fortsetter å drite i alt, gidder ikke bidra med noe som helst. Men hvorfor skulle han gjøre det? Han synes tydeligvis ikke at disse kranglene er så slitsomme. Og etter krangelen kan han stort sett bare fortsette som før, for han vet jo at det ikke får noen følger for ham å fortsette å drite i både Hi og barna. Så hvorfor skulle han endre seg når det ikke er nødvendig for ham. Hi viser ham hver eneste dag at hun ikke mener alvor med det hun sier.

 

Hun sier at dette har vært et problem mellom dem lenge. Likevel har hun valgt å få flere barn med ham, tre til nå.

Han gjør ingenting i huset, likevel fortsetter hun å lage mat til ham, vaske klærne hans, vaske det han skitner til, gjøre alt han ikke gidder. Så hver eneste dag viser Hi at hun greier alt selv, han trenger ikke gjøre noe, for det får ingen følger for ham om han lar være.

Hi har sagt han ikke får flere advarsler, at neste gang flytter hun bare. Men han vet jo at heller ikke det kommer til å skje, så heller ikke det er noen effektiv trussel. For han vet at Hi vil holde familien samlet, han vet at uansett så vil hun ikke bare flytte.

 

Jeg ville bestilt en time til fvk, Hi, og informert ham om at han bestemmer om det blir parterapi eller mekling. Så ville jeg presentert ham for en liste over ALT som må gjøres i hjemmet i løpet av en uke og når det må gjøres. Så ville jeg sagt at vi måtte dele listen og han måtte gjøre ALT på sin liste daglig og ukentlig. Hans egne klær fikk han heretter alltid ta ansvar for selv. Skulle jeg gitt ham én siste sjanse så hadde jeg stilt ultimatum, ingen slingringsmonn.

 

Husk hva du lærer barna dine, Hi - kvinner kan og skal utnyttes av menn....

Og du bruker tydeligvis så mye krefter på irritasjon og frustrasjon at du risikerer å bli en mye dårligere mor i tillegg til at du sliter deg ut.

Så hvilken nytte har du av ham?

 

Still ultimatum og gjør det nå, og ikke vik en tomme!

 

Anonymous poster hash: 04361...785

Må lese hele svaret ditt i kveld, men fikk lest det med kjærlighet. Har null følelser for mannen. Men er redd for å splitte opp familien pga barna mine

 

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

Må lese hele svaret ditt i kveld, men fikk lest det med kjærlighet. Har null følelser for mannen. Men er redd for å splitte opp familien pga barna mine

 

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

Hvorfor det?

De merker vel ikke at han er borte en gang. Og skal han ha de på samvær er du ikke der for å stille opp. Da må han gjøre det eller får han ikke ha ungene.

 

Ungene har vel bare alt å vinne på at du går. En gladere og mer opplagt mamma som slipper ergrelsen og jobben med en diger unge.

 

Anonymous poster hash: 9c5a4...2b7

[Anonym bruker]

 

Hvorfor det?

De merker vel ikke at han er borte en gang. Og skal han ha de på samvær er du ikke der for å stille opp. Da må han gjøre det eller får han ikke ha ungene.

 

Ungene har vel bare alt å vinne på at du går. En gladere og mer opplagt mamma som slipper ergrelsen og jobben med en diger unge.

 

Anonymous poster hash: 9c5a4...2b7

Klart de vil merke at han er borte. De elsker pappaen sin og aner såklart ikke at jeg nærmest hater han pga det md husarbeid. Hvis du leser lenger opp har vi det ellers veldig bra, og ungene forguder jo såklart både meg og han.

Men enig i det du sier, de vil få en blidere mamma med mer energi om jeg stikker.

 

 

 

Anonymous poster hash: 68911...801

[Anonym bruker]

 

Sett opp et budsjett, begge har igjen en viss sum til egne lommepenger og mannen må bruke sine lommepenger på vaskehjelp minst en gang i uken.

 

Mannen min kjøper seg fri fra husarbeid på denne måten og det er helt ok for meg, han betaler vaskehjelpen med egne penger for alt fra skifte på senger til å vaske vinduer. Han betaler vår eldste sønn på 15 år for å vaske bil, klippe gress osv så han får litt ekstra lommepenger (dere kan jo betale en naboungdom, en ungdom i familien e.l. om dere ikke har så store barn selv enda).

 

Nesten alt han tjener går til familien og han har knapt med lommpenger igjen selv, men det synes han er helt greit

 

Men han er jo bevisst sitt ansvar da, i motsetning til din mann som bare lar være å gjøre det. Mannen min vet at han også har et ansvar på hjemmebane og tar ansvaret ved å betale noen andre for å gjøre det.. Han tar også alt av kjøring og henting på fritidsaktiviteter, så jeg slipper tenke på det om ettermiddagene.

 

Anonymous poster hash: 7976b...cd3

Høres ufattelig rart ut når voksne mennesker snakker om lommepenger 😂😂 i mine øyner er det slikt som barn har 😂🙊

 

 

Anonymous poster hash: 3910b...39d

[Anonym bruker]

Høres ufattelig rart ut når voksne mennesker snakker om lommepenger 😂😂 i mine øyner er det slikt som barn har 😂🙊

 

 

Anonymous poster hash: 3910b...39d

Det høres kanskje rart ut, men det fungerer veldig fint for oss. Vi har nå en periode hvor vi betaler mye på hus og biler, og er avhengig av et stramt budsjett. Her går alle penger fra lønn etc inn på en felles konto, så fordeles penger til ulike konti øremerket ulike utgifter, deriblant lommepenger til oss.

 

 

Anonymous poster hash: 62086...8b1

[Anonym bruker]

Det høres kanskje rart ut, men det fungerer veldig fint for oss. Vi har nå en periode hvor vi betaler mye på hus og biler, og er avhengig av et stramt budsjett. Her går alle penger fra lønn etc inn på en felles konto, så fordeles penger til ulike konti øremerket ulike utgifter, deriblant lommepenger til oss.

 

 

Anonymous poster hash: 62086...8b1

Ingenting er jo bedre enn det ☺️ Og mente ikke noe stygt med det, bare at det er morsomt ☺️ Men skjønner at noen trenger å ha det sånn , og det beste er jo når de klarer å se det selv , så en ikke havner i luksusfellen feks ☺️👍🏼

 

Anonymous poster hash: 3910b...39d

[Anonym bruker]

Jeg synes dette med vaskehjelp hørtes ut som en god ide. Om det ikke hjelper i alle situasjoner, er det nok en kraftig hjelp.

Min mor fortalte meg en gang at ekteskapet mellom henne og pappa var timer unna å være over da en venninne foreslo dette. I 1975. De er nå godt oppe i 70-årene og har hatt et langt og lykkelig samliv sammen fordi de fant en praktisk løsning der prinsippfasthet og riktig "strenghet" ville endt med skilsmisse.

 

Gi det en sjangse med litt hjelp utenfra og litt utradisjonell tenking nå når det er småbarnstid.

 

Anonymous poster hash: b729b...9cd

[Anonym bruker]

jeg hadde sluttet å gjøre alt for han, og vurdert situasjonen deretter. 

Ikke vask klærne hans, ikke lag middag til han, la han sove i egen seng og skifte på den selv. Kanskje det gir han et spark bak =

Anonymous poster hash: 485b1...846