Tankene styrer meg😥

[Anonym bruker]

Jeg har tvangstanker.Jeg har slitt med dette i mange år(sikkert 12--13 år)og det blir ikke bedre.Tankene er eks:"skrur jeg ikke på og av lyset 6 ganger så skjer noe forferdelig"...jeg vet jo innerst inne at det ikke er logisk tankegang, men klarer ikke legge det bort liksom.Jeg sjekker ledninger/ovner etc hundre ganger for dag.Det har gått så langt at jeg filmer med iphone "de skumle plassene(ovn etc)før jeg går ut for å være sikker på at ting er slått av osv....er det flere som sliter og kan fortelle litt?

 

Anonymous poster hash: 2ff9f...924

[Anonym bruker]

Du bør søke hjelp for dette, om du ikke får det allerede!

Går du til psykolog?

 

Jeg kan forresten anbefale en liten og lettlest bok som heter "Kongen anbefaler" av psykiater Ingvard Wilhelmsen. Han har en del interessante tanker rundt det med holdninger. Han jobber ved hypokonderklinikken i Bergen, var nylig på et foredrag med ham, og jeg tror du ville hatt nytte av den måten han jobber på. Kanskje du kan snakke med legen din om dette, eller sjekke hvordan det ev. er å komme dit?

 

Ellers vil jeg korrigere overskriften din Tankene dine styrer ikke deg, det er motsatt. Men det kan føles som om du styres av tankene dine. Det er bare fordi du trenger litt hjelp til å snu det rundt slik at du også kan føle at du styrer tankene dine slik at du slipper å bruke så mye energi på tvangstankene dine som du gjør nå.

 

Du kan få det bedre, kjære deg - søk hjelp om du ikke allerede har gjort det.

 

Klem i natten til deg

Anonymous poster hash: 9ce1a...a05

[Anonym bruker]

Jeg sliter ikke selv med dette, men jeg har likevel mye erfaring pga familierelasjon med en som hadde lignende plager.

Men, som vedkommende over også spør om- får du eller har du oppsøkt hjelp? Jeg vet lokale DPS (distriktspsykiatrisk sykehus) kan ha egne opphold for dem med OCD (tvangslidelse) med god effekt. Siden du er her på Dib- hvordan påvirker sykdommen din din nærmeste familie?

Vær så snill - oppsøk hjelp! Du kan få det så mye bedre!!! Det blir sikkert verre først, når du må utfordre deg selv til å bryte mønstrene dine, men det blir bedre etterhvert. Trolig både for deg og dine nærmeste!

 

Anonymous poster hash: e6beb...eea

[Anonym bruker]

Takk for svar.Jeg synes jeg klarer å skjule det godt for mannen og de rundt meg.Men jeg gruer meg alltid til å forlate huset for da må jeg ta en skikkelig kontrollrunde for å se at alt er ok.Det har vært brann her i huset når det bodde andre her og jeg er livredd det skal hende med oss!Jeg får ikke hjelp....jeg sliter alene og skammer meg så.Jeg vet jo innerst inne at hunden dør ikke hvis ikke jeg lukker at døren tre ganger, men allikevell så får jeg skyldfølelse....livredd noe skal skje min fine familie.

 

Anonymous poster hash: 2ff9f...924

[Anonym bruker]

Jeg har tvangstanker.Jeg har slitt med dette i mange år(sikkert 12--13 år)og det blir ikke bedre.Tankene er eks:"skrur jeg ikke på og av lyset 6 ganger så skjer noe forferdelig"...jeg vet jo innerst inne at det ikke er logisk tankegang, men klarer ikke legge det bort liksom.Jeg sjekker ledninger/ovner etc hundre ganger for dag.Det har gått så langt at jeg filmer med iphone "de skumle plassene(ovn etc)før jeg går ut for å være sikker på at ting er slått av osv....er det flere som sliter og kan fortelle litt?

 

Anonymous poster hash: 2ff9f...924

Har ikke noe å si som kan hjelpe, men er som deg Forfedelig slitsomt!!

 

Anonymous poster hash: dae34...640

[Anonym bruker]

Takk for svar.Jeg synes jeg klarer å skjule det godt for mannen og de rundt meg.Men jeg gruer meg alltid til å forlate huset for da må jeg ta en skikkelig kontrollrunde for å se at alt er ok.Det har vært brann her i huset når det bodde andre her og jeg er livredd det skal hende med oss!Jeg får ikke hjelp....jeg sliter alene og skammer meg så.Jeg vet jo innerst inne at hunden dør ikke hvis ikke jeg lukker at døren tre ganger, men allikevell så får jeg skyldfølelse....livredd noe skal skje min fine familie.

 

Anonymous poster hash: 2ff9f...924

 

Synes du en person som brekker et ben i en ulykke eller en person som får kreft bør skamme seg, Hi?

Eller hva med diabetes eller stoffskiftesykdom, bør de også skamme seg?

 

Det du sliter med er også en sykdom, så det er ikke noe å skamme seg over.

Du har et valg, du kan fortsette som nå, og jeg vil tro at du opplever at problemet ikke blir mindre med tiden siden du nå skriver her?

Eller du kan snakke med legen din om sykdommen din og få hjelp

 

Synes du det er vanskelig å si dette til legen din, skriv det ned og gi legen det for å lese når du kommer til ham/henne.

 

Anonymous poster hash: 9ce1a...a05

[Anonym bruker]

Takk for svar.Jeg synes jeg klarer å skjule det godt for mannen og de rundt meg.Men jeg gruer meg alltid til å forlate huset for da må jeg ta en skikkelig kontrollrunde for å se at alt er ok.Det har vært brann her i huset når det bodde andre her og jeg er livredd det skal hende med oss!Jeg får ikke hjelp....jeg sliter alene og skammer meg så.Jeg vet jo innerst inne at hunden dør ikke hvis ikke jeg lukker at døren tre ganger, men allikevell så får jeg skyldfølelse....livredd noe skal skje min fine familie.

 

Anonymous poster hash: 2ff9f...924

Jeg hadde slike tanker da jeg var barn. "Gjør jeg ikke dette, dør pappa". Jeg vokste det av meg, men er nok ikke like enkelt om det er langtkommet og i voksen alder. Øv deg på å bryte små ting. De minst "farlige". Du tenker"hunden dør hvis jeg ikke sjekker ovnen". Prøv å la være sjekke ovenen en gang. Gå litt ut av huset så lenge du bare klarer, om så rett utenfor. Gå inn igjen og se, hunden lever! Ingenting vil skje din familie eller ditt hus fordi du ikke følger de rutinene du har lagt deg. Du må jobbe med å kontrollere tankene og si høyt til seg selv at dette er bare tanker, ikke realitet!! Hvis du øver deg på små ting og jobber deg opp vil hjernen din etterhvert bli klar over at disse tingene ikke henger sammen. Det er vondt å ha det slik du har det nå. Råder deg til å snakke med mannen. Bare det kan hjelpe deg! Få det ut. Om du ikke kommer i balanse på egenhånd,ikke vær redd for å kontakte dps el.l. Kanskje gå igjennom fastlege i første omgang. Du er ikke alene om slike tanker, tro meg 😊 Lykke til

 

Anonymous poster hash: a9e5d...e14

[Anonym bruker]

Det er hjelp å få! Min mann fikk diagnosen OCD og jeg var aktivt med i behandling som gikk ut på å eksponere seg for det han er redd for. Han er i dag så og si frisk. Kan få tanker innimellom men han kontrollerer dem og har klart å jobbe igjen i 50% stilling etter flere år som 100% ufør. Målet er å kunne jobbe 100%.

Søk hjelp til psykolog. Du kan bli frisk!

 

Anonymous poster hash: a4961...b83