Huff, jeg har begynt å tenke litt..

[Anonym bruker]

Når min datter var 3 år, så flyttet vi fra mine foreldre ( jeg bodde hjemme, da jeg ble mor veldig ung ), til en annen by for at jeg skulle gå på skole.

 

I den byen, så leide vi først ett hus. Vi hadde signert kontrakt på 3 år, men måtte flytte etter 8 mnd fordi han skulle bruke det selv. Vi fant så en ny leilighet og flyttet dit, bodde der i 2 år, men måtte flytte for huseier skulle selge. Så fant vi en annen leilighet igjen, og der bor vi nå. Men, nå er jeg ferdig etter 3 år på høyskole og vi skal flytte tilbake til hjemplassen min.

 

På hjemplassen min skal vi bo hjemme hos mine foreldre til leiligheten vi skal leie er ledig ( fra august til oktober ). Denne leiligheten skal vi leie frem til vi bygger oss hus og får en permanent boplass.

 

Min datter, som nå er 6.5 år, har gått i samme barnehage siden hun var 3 år. Hun gikk 10 mnd i barnehagen på hjemplassen min, før vi flyttet til byen. I byen gikk hun i samme barnehage til hun begynte på skole. Nå har hun fullført førsteklasse i byen, men skal begynne i 2 klasse på ny skole fordi vi flytter hjem. Og når vi nå flytter hjem, så skal vi ikke flytte mer, annen enn fra leilighet til vårt eget hus.

 

Jeg tenker, hun har hatt samme folkene rundt seg hele tiden, men er ikke dette mye flytting for ett lite barn? Vi har huset til mine foreldre, der har vi vært mye på besøk mens vi har bodd i byen, så jenta mi anser det for å være "hjemme". Tror dere jenta mi har tatt skade av dette? Hun har ikke mistet noen venner i forbindelse med flytting i samme by, men barn burde jo ha en fast plass å bo..

 

Anonymous poster hash: b8f6c...5d5

[Anonym bruker]

Det viktigste vil alltid være at omsorgspersonene er der for henne. Og det har jo du og dine foreldre vært. I tillegg har hun ikke byttet så mye barnehage. Nå blir det ett bytte med skole, men det tror jeg også hun kan takle bra.

 

Jeg ville ikke bekymret meg for dette hvis ikke jenta viser tegn på å slite med noe.

Det virker på meg som om du har greid å holde en ganske god stabilitet selv om det har vært en god del flytting

Anonymous poster hash: f54c0...7e2

[Anonym bruker]

Det er helst når det blir mye flytting som innebærer bytte av skole og barnehage som kan ende opp med og bli vanskeligt for barn. Å det har du ikke gjort.

 

Jeg har en datter på 7 år å ble selv mor i ung alder å bodde hjemme til min datter var 3 måneder så flyttet vi til en plass og bodde der til hun var 2,5 år så flyttet vi hjem til mine foreldre igjen å hun startet i ny barnehage og den barnehagen gikk hun i til hun startet på skolen. Vi flyttet to ganger men da rett i området så hun beholdt barnehagen. Vi kommer til og flytte enda en gang snart igjen men i samme område men pga vi trenger større plass en hva vi har nå og dette er noe min datter også ser frem til.

 

Så det er ikke dårlig og flytte litt ofte så lenge det ikke kommer mange andre store forandringer i tilegg, som bytting av barnehage/skole at det innebærer andre som flytter inn/ut (tenker ofte bytting av type)

Og når barna er så store som din datter kan man snakke sammen om dette med flytting og høre hva barnet tenker osv.

 

Anonymous poster hash: 5da70...9ea

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to! Ble noen kg lettere av å lese svarene deres. Jeg møtte en mann med det samme jeg flyttet til byen. Vi brukte lang tid på å lære barnet mitt han å kjenne, og etter en stund flyttet han inn til oss. Vi er sammen den dag i dag, veldig lykkelige og barnet ser på han som pappa. Hun har aldri hatt en far før han.

 

Men jeg har prøvd å gjøre det så stabilt som mulig for henne, og i byen har vi liksom bare flyttet en km bort, så ingen store forandringer og hun har ikke flyttet vekk fra noe kjent.. Så jeg hører på dere og håper hun ikke har tatt skade! En veldig lykkelig, reflektert og sunn jente

 

Anonymous poster hash: b8f6c...5d5

[Anonym bruker]

Vi og har flyttet mye. Jenta på 8 skiftet bhg etter 3 mnd da vi ikke var fornøyd med den første bhg. Deretter flyttet vi kommune da hun var 2. Ny bhg frem til hun var 4. Nok et kommunebytte og bhg-skifte. Hun gikk der frem til hun startet i skolen. Trøster med med det at hun ikke husker de første to bhg.. i tillegg måtte hun starte på en annen skole enn planlagt da pga huskjøp i nok en ny kommune.. den siste kommunen er hjemplassen vår da, så hun kjente heldigvis mange da vi flyttet hit👍 minstemann på 4 har gått i 2 bhg, men husker ikke den første. Skal begynne på samme skole som storesøster, så blir heldigvis mere stabilt for han👍

 

Anonymous poster hash: 0b6c6...b43

[Anonym bruker]

Min venninne fikk barn som 17-åring. Hun og barnefaren gjorde det slutt når barnet va under året. Hun fikk så to unger med en ny fyr, dem gifta seg riktignok, men så fant venninna mi ut at hun var lei, og fant ny fyr på internett. Flytter inn til han nye og får et barn med han. Hun har flyttet minst 10-12 ganger! Med barna på slep. Ny fyr før det er over med den forrige. Hver gang.

Barna har ikke det bra på grunn av morens flyttinger og hurtige innfall. Det elste barnet sliter psykisk enda, h*n er i starten av 20-årene. Sliter med angst og panikkanfall. De andre barna flyttes mellom fedrene og mor...

 

Ja, hun er venninna mi, men det betyr ikke at jeg er enig i hennes måte å gjøre ting på.

 

Nå er det slik til hun jeg kjenner, hi's barn trenger ikke å oppleve flyttingen likedan.

 

Anonymous poster hash: e2bd8...225

[Anonym bruker]

Når min datter var 3 år, så flyttet vi fra mine foreldre ( jeg bodde hjemme, da jeg ble mor veldig ung ), til en annen by for at jeg skulle gå på skole.

 

I den byen, så leide vi først ett hus. Vi hadde signert kontrakt på 3 år, men måtte flytte etter 8 mnd fordi han skulle bruke det selv. Vi fant så en ny leilighet og flyttet dit, bodde der i 2 år, men måtte flytte for huseier skulle selge. Så fant vi en annen leilighet igjen, og der bor vi nå. Men, nå er jeg ferdig etter 3 år på høyskole og vi skal flytte tilbake til hjemplassen min.

 

På hjemplassen min skal vi bo hjemme hos mine foreldre til leiligheten vi skal leie er ledig ( fra august til oktober ). Denne leiligheten skal vi leie frem til vi bygger oss hus og får en permanent boplass.

 

Min datter, som nå er 6.5 år, har gått i samme barnehage siden hun var 3 år. Hun gikk 10 mnd i barnehagen på hjemplassen min, før vi flyttet til byen. I byen gikk hun i samme barnehage til hun begynte på skole. Nå har hun fullført førsteklasse i byen, men skal begynne i 2 klasse på ny skole fordi vi flytter hjem. Og når vi nå flytter hjem, så skal vi ikke flytte mer, annen enn fra leilighet til vårt eget hus.

 

Jeg tenker, hun har hatt samme folkene rundt seg hele tiden, men er ikke dette mye flytting for ett lite barn? Vi har huset til mine foreldre, der har vi vært mye på besøk mens vi har bodd i byen, så jenta mi anser det for å være "hjemme". Tror dere jenta mi har tatt skade av dette? Hun har ikke mistet noen venner i forbindelse med flytting i samme by, men barn burde jo ha en fast plass å bo..

 

Anonymous poster hash: b8f6c...5d5

Har flyttet mye med mine barn, men barnehage har de byttet en gang og skole har de aldri byttet. Vi har også måtte flytte pga huseier som vil ha huset selv osv. Snakket med eldste om det, han er 12. Han sa at så lenge vi alle bor sammen (5 i familien) så gjør det ikke noe. Han er også veldig glad for at vi ikke har flyttet sånn han må bytte skole. Du har heller ikke utsatt barnet ditt for altfor mye skole og bhg bytting. Tror det går helt fint:)

 

Selvfølgelig er det beste å bo en plass, men det er ikke alltid så lett. Vi har ikke fått kjøpe hus enda fordi jeg manglet utdannelse.

 

Anonymous poster hash: 2e84c...ee8